Personligheten er de karakteristiske måtene vi tenker, handler og føler på.

Kanskje har du noen ganger tenkt at du skulle ønske du hadde mer orden på ting. Eller kanskje kunne du tenke deg å vært mer eventyrlysten og åpen? 

Er det mulig å bestemme seg for å endre personlighetstrekk? 

Psykolog og forsker Shannon Sauer-Zavala er positiv. 

– Forskningen min bekrefter det jeg så i min egen utvikling og hos pasientene mine: Folk kan med vilje forme trekkene de trenger for å lykkes i livene de ønsker seg, 

Det skriver Sauer-Zavala, som jobber ved University of Kentucky, i en artikkel i The Conversation. Hun skriver at forskning tyder på at det er mulig å justere personligheten ved å endre hvordan man tenker og handler.

Hun viser blant annet til en studie hun har gjort av personlighetsbasert behandling for personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og en oppsummeringsstudie.

Fra surr til punklinghet

Hvordan kan vi endre hvordan vi tenker, føler og handler? 

Si at du vil bli mer pålitelig. Du kan begynne med å tenke over det positive ved å være punktelig, slik som: «å være i tide viser andre at jeg respekterer andre». Det kan føre til at du føler deg stolt når du er på plass før vennene dine til en avtale. 

Du kan begynne å praktisere punktlighet på andre områder, ved for eksempel å sette på alarmer og påminnelser. 

Det gjør at du tar opp i deg en egenskap som pålitelige personer har. Om denne måten å tenke, handle og føle på opprettholdes, kan man si at personligheten er endret, ifølge Sauer-Zavala. 

Folk blir roligere og mer omgjengelige med alderen

Kan man virkelig endre personlighet ved å bestemme seg for det? Det har ikke vitenskapen et klart svar på ennå, sier Kristin Gustavson. 

Hun er professor i helse-, utviklings- og personlighetspsykologi ved Universitetet i Oslo. 

Det som er tydelig i forskningen, er at personligheten vår gjerne endrer seg noe i løpet av livet. 

– Det man kan si generelt er at folk gjerne blir litt mindre nevrotiske og mer emosjonelt stabile i løpet av voksenlivet, sier Kristin Gustavson. 

Vi blir gjerne også mer planmessige - flinkere til å ha orden på ting, og mer omgjengelige ettersom vi blir eldre. 

Voksenlivet endrer oss

Hvorfor er det slik? Det er ikke forskere helt sikre på. 

– Noen mener det er en biologisk modning, mens andre mener at det har med roller å gjøre. Vi går inn i roller i voksenlivet i arbeid og familie som gjør at vi forandrer oss.

Noen forandrer seg mer enn andre. 

– Vi ser at det å ha et stabilt og godt parforhold og gode positive jobberfaringer henger sammen med å synke i nevrotisme, sier Gustavson. 

Det å ha det bra sammen med andre og å føle mestring gir kanskje en trygghet som gjør at man blir mer emosjonelt stabil. 

Samtidig er personligheten også nokså stabil. En ungdom som er mer ekstrovert enn gjennomsnittet, vil antagelig fortsatt være det etter 50 år, ifølge en tidligere artikkel på forskning.no. 

Har sett endringer etter hjelp med psykiske lidelser

Men kan man bestemme seg for å endre på personlighetrekk og få det til i løpet av kort tid? 

Det er gjort en del studier av folk som går i terapi som kan si noe om dette, forteller Gustavson. Deltakerne har gjerne angst eller depresjon og får hjelp med det. 

– Det man ser er at hjelpen kan bidra til nedgang i nevrotisme og en økning i ekstroversjon. 

Det å være engstelig og nedstemt er kjennetegn på høy grad av personlighetstrekket nevrotisme. 

Hvis man får hjelp med med den psykiske lidelsen, er det ikke så rart man vil score annerledes på en personlighetstest etterpå, påpeker Gustavson. 

Det man ikke vet, er hvordan personene scoret før de fikk den psykiske lidelsen. Har de egentlig endret sin personlighet, eller har de fått hjelp til å finne tilbake til sitt opprinnelige nivå? 

Noen har sider ved sin personlighet som gjør det vanskelig å fungere i hverdagen. Den kan handle om langvarige problemer i relasjoner med andre eller sterk mistenksomhet. Da kalles det en personlighetsforstyrrelse. 

– Det finnes behandling for det. Om man for eksempel har det som kalles en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, kan man få hjelp i terapi til å regulere følelser som gjør at man har det bedre og fungerer bedre sammen med andre.

Personlighet eller vaner? 

Det er også gjort studier med personer som ikke hadde en psykisk lidelse, men som gikk igjennom et opplegg hvor man gjerne øver på å endre tanker og handlinger. 

– Da ser man at det å øve seg på å tenke annerledes eller gjøre ting annerledes kan føre til endring i personlighetstrekk, sier Gustavson. 

Svakheten med studiene er at de gjerne er ganske kortvarige. Man vet ikke om endringene varer. 

Det er to spørsmål man kan stille seg, sier forskeren: 

• Er det egentlig personligheten som endres, eller er det snakk om kortvarige tilstander?
• Er det egentlig bare adferd og vaner som endres?

– Personlighet er mer enn bare hva vi gjør. Det handler også om hva vi liker, hva som motiverer oss, hva vi får energi av og hva som tapper oss for energi. 

En introvert person kan gå inn for å være mer sosial, men følelsen av at det koster energi, blir kanskje ikke endret. En person som er rotete kan øve på å bli mer ryddig, men faller kanskje lett tilbake i gammelt spor.

– Trenger begge deler 

Forskningen har altså ikke konkludert entydig med at man kan bestemme seg for å endre trekk ved sin engen personlighet, og få til en ekte endring i løpet av kort tid.  

Kanskje er det helt ok.  

– Det er ikke nødvendigvis noe mål at folk skal endre personlighetstrekk, sier Gustavson.

– Det at vi er forskjellige og har forskjellig grad av ekstroversjon, planmessighet og så videre, tenker jeg er en bra ting i samfunnet. 

– Noen tenker seg godt om, andre er litt mer spontane. Noen er ekstroverte, noen er introverte. Vi trenger begge deler.

Opptatt av samfunn og oppvekst?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på