Et funky urbant image har kanskje gjort storbyen mer populær, men undersøkelsen fra svenske Karolinska Institutet er ikke god lesning for byentusiaster. Hele 4,4 millioner personer - absolutt alle svensker mellom 25 og 64 år - ble tatt med i undersøkelsen, som delte inn i fem kategorier etter økende grad av tettbebyggelse eller urbanisering.

Personer som bodde i de mest tettbefolkede områdene hadde 68-77 prosent større risiko for å utvikle psykose og 12-20 prosent større risiko for depresjon enn personer i områder med liten bebyggelse.

Psykose er en samlebetegnelse på flere typer av sinnsforvirring, med blant annet vrangforestillinger og raske følelsesforandringer (høyt oppe/langt nede) som noen av symptomene.

Enslige menn i faresonen

Undersøkelsen samlet opplysninger om første sykehusinnleggelse for psykose og depresjon, med oppfølging de følgende tre år. Selv når andre faktorer som alder, sivilstand, utdanningsnivå og etnisk bakgrunn var tatt med i beregningen, var det en klar sammenheng mellom graden av tettbebyggelse og psykiske problemer. Særlig utsatte var enslige, lavt utdannede og menn.

Hva som er grunnen til at flere byfolk har problemer går ikke fram av undersøkelsen. Mulige årsaker kan være stressende omgivelser, mindre sosialt nettverk og liten kontakt mellom etniske grupper, spekulerer forskerne.

Skeptisk til undersøkelsen

Miljøpsykolog Oddvar Skjæveland ved Oslo-firmaet Rom Arkitekturpsykologi er skeptisk til den svenske undersøkelsen.

- Det er en nokså unyansert korrelasjonsstudie som bare fastslår overhyppighet av visse psykiske problemer i byene. Det er jo ikke kontrollert om for eksempel de med psykiske problemer flykter fra en uutholdelig tilværelse på landsbygda og inn til byen, sier han.

Skjæveland har undersøkt folk med angst i forhold til bolig. De foretrekker anonymiteten i en by, en boligblokk eller et stort bomiljø fremfor tette, små steder.

- Vi vet at psykisk sunne og robuste homofile og folk med andre avvikende verdisett stadig flytter til byen fordi det er et bedre sted å være, påpeker han.

Mest problemer i Oslo

Sjekker man statistikken i Norge viser den at psykiske plager er vanligere i Oslo enn i resten av landet. Tall fra Helse- og levekårsundersøkelsen 1998 viser at 13,5 prosent av menn i Oslo har psykiske problemer, mot 5,3 - 9,4 prosent andre steder. For kvinner er ikke forskjellen like tydelig.

Om det er flere med psykiske problemer i byen, er det ikke noe galt med det, mener Oddvar Skjæveland.

- Byen har mer toleranse for avvik og avvikere, og derfor vil det lettere både oppstå og utvikles alle typer avvik, som psykiske problemer, kriminalitet, mangfold av samlivsformer og livsstiler. Dette er noe av byens kjerne, den skal nettopp huse denne slags toleranse.

Den perfekte byen

Men hva er den perfekte størrelsen for en menneskevennlig by? Ingen har fasiten, sier Per Gunnar Røe, førsteamanuensis i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

- Man er ikke enige om hva som skal telle når man ser for seg den ideelle byen. Og selv om man er enige i hva som er viktig, betyr det ikke at man kommer ut med samme anbefaling når det gjelder byers størrelse, sier Røe.

- Byplantenkeren Ebenezer Howard foreslo på begynnelsen av forrige århundre å anlegge såkalte hagebyer med litt over 30 000 innbyggere av hensyn til livskvaliteten - mens den kjente markedskonsulenten Kenichi Ohmae mener ca. tre millioner innbyggere er best for byens konkurransekraft.

Referanse:

K. Sundquist, G. Frank, K. Sundquist: Urbanisation and incidence of psychosis and depression; A follow-up study of 4.4 million women and men in Sweden. Sammendrag i The British Journal of Psychiatry