Alvorlig depresjon lindres med hjerne-stimulering

Tydelig bedring hos pasienter som har vært langt nede og slitt med depresjon over flere år.

Bunten med nervefibre er plassert omtrent som vist på denne illustrasjonen fra de tyske forskerne. (Foto: (Illustrasjon: Volker Arnd Coenen/Uni Freiburg))
Bunten med nervefibre er plassert omtrent som vist på denne illustrasjonen fra de tyske forskerne. (Foto: (Illustrasjon: Volker Arnd Coenen/Uni Freiburg))

I et nytt  forsøk med sju pasienter som har hatt alvorlig depresjon over lengre tid, opplevde seks bedring etter bare én uke.

Det rapporterer forskere fra Bonn University Hospital.

De seks fikk blant annet redusert uro og apati med minst 50 prosent.

Sosial funksjonsevne var i mindre grad svekket enn før stimuleringen.

- Sterke positive effekter på kort tid

- Så sterke positive effekter, og på så kort tid, er ikke vist tidligere, sier professor Thomas E. Schläpfer i en pressemelding. 

Videre observasjoner foretatt 12-33 uker senere viste at pasientene fortsatt hadde positivt utbytte av stimuleringen. Fire av dem utmerket seg med en tydelig, gradvis bedring.

Den elektriske stimuleringen pågikk hele døgnet, opplyser Schläpfer i en epost til forskning.no.

Den første pasienten fikk implantert hjerne-pacemakeren for 19 måneder siden, mens det siste inngrepet skjedde for rundt 5 måneder siden.

Finne riktig sted

Dyp stimulering av nervebunter i hjernen er de siste årene blitt testet mot både depresjon og en del andre sykdomstilstander som Parkinsons.

En av utfordringene har vært å finne fram til det eksakte stedet, eller stedene, der stimuleringen er mest effektiv. Nå mener de tyske forskere at de er svært nær hva angår depresjon.

Stimuleringen skjer ved at en liten batteridrevet pacemaker legges inn inder huden, for eksempel ved kragebeinet.

Den sender ut svake elektriske strømpulser gjennom elektroder, og strømstyrken kan fjernstyres.

Elektrodene er festet direkte til nervebunter i hjernen, gjennom et kirurgisk inngrep i skallen.

Hypothalamus

Nervebuntene som de tyske forskerne pekte seg ut, ligger i nærheten av hyopthalamus. Denne delen av hjernen  kontrollerer blant annet de følelsesmessige reaksjonene våre.

I et samspill med hjernebarken blir hypothalamus betydningsfull for mentale prosesser - en kilde til motivasjon, stemningsleie og opplevelsen av lyst og ulyst, ifølge Store norske leksikon.

Forskerne siktet seg inn på et punkt der de ulike nervetrådene lå tett sammen.

Lignende resultater tidligere

Også tidligere har forskere vist at dyp hjernestimulering har effekt mot alvorlig depresjon, men ikke med like sterk positiv effekt, påpeker de tyske forskerne.

- Tidligere studier av hjernestimuleringens effekt på depresjon har begrenset seg til å gi positiv lindrende effekt av depresjonen i hovedsak hos halvparten av pasientene, påpeker Schläpfer.

Samtidig har det også tatt flere uker å oppnå effekten.

- Resultatene våre er mye bedre, ifølge Schläpfer.

Det er er ellers blitt antydet at dyp hjernestimulering kan hjelpe mennesker som har slitt med spiseforstyrrelsen anoreksi over mange år.

Gir håp, men vil ta tid

I den nye studien er det brukt lavere styrke på elektrisiteten enn tidligere, ifølge forskerne.

Pasientene som fikk hjernestimulering lengst er fulgt over 19 måneder. Den anti-depressive effekten er ikke svekket, opplyser Schläpfer i pressemeldingen.

- Metoden vår gir håp, men det vil ta tid før en slik prosedyre kan innlemmes i et standard behandlingstilbud for pasienter med alvorlig depresjon, påpeker han.

Referanse:

Thomas E. Schläpfer et. al., Rapid Effects of Deep Brain Stimulation for Treatment Resistant Major Depression, Biological Psychiatry, DOI: 10.1016/j.biopsych.2013.01.034 Sammendrag

Powered by Labrador CMS