Soloterrorister har oftere psykiske problemer enn medlemmer av terrorgrupper, konkluderer en forskningsoppsummering fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Men de er ikke nødvendigvis psykotiske. Det må du være for å bli erklært utilregnelig i retten.

De fanatiske ideene deres kan likevel gjøre fagfolkene usikre. Det viste rettssaken mot Anders Behring Breivik.

Den norske massedrapsmannen, som opererte på egen hånd, var ikke psykotisk. Det betyr at han var tilregnelig da han gjennomførte terrorhandlingene.

Det måtte to sakkyndige rapporter til før retten kom til den konklusjonen. Den første slo fast at han var utilregnelig, den andre at Breivik forsto det han gjorde.

Nå bruker amerikanske forskere Breivik-saken som eksempel på hvorfor det er så viktig at rettspsykiaterne skiller mellom psykose og fanatiske forestillinger som er forankret i en kultur, subkultur, politisk tilhørighet eller religion.

For selv om Breiviks ideer kan virke skrudde, er han ikke alene om forestillingene sine om trusselen mot Europa.

Ekstrem overbevisning

Psykose er ikke en psykisk lidelse i seg selv, men et symptom som kan opptre akutt eller knyttet til ulike psykiske lidelser.

En psykose handler om å miste grepet om hva som er virkelighet og hva som er fantasi, skriver generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse i bladet Psykisk helse. For eksempel at vi har forestillinger som ikke deles av andre, det vi kaller vrangforestillinger.

Noen ganger kan en overbevisning bli så sterk at den tar fullstendig overhånd. Likevel har du ikke en psykose. Hva har du da?

De amerikanske forskerne lanserer begrepet «extreme overvalued belief» ved å bygge videre på lignende begreper, som «overvalued idea».

Disse ekstreme overbevisningene blir mer og mer fastlåste etter hvert. I motsetning til en som har tvangsforestillinger, kjemper ikke personen mot tankene, men dyrker og videreutvikler dem over tid. Han henter ideer fra andre og lager så sin egen versjon basert på det.

Begrepet bør inn i diagnosemanualene som psykiaterne støtter seg til, mener forskerne. Det kan tydeliggjøre skillet mellom psykose og ideologisk baserte forestillinger.

– Slår inn åpne dører

Psykologiprofessor Siri Gullestad fulgte med på rettssaken mot Anders Behring Breivik og har kommentert den i flere sammenhenger. Hun mener begrepet til de amerikanske forskerne tilfører lite nytt til diskusjonen.

– De slår inn åpne dører når de sier at vi trenger et skille mellom ekstrem ideologi og psykose, sier Gullestad, som jobber ved Universitetet i Oslo.

– Det var jo nettopp dette rettssaken mot Breivik avdekket, psykiatriens tilkortkommenhet når det gjelder å forstå ideologisk motivert handling. Psykiatere må ta innover seg at en person ikke nødvendigvis er psykotisk selv om han har forvridde forestillinger.

Hun mener likevel at det kan være nyttig å få et slikt begrep inn i diagnosemanualen som rettspsykiaterne bruker når de skal avgjøre om tiltalte er tilregnelig. Slik kan man sikre at de alltid vurderer om det kan dreie seg om ideologi.

– Ikke bare diagnose

I den første sakkyndigrapporten forsøkte de to psykiaterne å komme fram til en diagnose. Deres oppdrag var å avgjøre om Breivik var tilregnelig, men de leste ikke det såkalte manifestet der Breivik forteller om sin politiske overbevisning.

– Det var helt rystende, fra min side, at de to psykiaterne valgte å se bort fra manifestet, sier Gullestad.

Psykiaterne og psykologene er ennå ikke helt enige om Breiviks diagnose. Men poenget er å bevege seg bortenfor diagnoser, mener Gullestad.

– Vi trenger en mer helhetlig psykologisk forståelse, ikke bare telle kriterier for å oppfylle en diagnose, sier psykologen, som tilhører en fagtradisjon som er mindre opptatt av diagnoser for å finne ut om noen er psykisk syke.

Gullestad er opptatt av å forstå sammenhengen mellom ideologi og personlighet. Hun har blant annet skrevet en analyse av Breivik i den amerikanske psykologforeningens blad Division/Review.

– Jeg har prøvd å tenke de to nivåene sammen: Når Breivik er så motivert av trusselbildet om muslimer og hatet mot det feminiserte Norge, hvordan skal du forstå psykologisk at en person får disse forestillingene? spør hun.

Soloterrorister oftere psykisk syke

Ja, hvorfor blir noen terrorister?

Årsakene er svært komplekse. Radikalisering skyldes trolig i liten grad psykiske lidelser, konkluderer Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i en oppsummering av tolv studier publisert etter 2010.

Gjennomgangen til NKVTS av tolv internasjonale studier tyder likevel på at psykisk uhelse kan være en medvirkende faktor for soloterroristene, de som handler alene.

Men det er ikke sikkert at det bidro til radikalisering. Det er vanskelig å vite hva som kom først av psykiske problemer og radikalisering, ifølge forfatterne bak forskningsoppsummeringen. Ofte undersøker forskerne den psykiske helsen etter at personene er blitt radikalisert.

Én studie antyder at det å delta i terrorhandlinger kan skade mennesker psykisk. Andre studier viser derimot at en del terrorister har traumatiske erfaringer fra oppveksten, som å miste personer som sto dem nær.

Friske gruppeterrorister

Blant terrorister som er del av en gruppe, finner ikke forskerne noen sammenheng mellom psykiske lidelser og ekstremisme.

En studie fant at bare 3,4 prosent av medlemmene i terrorgrupper har psykiske lidelser, mot hele 32 prosent av soloterroristene.

Forskerne bak denne britiske studien tror at det kan skyldes at grupper trenger medlemmer som utgjør en nyttig ressurs. Da må terroristene være friske og kunne samarbeide godt. Det trenger ikke de som opererer på egen hånd.

Dette er en solid studie, mener NKVTS-forskerne, men mange av de andre av de tolv studiene i forskningsoppsummeringen er metodisk svake, og resultatene spriker ganske mye. Ofte er det ikke definert hva slags psykiske problemer det er snakk om – det kan være alt fra atferdsproblemer til psykiske lidelser som depresjon. Langt fra alltid er de bekreftet av helsevesenet – de kan være basert på for eksempel politiets vurderinger. Konklusjonene bør derfor tas med en klype salt.

Samfunn og individ

De norske NKVTS-forskerne minner om at psykisk uhelse bare er noe av det som kan bidra til radikalisering. Forskning.no har tidligere skrevet om diskusjonen om hvorvidt individ eller samfunn best kan forklare hvordan Anders Behring Breivik ble terrorist.

Forskere fokuserer gjerne på ulike typer forklaringer på radikalisering: Individforklaringer som psykiske problemer, oppvekstforhold eller livssituasjon. Hos gruppa, gjennom nettverk, gruppepress og behov for tilhørighet. Eller på grunn av samfunnsforhold, for eksempel når frustrerte, diskriminerte unge innvandrere faller utenfor. Ofte ser ikke fagfolkene de ulike forklaringene i sammenheng.

Referanser:

Tahir Rahman, Phillip J. Resnick og Bruce Harry: Anders Breivik: Extreme Beliefs Mistaken for Psychosis. Journal of the American Academy of Psychiatry and the Law, vol. 44, nr.1 2016.

Jarna Soilevuo Grønnerød, Arnfinn J. Andersen og Per Moum Hellevik: Radikalisering og psykisk helse – En kunnskapsoppsummering. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, rapport 4/2016.