En newzealandsk studie som viser at det ikke er sammenheng mellom uønsket graviditet og psykiske lidelser, kan fornye landets abortdebatt. For å få abort i New Zealand, må leger bekrefte at svangerskapet vil få alvorlige følger for kvinnens fysiske eller psykiske helse.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"En newzealandsk studie slår fast at uønsket graviditet ikke gir negativ effekt på kvinners psykiske helse. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"
Abort i New Zealand
Contraception, Sterilisation and Abortion Act fra 1977 sier at en abort må godkjennes av to uavhengige leger, og en av legene må være gynekolog eller fødselslege.
Terminering av svangerskapet kan bare gjennomføres ved incest, hvis det er fare for morens liv, fysiske eller psykiske helse eller hvis barnet er handikappet.
I 2006 ble det gjennomført 17 930 aborter i New Zealand.
I Norge har vi siden 1979 hatt selvbestemt abort i løpet av de tolv første ukene av svangerskapet.
Etter tolvte svangerskapsuke må kvinnen søke en abortnemd om tillatelse.
I 2006 ble det utført 14 417 aborter i Norge. De fleste av disse utføres mellom sjette og åttende svangerskapsuke.
4,4% av alle abortene i 2006 ble foretatt etter tolvte svangerskapsuke. De fleste senaborter begrunnes med fosterskader, sosiale årsaker og mors helse.
Studien er publisert i desemberutgaven av British Journal of Psychiatry, og kan få følger for abortlovgivingen i New Zealand, hvor over nitti prosent av alle inngrepene autoriseres for å hindre psykiske problemer hos moren.
Studien fant nemlig ingen sammenheng mellom uønsket graviditet og angstlidelser eller misbruk av alkohol og narkotika.
Men forskerne fant at abort gir en liten økning i risikoen for de samme problemene.
Fulgt fra fylte femten til tretti år
Forskerne studerte den medisinske historien til over fem hundre kvinner som tok del i Christchurch Health and Development Study, en studie som har fulgt over tusen personer i regionen Christchurch fra fødsel til fylte tretti år.
Kvinnene ble intervjuet seks ganger fra de var femten til tretti år gamle. Ved hvert av intervjuene ble de spurt om de hadde vært gravide, og hva utfallet hadde vært.
De ble spurt om graviditeten var uønsket og om dette hadde ført til stress eller andre problemer. Reaksjonene til graviditeten ble målt på en skala fra én til fem.
Kvinnene gjennomgikk også omfattende psykologiske vurderinger under hvert intervju, for å se om de viste noen symptomer på angst, depresjon, alkoholisme eller narkotikamisbruk.
- Liten økning i angst og depresjon
Forskerne regnet også med andre faktorer som er assosiert med ulike graviditetsutfall, som for eksempel sosio-økonomiske forhold, familieforhold i barndommen, det å omstille seg til å være foreldre, misbruk av barn, individuelle karakteristikker, utdanning og tilpassing til ungdomstiden.
"Den newzealandske studien antydet også at abort kan øke risikoen for alkohol- og narkotikamisbruk. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"
- Vi fant en liten økning i risikoen for angst og depresjon hos kvinner som tok abort, men det viktigste resultatet er at uønsket graviditet ikke ga noen tegn til en slik økning, sier professor David Fergusson ved Otago University i New Zealand, som ledet studien.
Ifølge studien meldte 284 kvinner om 686 svangerskap før de var fylt tretti. 153 av disse ble abortert av 117 kvinner, 138 var for tidlig avsluttede svangerskap, 66 var fødsler som resultat av uønskede svangerskap, og 329 var fødsler etter ønskede svangerskap.
New Zealands abortlovgivning
Siden 1979 har norske kvinner har kunnet bestemme selv om de vil ta abort i løpet av de første 12 ukene av svangerskapet. Men i New Zealand må to sertifiserte leger være enige om at et svangerskap vil få alvorlige følger for kvinnens fysiske eller psykiske helse.
- 99 prosent av alle aborter i New Zealand utføres på bakgrunn av at et uønsket svangerskap vil gi psykiske problemer, men vår studie viser at abort faktisk er verre enn å få et barn etter en uønsket graviditet, sier professor Fergusson.
- Så hvis man skulle velge mellom de to alternativene, av hensyn til kvinnens mentale helse, så viser vår studie at det er bedre å gjennomføre det uønskede svangerskapet enn å terminere det.
Annonse
"Professor David Fergusson ved Otago University etterlyser en mer saklig og balansert abortdebatt. Illustrasjonsfoto: Otago University"
- Forenklet debatt
Fergusson sier at det ikke har vært noen debatt omkring abort i New Zealand siden den siste loven kom i 1977. Denne debatten endte opp med dagens lov som sier at man kan ta abort av helseårsaker.
Han sier at resultatene fra studien ikke er så overraskende i seg selv, men synes at abortmotstandere og tilhengere nok engang har redusert debatten til svart-hvit krangling og forvregning av fakta.
- Den ene siden later som om abort er en forferdelig ting, at det er svært skadelig og at det må forbys, mens den andre siden later som om det ikke er skadelig i det hele tatt og er helt uten risiko. Våre resultater tyder på at begge sider tar feil, sier Fergusson.
- Min posisjon er at abort er en prosedyre som har en viss risiko, og dette bør man tenke på før man bestemmer seg for å terminere et svangerskap, avslutter han.
Norsk abortstudie
Torbjørn Moum er professor ved institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo. Han analyserte informasjonen som ble samlet inn i studien Kvinners psykiske reaksjoner på spontan og provosert abort, som ble ledet av Anne Nordal Broen og ble gjennomført fra 1998 til 20004.
"Professor Torbjørn Moum peker på at det er vanskelig for forskere å bevise sammenhenger mellom livshendelser og psykisk helse. Illustrasjonsfoto: UiO"
Forskerne fulgte åtti kvinner gjennom en femårsperiode og intervjuet dem på fire foskjelllige tidspunkt – ti dager, seks måneder, to år og fem måneder etter de avbrøt svangerskapet. Ifølge studien hadde minst tjue prosent av kvinnene psykiske problemer etter fem år.
Studien viste også at kvinner som selv valgte å ta abort hadde større risiko for psykiske problemer enn de som spontanaborterte.
Generelle problemer
Annonse
Men Moum peker på de generelle problemstillingene ved studier som går på det å se på sammenhenger mellom livshendelser og mental helse. Han sier at slike studier ofte har mangelfull informasjon om hvordan pasientene lå an før selve livshendelsen.
- Man vet ikke hva slags mennesker det er som går seg på en slik situasjon at de trenger, får lyst til, ønsker eller må ha en abort, sier Moum til forskning.no.
- Dårlig mental helse kan jo være en av de risikofaktorene. Det betyr at det å ha dårlig mental helse kan henge sammen med at man ender opp i situasjon hvor man trenger abort.
Dessuten, sier han, så opplever mange kvinner en depresjon etter graviditet uavhengig av om svangerskapet termineres frivillig, ufrivillig eller om barnet blir født.
