En mor som går til legen i tide og utide fordi hun er overbevist om at hun lider av all verden sykdommer – det må vel påvirke barna?

Nei, så enkelt er det ikke, viser et nytt forskningsprosjekt fra Aarhus Universitetshospital i Danmark.

Forskerne sammenlignet barn av mødre med alvorlig helseangst, populært kalt hypokondere, med barn av friske mødre. Den overraskende konklusjonen er at det ikke er noen betydelig forskjell.

– Det er jo veldig positivt, selv om det er overraskende, sier forsker Mette Viller Thorgaard.

Hun står bak den nye studien som nettopp er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet European Child and Adolescent Psychiatry.

Tidligere studier har derimot antydet at helseangst kan smitte, så det er behov for mer forskning.

Tidligere forskning har pekt i den andre retningen

Professor Per Hove Thomsen fra danske Børne- og Ungdomspsykiatrisk Center Risskov er også overrasket over konklusjonen.

– Jeg hadde forventet at det ville påvirke barna mer, sier han.

Thomsen synes den nye studien er veldig interessant, særlig fordi det ikke er forsket så mye på dette.

Tidligere forskning har vist at andre former for angst – særlig tvangslidelser og separasjonsangst – ofte «smitter» resten av familien.

– Det er en tendens til at barn av foreldre med angst også er litt mer bekymret selv, sier Thomsen.

Barn av mødre med leddgikt er minst bekymret

Forskerne bak den nye studien har undersøkt i alt 150 barn mellom åtte og 17 år. Femti av barna hadde en mor med alvorlig helseangst, 49 av barna hadde en mor med leddgikt, og 51 av barna hadde en mor som det ikke feilet noe.

Både mødre og barn fylte ut spørreskjemaer om fysiske symptomer, om de var bekymret for å være syke og hvor ofte de gikk til legen. Mødrene svarte dessuten på hvor bekymret de var for barnas helse.

Barna av friske mødre og barn av mødre med vanskelig helseangst, svarte omtrent likt.

Barn av mødre med leddgikt var minst bekymret.

– Det funnet hadde vi heller ikke regnet med, sier Mette Viller Thorgaard.

Hvis moren er syk og tar piller hver dag, men ellers klarer seg fin i hverdagen, kan det kanskje være en beskyttende faktor, sier hun.

Mer bekymret for sykdom hos barnet

De tre gruppene av mødre har også svart på hvor ofte barna var hos lege, og hvor bekymret de er for barnets helse. Her var det naturlig nok mødrene med helseangst som var mest bekymret.

Men barna blir ikke påvirket.

Per Hove Thomsen og Mette Viller Thorgaard er enige om at studien bør føre til at man i behandlingen er mer oppmerksom på å snakke med mødrene om angsten for barnas helse også.

Dessuten er det behov for ytterligere forskning for å kunne fastslå funnet en gang for alle.

Helseangst er lite undersøkt

Mette Viller Thorgaards har også gjennomgått forskningen på feltet siden 1985.

I alt 23 studier inngikk i gjennomgangen, men bare tre tok for seg en mulig overføring til barn.

De tre studiene fant en sammenheng.

Thorgaard understreker at det er behov for flere studier for å avgjøre spørsmålet.

– Denne studien fokuserer for det første bare på barn i aldersgruppen 8–17 år, og vi kan derfor ikke uttale oss om andre aldersgrupper, og om barna utvikler sykdommen når de blir voksne. Dessuten ble barna undersøkt på gruppebasis, og derfor kan noen av barna være mer mottakelige enn andre, sier hun.

Referanse:

M.V. Thorgaard mfl: «Effects of maternal health anxiety on children’s health complaints, emotional symptoms, and quality of life», European Child & Adolescent Psychiatry 2017, DOI: 10.1007/s00787-016-0927-1

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.