Opp mot 20 prosent av norsk ungdom forteller at de er moderat eller sterkt nedtrykt. Jentene i tenårene opplever mer tristhet og håpløshet enn guttene. For begge kjønn er negativt kroppsbilde og anstrengt forhold til foreldrene viktige årsaker til depresjon, viser en norsk undersøkelse.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Depressive symptomer blant tenåringer er et problem som har blitt tatt mer og mer på alvor de siste årene. Tidligere har dette vært et relativt neglisjert forskningsområde, og det finnes derfor lite kunnskap om forekomsten av depresjoner og depressive symptomer blant norsk ungdom.
- Jeg ønsker ikke å sykeliggjøre normale humørsvingninger hos ungdom. Derimot bør de unge som har depressive plager i form av tristhet, irritabilitet og håpløshet, som varer over tid, fanges opp, sier stipendiat Ingrid Holsen ved Senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og livsstil ved Universitetet i Bergen.
Komplisert samfunn
Et stadig mer komplistert samfunn øker sannsynligheten for at ungdommen blir en vanskelig periode, mener hun.
- Den er vanskeligere for ungdom å takle, og det blir vanskeligere for dem å forstå hva slags voksne det er meningen de skal bli. Samfunnet endrer seg raskt, og gir en annen kontekst for ungdommen som vokser opp i dag, enn det gjorde for tidligere generasjone.
- For eksempel er dagens dominante kulturelle beskjed om skjønnhet og attraktivitet alt for streng og urealistisk, spesielt for jenter, skriver Holsen i havhandlingen.
15-20 prosent med depressive tendenser
"- Et stadig mer komplisert samfunn øker sannsynligheten for at ungdommen blir en vanskelig periode, sier stipendiat Ingrid Holsen."
I følge hennes undersøkelse, som omfatter et stort antall norske ungdommer fulgt over en periode på 10 år, gjelder dette for 15 til 20 prosent av befolkningen. Jentene som er midt i tenårene er spesielt plaget.
I sin doktorgradsavhandling Depressive tendenser hos ungdom rapporterer Holsen om gjennomgangen av selvrapporterte symptomer som tristhet og håpløshet i en normal ungdomsgruppe.
Avhandlingen er basert på data fra en tiårig studie som startet opp blant 7. klassinger i Hordaland i 1990. Nesten 1 000 personer er med på undersøkelsen Voksen i år 2000 og svarer på spørsmål om helse og livsstil ved sju forskjellige tidspunkt fra 13- til 23-årsalder.
Henger sammen med senere depresjoner
Det i ferd med å bli en større forståelse for at depressive symptomer representerer et problem blant ungdommen, og at de hemmer unge menneskers evne til å fungere.
- Symptomene skiller seg slik sett fra normale følelser som tristhet, sorg eller skuffelse. Nedstemthet eller depressive symptomer kan likevel ikke generaliseres til depresjoner slik de defineres i psykiatrien, skriver Holsen i avhandlingen.
En annen undersøkelse, fra 2001, viser at mindre enn 50 prosent av ungdommene som rapporterer om høye nivåer av depressive symptomer får behandling eller rådgivning før de fyller 18 år.
- Vi vet at forekomsten av depressive plager i ungdomsårene også har klar sammenheng med depresjoner senere i livet. Dette gjelder for begge kjønn, sier Holsen til Dagens medisin.
Kropp og foreldre
Undersøkelsen viser at både negativt kroppsbilde og et vanskelig forhold til foreldre gir utslag i nedtrykthet på et senere tidspunkt. Dette gjelder også både for gutter og jenter.
- Det er akkurat som jenter, i en periode av livet, mister helt troen på seg selv. Det skjer som regel fra 14-15-årsalderen, og varer noen år. Noe av det samme skjer med gutter også, men de bryr seg rett og slett ikke så mye, sier Holsen.
Annonse
Resultatene hennes viser at jentene rapporterer om mer nedstemthet enn gutter i hele tiårsperioden, bortsett fra ved 13-årsalderen.
Jenter er aller mest deprimert når de er 15 og 18 år gamle. Blant guttene er nivået på nedstemtheten ganske stabilt inntil de blir 18. Mellom 18 og 21 år opplever mange at humøret stiger, og en stabilisering finner sted mellom 21 og 23 år, både for gutter og jenter.
Ingen vekselvirkning
Jentene rapporterer om et mer negativt kroppsbilde enn gutter når de er 13, 15 og 18 år. Oppfatningen av egen kropp forutsa endringer i humøret både hos gutter og jenter, men på et tidligere stadium for jenter. Holsen mener likevel at et dårlig kroppsbilde har en like sterk sammenheng med depressive tendenser hos gutter.
- Jeg tror det skjer en endring med gutter nå om dagen, når det gjelder fokus på kropp. Det er ikke så klare kjønnsforskjeller i mine data som det har vært i tidligere studier. Det ser ut som gutter i mye større grad enn før blir offer for kroppsfikseringen i samfunnet, sier Holsen.
Hun har ikke funnet noe som tyder på at depressive symptomer som nedstemthet forutsier endringer av kroppsbildet. Det ser altså ikke ut som det finner sted noen vekselvirkning: Kroppsbildet påvirker humøret, men humøret har ikke så mye å si for kroppsbildet.
Forholdet til foreldrene forutsier også forandringer i humøret for både gutter og jenter, og her finner det heller ikke sted noen vekselvirkning. Forholdet til foreldrene påvirker humøret, men humøret gjør ikke forholdet til foreldrene vanskeligere.
Unge voksne lettere til sinns
Et vedvarende dårlig forhold til foreldrene skapte større grad av nedstemthet i ung voksen alder, mellom 21 og 23 år. Gruppen med det dårligste forholdet til sine foreldre fortsatte å være mer nedfor enn de andre gruppene over tid.
Overgangen til det voksne livet ved 18-årsalderen blir gjerne karakterisert i vestlige land som en periode med demografisk ustabilitet og rolleløs forvirring. Men ifølge Holsens resultater synes ikke skrittet inn i det tidlige voksne livet å føre til økt nedstemthet - heller tvert imot.
Både hos gutter og jenter letner nedstemtheten fra 18-21 år, og deretter stabiliserer den seg. Kjønnsforskjellene vedvarer utover i tidlig voksen alder. Tidligere har forskere hevdet at overvekten av depresjoner blant kvinner ikke forandrer seg fra kvinnene er 15 og de neste 35 årene fremover.
