Når Donald Trump skal bygge opp arbeiderklassens status bruker han latterliggjøring for alt det er verdt, mener Michèle Lamont. Her fra et valgkampmøte i Orlando.
Når Donald Trump skal bygge opp arbeiderklassens status bruker han latterliggjøring for alt det er verdt, mener Michèle Lamont. Her fra et valgkampmøte i Orlando.

Hva har Donald Trump egentlig gjort for den amerikanske arbeiderklassen?

For mange europeere er det vanskelig å forstå hvorfor den amerikanske presidenten fortsatt er så populær. Vi har spurt en samfunnsforsker som jobber i USA og forsker på amerikanerne om en forklaring.

Forskningsmiljøer, universitetene og de vitenskapelige tidsskriftene har brutt en 175 år lang tradisjon med politisk nøytralitet, skrev forskning.no nylig om.

De går offentlig ut og støtter Joe Biden.

Årsaken er at de mener at Donald Trump har voldt stor skade på USA og amerikanerne. Han har gjort koronakrisen til en tragedie, mener de.

Fortsatt stor støtte

Men ikke alle er enige i at han har gjort en dårlig jobb, verken med korona eller andre politikkområder.

I skrivende stund viser en meningsmåling at Trump har en oppslutning på 41,9 prosent, ifølge nettstedet FiveThirtyEight.

Men de som sier at de vil stemme på ham tilhører i liten grad den akademiske eliten. Eller noen annen slags elite.

Det handler ikke om økonomi

Støtten kommer ikke minst fra hvit arbeiderklasse. De utgjorde rundt 30 prosent av Trumps velgere, og av alle som stemte i den hvite, amerikanske arbeiderklassen, så stemte hele 60 prosent på Trump, ifølge en studie i tidsskriftet Perspectives in Politics.

Donald Trump har vært flink til å heve statusen til den hvite arbeiderklassen, mener Michèle Lamont.
Donald Trump har vært flink til å heve statusen til den hvite arbeiderklassen, mener Michèle Lamont.

Når de fortsatt støtter Trump, handler det ikke om at han har gitt dem bedre økonomi. Det handler om at han har vært flink til å hjelpe dem til å finne sin plass i samfunnet, slår Michèle Lamont fast.

Den fransk-kanadiske kultursosiologen er professor ved Harvard University i USA. Når forskning.no intervjuer henne, sitter hun på sitt korona-hjemmekontor i en skog i Canada.

I februar i år holdt hun et åpningsforedrag i forbindelse med at Institutt for samfunnsforskning feiret 70 år.

Temaet for foredraget var polarisering, noe Lamont har forsket på lenge – og som er mer aktuelt enn noensinne i USA.

– Arbeiderklassen er sinte

I foredraget slo Lamont fast at den amerikanske drømmen, som har skapt håp blant amerikanerne i hele det 20. århundre, ikke lenger er en kollektiv fortelling.

Den amerikanske drømmen handler om at USA er et samfunn der det er mulig å jobbe seg opp fra fattig til rik. Uansett utgangspunkt. Forutsetningen er at du er flittig og arbeider hardt.

Selv om mange fortsatt tror på den amerikanske drømmen, innser nå flere og flere at den ikke fungerer lenger, mener Lamont.

Amerikanske samfunnsøkonomer har satt tall på dette. De viser tydelig at det har blitt vanskeligere å klatre på den sosiale rangstigen i USA.

Mens hele 92 prosent av barna født i USA i 1940 tjente mer enn foreldrene, gjelder det samme bare halvparten av dem som ble født i 1984. Dette viser en studie som forskning.no skrev om i 2017.

En halv million har dødd

Særlig etter finanskrisen i 2008 har det gått nedover for arbeiderklassen og de med lav inntekt.

Mens dødeligheten sank blant alle samfunnsgrupper i USA i mange tiår, har det snudd dramatisk for denne gruppen.

Etter årtusenskiftet har en en halv million flere mennesker i alderen 45-54 år dødd. Antallet tilsvarer nesten alle døde i aids-epidemien i USA. Overdødeligheten rammer helt tydelig sterkest de med lite utdanning, har forskning.no skrevet om tidligere.

Det handler i stor grad om overdosedødsfall etter bruk av narkotika eller legemidler, selvmord og alkoholskader.

Forskerne bak studien forklarer med at mange ikke lenger klarer seg bra i livet på grunn av økende ulikhet.

Mens andre har fått det bedre, har mange hvite amerikanere sittet igjen på perrongen og sett på at toget har gått.

Lamont bekrefter dette.

– Den hvite arbeiderklassen er sinte. De føler seg fordrevet av globalisering, nedbygging av industri og arbeidsledighet, sier hun.

Har fått det enda verre med Trump

Michèle Lamont og andre samfunnsforskere har pekt på at det fortsetter å gå nedover for store deler av befolkningen i USA, også under Trump.

– Alle vet at skattereformen som Trump har gjort, ikke har kommet arbeiderklassen til gode. Deres situasjon har tvert imot forverret seg sterkt under hans ledelse, sier hun.

For å forstå hvorfor denne velgergruppen fortsatt støtter ham, mener hun at det ikke handler om økonomi.

Det handler om status, mener hun.

Trump har vært veldig flink til å styrke statusen til den hvite arbeiderklassen. Trump har gitt dem en følelse av bety noe, mener Lamont.

Hun sier at han har gjort dette først og fremst gjennom å sette dem opp mot andre grupper.

Trump sier til dem at det ikke er deres feil at de har blitt økonomiske tapere. Han skylder hele tiden på andre og snakker ned grupper som arbeiderklassen mener at de konkurrerer med.

Først og fremst har det gått ut over latinamerikanske immigranter. Men han skylder også på globaliseringen generelt. Og naturligvis på Kina, sier hun.

Hun baserer dette på en analyse hun og kolleger har gjort av 72 av hans valgtaler.

Latterliggjør eliten

Når Trump skal bygge opp arbeiderklassens status, bruker han latterliggjøring for alt det er verdt, mener Lamont.

– Han er veldig flink til å gjøre narr av folk som deg og meg, journalister og professorer. På den måten bekrefter han verdiene til arbeiderklassen, som har lite sans for intellektualisme. Humoren hans spiller på maskulinitet, sexisme og fremmedfrykt, sier hun.

Gjennom å latterliggjøre eliten, som mange i arbeiderklassen med rette føler ser ned på dem, hjelper han dem med å finne sin plass i samfunnet, mener professoren.

Øvre middelklasse er under stort press

Lamont mener at det ikke bare er arbeiderklassen som blir berørt når den amerikanske drømmen blir knust.

Også middelklassen i USA får merke at samfunnet er i endring. De har også opplevd at inntektene deres har gått ned etter 2008.

De økonomiske vinnerne er den øvre middelklassen. De tilhører de rundt 20 prosentene av befolkningen som ligger på topp av inntektsstigen. Men også denne gruppen har fått dårligere livskvalitet i USA, sier hun.

Under nyliberalismen har det vært et stort press på å konkurrere og lykkes. Foreldre jobber hardt med å styre karriere og arbeidsliv for sine barn. De blir såkalte «helikopterforeldre».

Det skaper mye press på disse barna som skal kile seg inn blant de få som når toppen av samfunnshierarkiet.

Undersøkelser viser at antall studenter som har psykiske helseproblemer har økt enormt siden 1985, forteller Lamont.

Generasjon X er mer realistiske

Selv om flere har mistet troen på den amerikanske drømmen, er det fortsatt mange som tror på den.

Ifølge en meningsmåling i 2016 mente 73 prosent av amerikanske voksne at det er mulig å starte fattig og bli rik i USA. Men blant den yngre generasjonen ser det ut til å være bevegelse.

I en nasjonal undersøkelse fra 2018 svarte 57 prosent av tusenårs- og Gen X-respondentene at de tror på oppnåelsen av den amerikanske drømmen, sammenlignet med 62 prosent av babyboomers.

Den nye amerikanske drømmen

Ifølge Lamont funker den amerikanske drømmen dårlig for de fleste.

Hun peker på det enkle faktum at 100 prosent av befolkningen ikke kan presses inn i topp 20 prosent av inntektsfordelingen, spesielt etter flere tiår med økende ulikhet.

Det er nettopp det som gjør den amerikanske drømmen til en umulig drøm for de fleste.

Så hva med en helt ny drøm?

En som ikke handler om å oppnå verdi gjennom status, lønninger, større hus og utdanning, men som istedenfor handler om å være verdifulle i seg selv.

Altså, mer om hvem du er og mindre om hva du har, som Lamont skriver i artikkelen «From having to being: self-worth and the current crises of American society» i 2019.

Ideen om at alle har en verdi

Dette høres kanskje for godt ut til å være sant, men Lamont mener unge mennesker i USA allerede går mer i retning av den nye drømmen.

Hun jobber for tiden med et forskningsprosjekt som inkluderer komikere, Hollywood-regissører og journalister. Disse mener hun er med på å fortelle en annen historie om håp, som er i ferd med å erstatte den gamle amerikanske drømmen.

– Den nye drømmen handler om mangfold og inkludering, forklarer Lamont.

– Og ideen om at vi alle har en verdi, uansett.

Løsningen er å gjøre marginaliserte grupper synlige

Men hvor enkelt er det egentlig å endre en kollektiv drøm som har eksistert så lenge?

– Bare det å vise fram marginaliserte mennesker på vanlig basis, som sjelden har blitt sett før, får folk til å føle seg verdsatt og som en del av et større samfunn, sier Lamont.

Hun nevner spesielt Netflix-serien Orange is the New Black som handler om innsatte i et kvinnefengsel. Her finnes kvinner i alle aldre, etnisitet og seksualitet, blant annet en transperson som sitter inne for skattefusk.

Større plass til de marginaliserte

Men det er ikke bare populærkultur som skal endre folks oppfatning om den amerikanske drømmen.

Lamont mener fagforeninger, grasrotorganisasjoner, antirasistiske bevegelser som Say her name og George Floyd og MeToo-bevegelsen også spiller viktige roller.

Når marginaliserte mennesker får ta større plass, vil de også føle seg mer som en del av samfunnet, sier Lamont.

Friere og mer mangfoldig presse i Europa

Ifølge Lamont har sosiale medier mye av skylden for de steile motsetningene mellom folk i USA. De bidrar til såkalte ekkokamre der vi får presentert nyheter og innlegg som er tilpasset våre egne politiske ståsteder.

Dette gjør at vi sjelden kommer i kontakt med personer som mener noe annet enn oss selv.

Lamont mener dette er et problem andre steder også, som for eksempel i Europa.

– Det er en svært liten andel av de som bruker sosiale medier, som står for innlegg som går viralt, sier Lamont.

Dette er et demokratisk problem som går ut over landegrensene.

Lamont mener vi likevel har et fortrinn i Europa.

– Dere har en mye mer mangfoldig presse. Det kan bidra til å dempe påvirkningen fra ekkokamrene, sier hun.

En ny drøm med ny president?

Den 3. november blir det avgjort om Donald Trump fortsetter som president fire år til eller om Joe Biden tar over.

Vil Biden gi bedre muligheter for den nye amerikanske drømmen enn Trump?

Michele Lamont er usikker.

Jeg tror uansett at å beholde Trump, vil gjøre det verre. Det vil faktisk være en katastrofe, sier hun.

Det er jo ingen andre alternativer enn Biden. Jeg tror derfor de fleste håper at dersom han trer inn som president, vil han åpne opp for mer mangfold som kan skape et samfunn som vi alle ønsker å leve i, avslutter hun.

Powered by Labrador CMS