Normalt vil ikke forskningsmiljøene, universitetene og tidsskriftene involvere seg i valg og partipolitikk. Den gjengse holdningen er at vitenskapen skal være partipolitisk nøytral.
Denne nøytraliteten er brutt i det amerikanske presidentvalget. Nå har flere vitenskapelige tidsskrifter tatt side for Biden eller slaktet Trump.
Science er et av verdens mest prestisjetunge vitenskapelige tidsskrifter. I september kom en lederartikkel med overskriften: «Trump jugde om forskning». Bakgrunnen er avsløringen til journalist Bob Woodward fra Washington Post. I et opptak sier presidenten allerede i februar at han vet hvor farlig koronaviruset er, mens han offentlig sa at det ikke var stort verre enn influensaviruset.
At en president lyver til folket sitt, er ille i seg selv. Men Science peker på at han også satte munnkurv på forskere, smitteeksperter og leger som ville advare mot koronaviruset. Den meste kjente er Anthony Fauci, lederen for NIAID, det nasjonale instituttet for smittsomme sykdommer, men også andre ble stilt overfor et vanskelig valg. Enten måtte de gjøre så godt de kunne – samarbeide, begrense desinformasjonen og gjøre tiltakene best mulig - eller de fikk sparken.
Var nøytrale i 175 år
Så fulgte Scientific American. De har brutt en 175 år lang tradisjon med politisk nøytralitet og støtter nå Joe Biden. «Donald Trump har voldt stor skade på USA og amerikanere gjennom å forkaste vitenskapelige bevis og forskningen,» skriver redaktørene i tidsskriftet.
The New England Journal of Medicine, et kjent vitenskapelig tidsskrift for medisinsk forskning, kom så på banen. I en lederartikkel fra 8. oktober, underskrevet av samtlige redaktører, står det: «Lederne våre har gjort koronakrisen til en tragedie».
De nevner ikke Trump med navn, men det er ingen tvil om hvem de kritiserer for at USA ligger i verdenstoppen for antall smittede og døde. «Våre ledere har svekket tilliten til vitenskap og nasjonal ledelse,» skriver de og oppfordrer leserne sine til å stemme dem vekk:
«Lederne våre har demonstrert at de er farlig inkompetente. Vi gjør oss til medskyldige om vi lar dem beholde jobbene sine etter valget, for det vil føre til at ytterligere tusenvis av amerikanere dør.»
Mindre attraktivt for internasjonale forskere
President Trump ville stenge terrorister ute fra USA. Derfor innførte han rett etter han ble valgt, et innreiseforbud for borgere fra syv muslimske land.
Dette førte til kaos for mange, inkludert alle forskere i USA som er fra de syv landene. Noen var på vei til jobb, men ble eskortert ut av flyet, andre fryktet at de aldri ville få besøke familien i hjemlandet. Forbudet ble opphevet av dommere, gjeninnført, så opphevet, før Høyesterett vedtok at et begrenset innreiseforbud var lovlig.
USA har lenge vært ledende på mange forskningsfronter, nå har det blitt et mindre attraktivt land for internasjonale studenter og forskere, vitenskapelige konferanser og forskersamarbeid. USA taper i den internasjonale jakten på forskertalenter og forskningsmiljøene blir mer og mer isolerte.
Tror ikke på global oppvarming
I forrige valgkamp sa Trump at global oppvarming var et «hoax», altså lureri eller svindel.
Da han ble valgt, gikk han raskt i gang med å reversere Obamas klimatiltak og miljøprogrammer. Han kunngjorde tidlig at USA skulle ut av Parisavtalen. Han har lagt til rette for at lobbyister og representanter for ulike bransjer og industrier har fått mer makt i forskningsspørsmål.
Trump har kuttet i bevilgningene til mange forskningsmiljøer, særlig på helse, klima og miljø. Han har satt sine egne folk inn i ledende posisjoner, og de har lagt kjelker i veien for fri forskning, gjennom å stenge forskere ute fra vitenskapelige råd og komiteer.
Flere av tiltakene for å styrke industrielle interesser i strid med forskning eller forskeres anbefalinger, har blitt omgjort av domstolene. Men det har forårsaket mye støy.
Joe Biden skal lytte til forskerne
Forskningspolitikk har aldri vært viktig i valgkamper, heller ikke den amerikanske.
Men Trumps neglisjering av forskning og helsevitenskap i pandemien, kan være med på å avgjøre valget.
Han reagerte for sent og for dårlig, og det har satt amerikanske liv i fare. Trump bryter smitteråd og lyver om sykdommen, smitte, behandling og vaksine. Det har gjort at kunnskapsbaserte tiltak og råd får dårlige kår og motbør.
Derfor er pandemien Joe Bidens førsteprioritet om han blir president. Punkt nummer 1 i Bidens tiltaksplan er: Lytt til vitenskapen.
Alle tiltak i pandemien skal være forskningsbaserte, ifølge joebiden.com.
Joe Biden og Kamala Harris utmerker seg ikke med tydelig og klar forskningspolitikk. Men de har klima og miljø høyt på agendaen. Biden vil kunne reversere Trumps reversering av Obamas miljø- og klimaprogrammer. Det vil også gi penger til forskningen på disse feltene.
Varig trump-effekt?
Reverseringer kan bli reversert. Forskningsmidler kan bli gjenbevilget. Miljøer kan gjenoppbygges. Forskere kan få tilbake verv og utnevnelser.
Mye av det som er brutt ned, kan bygges opp. Men hva med folks tillit?
Trump har hatt et lemfeldig forhold til forskningsresultater og helseanbefalinger. Han lyver om hva som har skjedd, hva folk sier, hva som er fakta og hva som er vitenskapelig bevist.
Derfor er flere forskere og miljøer i USA bekymret for om tilliten til forskningsbasert informasjon og vitenskap er varig svekket. Her får Joe Biden en stor oppgave, som vil kreve mer enn å bevilge forskningsmidler.
