Den amerikanske drømmen kan virke ganske uoppnåelig for tida.
I hvert fall hvis drømmen er å tjene mer enn foreldrene gjorde.
Sjansene for det er nesten halvert på en generasjon.
Det er langt mer sannsynlig at dagens 77-åringer slo seg opp da de var unge enn at de som nå er i 30-årene, gjør det. Det viser amerikanske forskere i en ny studie.
Mens hele 92 prosent av barna født i USA i 1940 tjente mer enn foreldrene, gjelder det samme bare halvparten av dem som ble født i 1984.
Økonomisk vekst stagnerte
Det skyldes delvis at mange amerikanere har fått det bedre – og at det blir stadig vanskeligere å toppe forrige generasjon. Under den raske økonomiske veksten mellom 1940 og 1970 var det lettere for barna å få det bedre enn foreldrene.
De siste tiårene har den økonomiske veksten i USA bremset kraftig opp. Mellom 1980 og 2010 lå foreldre og barn mye nærmere hverandre i inntekt.
Samtidig har forskjellene mellom fattig og rik blitt større. Middelklassen skrumper. Inntektene var mye jevnere fordelt blant innbyggerne før enn de er nå.
Forskerne har brukt tall fra skatteregisteret og en undersøkelse som jevnlig samler informasjon om mellom en og fem prosent av befolkningen. De har utelukket innvandrere for å kunne sammenligne foreldre og barn over tid.
Slik ser tidsskriftet Science for seg at det ser ut når sjansene for å klatre på inntektsstigen / oppover i samfunnet blir mindre. (Foto: (Illustrasjon: Carla Schaffer/AAAS))
Jevnere inntektsfordeling hjelper
Skal de som er unge voksne klare å skape seg en bedre framtid enn foreldrene, holder det ikke bare at den økonomiske veksten i samfunnet skyter fart. Inntektene må også fordeles jevnere.
Når forskerne analyserer tallene og legger inn tilsvarende vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP) som i den framgangsrike etterkrigstida, blir ikke utsiktene for dagens 30-åringer særlig mye bedre. 62 prosent ville tjent mer enn foreldrene.
Tar de derimot utgangspunkt i inntektsfordelingen som fantes på 1940-tallet, ser det langt lysere ut. Da anslår de at 80 prosent av de unge voksne i dag ville klare det.
En kombinasjon av vekst og jevn fordeling ville dermed vært det beste, mener forskerne.
Noen andre forskere har gått sammen om forslag til hva politikerne bør gjøre for å få til nettopp dette.
De mener at utdanning er viktig. Alle skal gå i barnehagen og flere bør få tilgang til offentlige universiteter. Og så må minstelønna opp og fattige familier få bedre støtteordninger.
Er du lutfattig, hjelper nok penger på humøret. Men om foreldrene dine var arbeiderklasse, og du får det som er regnet som en litt bedre jobb, blir du faktisk mindre lykkelig enn om du forblir arbeiderklasse. Det konkluderer forskerne som så nærmere på undersøkelsen.
Den amerikanske drømmen kan ha noe av skylda, tror de. Mange amerikanere regner med at drømmen er innenfor rekkevidde bare de prøver hardt nok. Da blir opplevelsen kanskje ikke så storslagen om de faktisk får det til.
Selv om hvite fattige mennesker i USA ikke har det verre enn mange svarte og latinamerikanere, har de ikke hatt noen særlig økonomisk utvikling de siste tiårene. Mens andre grupper i USA har fått det litt bedre, har mange hvite amerikanere med lite utdannelse sittet igjen på perrongen og sett toget gå.
