Kurdiske soldater feirer etter å ha nedkjempet IS i landsbyen Baghouz i Syria i mars. Men hva vi skal gjøre med IS-krigerne som har overlevd? ( Foto: GIUSEPPE CACACE / AFP/NTB scanpix)
Kurdiske soldater feirer etter å ha nedkjempet IS i landsbyen Baghouz i Syria i mars. Men hva vi skal gjøre med IS-krigerne som har overlevd? ( Foto: GIUSEPPE CACACE / AFP/NTB scanpix)

Bør vi hente hjem de norske IS-krigerne og straffe dem her?

De har vært med på grusomme forbrytelser mot menneskeheten. Hvor skal rettsoppgjøret finne sted og hvem skal ha ansvaret?

Publisert

I overkant av 100 personer reiste fra Norge for å være med på å bygge opp en islamsk stat i Irak og Syria.

Nå har det såkalte kalifatet falt. I slutten av mars i år ble islamistgruppa IS drevet ut av de siste landområdene i Syria.

Mange nordmenn har blitt drept mens de kjempet for IS. Noen få har kommet tilbake til Norge. Men et ukjent antall er fortsatt i området. Ifølge NRKs kilder kan det være snakk om rundt 30 voksne og omtrent like mange barn.

Norge vil ikke hente dem hjem

Norske myndigheter har så langt sagt at de ikke er interessert i å hente hjem norske IS-krigere og deres barn.

Mange organisasjoner og enkeltpersoner mener at det er feil at vi ikke aktivt jobber med å få barna deres hjem.

Men bør Norge hente hjem voksne kvinner og menn som har valgt å forlate Norge for å bygge opp en IS-stat? Dette er et langt mer komplisert spørsmål.

Dette var det uenighet om da forskere og samfunnsdebattanter nylig møttes i regi av Tankesmien Agenda og ICJs fagutvalg for flyktning- og humanitærrett.

Alle i panelet var enige om at mennene og kvinnene må straffeforfølges.

Men hvor og hvordan dette skal skje, var de ikke enige om.

– Vi må være forsiktige med å hente noen

Det er fullt mulig å hente norske fremmedkrigere hjem. Men det er ingen god idé, mener Thomas Hegghammer, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.

– Alt er håndterbart. Det er bare et spørsmål om penger. De personene vi snakker om er identifisert. De kommer bokstavelig talt hjem i jern. De vil bli straffet og overvåket. Dette klarer vi nok stort sett å håndtere. Men det blir dyrt.

Han forteller at kurderne, som har anholdt mange IS-krigere, ønsker at vestlige land skal ta hånd om sine egne krigere.

– Problemet er bare at kurderne ikke snakker på vegne av alle i regionen. De representerer ikke alle ofrene. Derfor er det en veldig delikat sak for vestlige land å gå inn og hente folk, før et lokalt rettsoppgjør har funnet sted.

Han mener det er realistisk å tro at norske IS-medlemmer etter hvert vil komme hjem og blir straffeforfulgt her.

– Men vi skal være forsiktig med å hente noen av våre borgere før det lokale rettssystemet har fått sagt sitt, mener han.

Ikke lokale ressurser

Lokale domstoler i Syria og Irak har i dag sannsynligvis ikke de ressursene som skal til for å kjøre en rettsprosess. Dette var det også enighet om på møtet i Oslo. Iallfall ikke til å holde et rettsoppgjør med den standarden vi forventer med tanke på rettssikkerhet.

– Men det samme kan vi si om mange steder i verden hvor norske borgere kan bli arrestert og stilt for retten, mener Hegghammer.

Norge har ikke for vane å hente hjem norske kriminelle, minner han om.

– Det er slett ikke vanlig at norske myndigheter reiser ut for å hente folk hjem, slik de gjorde med Joshua French. Det sitter til en hver tid mellom 50 og 100 norske kvinner og menn i fengsel i ulike land. Noen i fryktelige rettssystemer.

De bør straffes der overgrepene har skjedd

Sylo Taraku, rådgiver i Agenda, mener at det prinsipielt er helt feil å hente norske IS-krigere hjem.

Overgrepene bør straffeforfølges der de har funnet sted, mener han. Dette fordi et samfunn har behov for å ta et oppgjør, for å skape rettferdighet for ofrene etter en krig. Og ofrene for IS sine grusomme handlinger er i Syria og Irak. Der er også bevisene for overgrepene.

Men Taraku innrømmer at det er svært vanskelig å føre disse sakene for retten lokalt akkurat nå.

Syria er en slagmark. Det er lite som tyder på at de er klare for å ta et rettsoppgjør.

Derfor mener Taraku at det internasjonale samfunnet har et ansvar for å hjelpe dem med det. De må få ressurser i form av penger og eksperter til dette arbeidet, mener han.

Irak har tilbudt seg å ta jobben. Men de skal ha klekkelig betalt for det, skriver The Guardian. Og det er usikkert hvilke rettsprinsipper som vil gjelde der.

Hent dem hjem før de går fri

Sofie Høgestøl er universitetslektor ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo og redaktør av boka «Fremmedkrigere».

Hun er uenig og tydelig på at IS-krigerne bør hentes ut og stilles for retten i sine hjemland.

Hvis vi ikke henter de ut nå, risikerer vi at de går fri.

– Sånn situasjonen er i dag virker det ikke å være noen lokal reell løsning. Og det er ikke noe stemning for en internasjonal straffedomstol, mener hun.

I dag er det USA-allierte styrker som varetektsfengsler de internasjonale fremmedkrigere.

– Men USA har varslet at de skal trekke seg ut av Syria. Donald Trump truer med at de blir nødt til å frigi fangene hvis ikke de ulike landene henter hjem sine krigere.

Høgestøl skrev doktorgrad om internasjonale straffedomstoler. Hun fant ut at det bare er rundt én prosent av de involverte i mulige krigsforbrytelser som blir straffet. Det er gjerne lederne. De norske fremmedkrigere har ikke hatt posisjoner som gjør det aktuelt å stille dem for en slik rett, mener hun.

Det kan bety at de norske fremmedkrigere kan gå fri om de ikke blir hentet hjem til Norge.

Må også tenke rehabilitering

Elizabeth Baumann er dommer og har arbeidet med mye internasjonal strafferett.

Hun mener, i likhet med Høgestøl, at mange aldri blir tiltalt i den internasjonale strafferetten. Hun tror heller ikke at det er realistisk å opprette en internasjonal domstol for disse sakene.

Norge er derimot godt utrustet til å behandle disse sakene i vårt strafferettssystem, sier Baumann.

– Vi har hatt en del saker mot IS-krigere allerede, og vi har et oppdatert straffesystem for terrorrelaterte handlinger. Sjansen for at de skal få milde reaksjoner her i Norge, er liten.

Dommeren mener at i Norge bør vi også ha øynene åpne for at det må foregå en rehabiliteringsprosess, ikke bare en straffeprosess. Dette er mennesker som både har deltatt i og selv opplevd grusomme handlinger.

– Jeg mener det er viktig med en straffereaksjon, men jeg er også opptatt av det som skjer etterpå. Rettferdighet er ikke det motsatt av forsoning, sier hun.

Litt trist debatt

Om vi henter hjem og straffer våre IS-krigere, blir straffen kun for deltakelse i en terrororganisasjon. Det blir ikke et skikkelig rettsoppgjør her i Norge, mener Taraku.

Til det er det for stor avstand til ofrene.

– IS-krigerne vil ikke bli straffet for de konkrete forbrytelsene de har gjort. Det vil ikke gi rettferdighet, for eksempel for jesidiene og de lidelsene de har opplevd.

Han synes debatten om hva vi skal gjøre med IS-krigerne er litt trist. Den viser hvor lite ambisiøse vi er på vegne av verdenssamfunnet.

På 1990-tallet og 2000-tallet satte vi av masse ressurser for å opprette internasjonale domstoler. I dag tenker vi mer på kostnader og hvor vanskelig det har blitt å samarbeide, mener han.

– Land som Norge bør gå foran å si: Det har skjedd grusomme forbrytelser og dette angår det internasjonale samfunnet. Vi må derfor ta dette ansvaret og gjøre det vi kan for å straffeforfølge disse menneskene.