En ny studie viser at hvordan folk beskrev lederen av et parti hadde vel så mye å si for hva de stemte, som innholdet i politikken. Her er Kjell Ingolf Ropstad (Kristelig Folkeparti) på partilederdebatt på TV2 31. august.(Foto: Marit Hommedal / NTB)
Partilederen betyr mye for hvem du stemmer på
Forskere har trodd at sakene betydde mest. Men ved hjelp av nye metoder fant de noe annet.
I mediene dreier politikk seg nå veldig ofte om partilederne, men forskningen har tydet på at dette er noe mediene selv er ansvarlige for.
Tidligere har forskning både i Norge og Sverige vist at det er sakene som betyr mest, ikke partilederne.
Men da en gruppe svenske forskere tok i bruk en ny metode, fant de noe annet.
Partilederen hadde like mye å si som politikken
Annika Fredén er statsviter ved Karlstad universitet i Sverige.
Hun forteller at fra hun begynte å studere statsvitenskap i begynnelsen av 2000-tallet, har hun lært at media overdriver betydningen partilederen. Velgerne er mer opptatt av sakene, sier forskningen.
I et eksperiment ba de deltakerne å nevne tre nøkkelord som de assosierte med en politisk leder og et politisk parti.
Forskerne brukte deretter en statisk modell for å forutsi hvilket parti de ville stemme på.
Resultatene viste at hvordan de beskrev lederen av partiet hadde vel så mye å si for hva de stemte, som innholdet i politikken.
Annika Fredén viser at personlige faktorer ved partilederen betyr mye for hva vi stemmer på ved valg.(Foto: Karlstad universitet)
Skiller seg fra eldre forskning
Det er mer det samlede bildet – både lederen og sakene – som betyr noe for hvilket inntrykk velgerne får av et parti.
– Dette syntes jeg var interessant, sier Annika Fredén til forskning.no.
– I Sverige har vi nemlig også hatt en tro på at kandidatene og lederne ikke har så stor betydning for stemmegivning. At det er partier velgerne stemmer på, ikke personene.
Det samme har vi trodd i Norge.
– Mitt inntrykk fra forskningen på dette er at velgere er mer opptatt av saker og ideologi enn av partiledere, skriver Peter Egge Langsæther, postdoktor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, i en e-post til forskning.no.
Særlig gjelder det i partisentrerte systemer som det norske, sammenliknet med kandidatsentrerte systemer som det amerikanske, forteller Langsæther.
Dette var også konklusjonen til to av nestorene i svensk valgforskning, Sören Holmberg og Henrik Oscarsson. De to finner i en studie fra 2013 at partipopularitet er mye viktigere enn partilederpopularitet i land med proporsjonale valgsystemer, som det norske og svenske.
Også i Norge har forskere funnet det samme. Anders Todal Jenssen og Torild Aalberg ved NTNU finner at partilederen har en viss effekt, men at partilederens popularitet ikke er så viktig som hvor populært partiet er.
Annonse
Færre identifiserer seg med ett parti
Men gjennom denne studien kunne vi altså vise at personlige faktorer og et samlet inntrykk av lederen er vel så viktig.
Fredén mener at det nå skjer store endringer i det politiske landskapet, både i Norge og i Sverige.
I begge land er det færre velgere som i dag identifiserer seg sterkt med ett bestemt parti.
– Derfor trenger vi nye metoder i valgforskningen for å fange opp og forstå mer av velgerne, sier hun.
Kom dypere i velgernes tanker
Fram til nå har det vanlige vært at forskere på politikk ber deltakerne i undersøkelser om å fylle ut et spørreskjema med ulike spørsmål.
– Jeg opplever at vi gjennom å benytte den nye metoden vår klarer å komme dypere inn i hvordan velgere oppfatter det politiske landskapet, sier hun.
Valgforskere stiller ofte akkurat de samme spørsmålene til velgerne år etter år. De blir for eksempel gjerne spurt om å sette en score på en skala fra 1 til 5. Forskere mener det har stort verdi at spørsmålene hele tiden er de samme. Da kan nemlig undersøkelsene fra flere år sammenliknes.
Velgerne leser mer tekst
I dag er det mye mer tekst å forholde seg til for velgerne, påpeker Fredén.
– Informasjon kommer fra mange flere og ulike kilder, særlig med alle sosiale medier. Derfor trenger vi nye metoder for å forstå hva som avgjør velgernes valg.
Annonse
– I denne nye studien vår nærmer vi oss dette fra en annen vinkel.
Studien inngår i et større prosjekt ledet av Fredén ved Karlstads universitet i samarbeid med Lunds universitet i Sverige.
I Lund har forskere lenge brukt den samme metoden innen psykologisk forskning. Det er imidlertid første gangen at metoden blir brukt i statsvitenskap.
Jan Ketil Arnulf mener at forskningen henger etter i å bruke tekstalgoritmer i forskningen.(Foto: BI)
Mener det er på tide å utfordre spørreskjemaene
Jan Ketil Arnulf er professor og forsker på ledelsespsykologi ved BI. Han har bidratt til et eget temanummer om denne nye forskningsmetoden i tidsskriftet Frontiers in Psychology i sommer, sammen med svenske og amerikanske kolleger. Han har ikke vært involvert i studien til Fredén og kollegene, selv om den også ble presentert her.
Arnulf mener det er på høy tid at den mest brukte undersøkelsesmetoden innen samfunnsvitenskap, nemlig spørreskjemaet med poengskalaer, blir utfordret.
– Vi har brukt de samme metodene siden amerikaneren Rensit Likert oppfant spørreskjema med skalerte svar-alternativer på 1930-tallet. Han var interessert i å lage vitenskap om hva folk mente om verden omkring seg.
Slike spørreskjemaer er nå blitt så utbredt og folk flest er blitt så vant til å fylle dem ut at det hele er blitt en svær industri. Veldig mye av samfunnsforskningen du får høre om gjennom media er basert på dette.
– Men det er tvilsomt hvor mye man egentlig finner ut med disse skjemaene, mener Arnulf.
Blinde for kultur
Han antyder at resultatene av denne forskningen ofte kan forutsies.
Mye ligger i hvordan spørsmålene utformes og hva det spørres om.
Annonse
Spørreskjemaene er også blinde for kultur. De tar ikke hensyn til forskjellige personer kan legge ulike ting i de samme ordene.
Med dagens teknologi er det mulig for å gjøre denne forskningen bedre, mener BI-professoren.
I dag kan forskere jobbe direkte med folks egne tekster. Både folks psykiske helse og politiske synspunkter og valgatferd kan forskere nå lese direkte ut av en fri tekst som folk har skrevet.
Selv er Arnulf organisasjonspsykolog. Omtrent alt som er publisert vitenskapelig innen dette faget, er basert på talldata fra tradisjonelle spørreskjemaer, forteller han litt oppgitt.
Et vanlig spørsmål er: Hvor sannsynlig er det at du kommer til å slutte i jobben din? Marker på en skala fra 1 til 5.
– Men vi har jo ikke noe tall i hjernen. Vi har oppfatninger. Disse kan vi heller spørre folk om. Men da får vi altså tekst, ikke tall.
– Når du ber folk om å svare med tall, får du altfor enkel informasjon. Tallvurderinger er mindre informative enn teksten du får om du spør om folks vurderinger av noe.
Datamaskinene forstår oss bedre
Vi trenger ikke å gå veien om spørreskjemaer for å få vite noe om hva folk mener. Datamaskiner og algoritmer er mye flinkere til å trekke ut meningene våre enn vi mennesker er, mener Arnulf.
De ulike studiene som presenteres i det aktuelle nummeret av Frontiers in Psychology, viser nettopp hvordan denne nye måten å gjøre undersøkelser blant folk kan brukes av forskere.
I tillegg til at forskere innen statsvitenskap har funnet ut nye ting om folks politiske preferanser har psykologer god nytte av metoden.
Annonse
– En forskergruppe i Sverige viser at når en psykolog ber en pasient beskrive tilstanden sin i fritekst, så kan dette gi psykologen en mer presis diagnose enn om vedkommende blir bedt om å fylle ut et spørreskjema med skalaer.
Forskerne henger etter
Det ligger mye informasjon i tekst, både om holdninger, psykisk helse og personlighetstrekk. Med tekst åpner det seg dermed en helt ny måte å gjøre analyser på.
Men forskerne henger etter, mener Arnulf.
De kommersielle aktørene der ute, blant annet de som selger til oss gjennom sosiale medier, har for lengst forstått hvordan de skal bruke dette.
De analyserer den teksten du skriver på et sosialt medium. Når de har tappet ut informasjonen din kan de danne seg et bilde av hvem du er og hva du mener.
Hva med misbruk?
Jan Ketil Arnulf frykter ikke at det ligger noe stort potensial fra forskernes side til å misbruke dette.
– Det er derimot ganske heftig hva de kommersielle aktørene som overvåker hva du sier til Siri og hva du legger igjen i kommentarfelter på Facebook og andre steder, gjør med informasjonen om deg.
– I stedet for å spørre deg fra 1 til 5 hvor interessert du er i å gå på turer i fjellet, så finner Siri nå ut gjennom spørsmålene dine hvor du er og hva du er interessert i. Både Apple og Google bruker dette i dag.
– De kan lage en psykologisk profil på deg, uten at du er klar over det selv.
