Sakseierskap er avgjørende for partienes oppslutning. Ved dette valget «eier» MDG saksfeltet klima og miljø, delvis sammen med Venstre og SV. Une Bastholm kan derfor bli en vinner ved Stortingsvalget 2021.
Sakseierskap er avgjørende for partienes oppslutning. Ved dette valget «eier» MDG saksfeltet klima og miljø, delvis sammen med Venstre og SV. Une Bastholm kan derfor bli en vinner ved Stortingsvalget 2021.

Partiet som klarer å vinne denne kampen, vinner valget

Norsk politikk er blitt til en kamp om sakseierskap. Det har gjort valgkampen til en konkurranse om å få plassert «sin» sak øverst på dagsorden.

En drøy uke før Stortingsvalget 2021 seiler Miljøpartiet De Grønne (MDG) opp på meningsmålingene. Klima og miljø har havnet på toppen av den politiske dagsorden. Dette er en sak MDG har eierskap til, og velgerne strømmer til dem.

Også Venstre og Sosialistisk Venstreparti (SV) har godt eierskap til klima- og miljøsaken, og kan gjøre gode valg.

Det er ikke mange uker siden det så ut som om valget skulle handle om distriktspolitikk, og at Senterpartiet skulle bli valgets vinner.

– Sakseierskap er noe et parti i norsk politikk kan beholde i mange år, sier Johannes Bergh til forskning.no. Han er valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo.

– Med dagsorden er det helt annerledes. Der kan det snu veldig fort.

Johannes Bergh er valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo.
Johannes Bergh er valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo.

Hvor ble det av boligpolitikken?

I tiårene etter 2. verdenskrig var boligpolitikk viktig for mange velgere. Det gjorde at partiene kjempet om å ha den beste politikken på dette feltet.

Mange så på Arbeiderpartiet som de beste, fordi de fikk bygd flere boliger. Partiet vant valg etter valg.

Senere, under den kalde krigen, ble forsvarspolitikk viktig for mange. Her mente et stort antall velgere at Høyre var partiet med best politikk.

I en ny artikkel i Tidsskrift for samfunnsforskning ser valgforsker Johannes Bergh sammen med kollegene Stine Hesstvedt og Rune Karlsen, tilbake på kampen om dagsorden under tidligere stortingsvalg.

De tre samfunnsforskerne ser tydelig at partiet som klarte å få sakseierskapet til en viktig sak – og dermed i mange velgeres øyne hadde best politikk – gjerne ble valgets vinner.

Men det forutsatte at partiet også klarte å få nettopp denne saken på toppen av dagsorden under valgkampen.

Saker som kom på topp ved fem stortingsvalg

Forskerne har helt siden 1950-tallet spurt nordmenn om hva som er viktigst for dem ved stortingsvalg. Her er saker fra fem ulike valgkamper.

1977: Abort, sysselsetting, næringspolitikk

1993: EU, eldreomsorg, sysselsetting

2005: Skole og utdanning, helse, eldreomsorg

2013: Samferdsel, innvandring, skole og utdanning

2017: Innvandring, klima og miljø

Kilde: Hesstvedt m.fl, 2021

Sakseierskap og dagsorden

Sakseierskap: Partiet som klarer å presentere løsninger på et saksfelt velgerne opplever som viktig, får i velgernes øyne et eierskap til denne saken. De har best politikk.

Dagsorden: Valgkamper er blitt en kamp om å sette «sin» sak øverst på den politiske dagsorden.

Fremskrittspartiet med Sylvi Listhaug i spissen har i mange år «eid» saksfeltet innvandring. Men denne saken virker lite viktig ved årets valg.
Fremskrittspartiet med Sylvi Listhaug i spissen har i mange år «eid» saksfeltet innvandring. Men denne saken virker lite viktig ved årets valg.

Helse, skatt og eldre

Helse, skattepolitikk og eldreomsorg har vært viktige saker ved tidligere stortingsvalg.

  • Helse: Arbeiderpartiet og Høyre har delt på eierskapet til helsepolitiske spørsmål i mange år, ifølge forskerne.
  • Skatt og avgifter: Også her har Arbeiderpartiet og Høyre de siste 20 årene konkurrert om å ha sakseierskapet.
  • Eldreomsorg: Arbeiderpartiet lyktes rundt år 2000 å få sakseierskapet også til dette viktige temaet. Men de siste ti årene har dereseierskap svekket seg litt igjen, mener forskerne. Nå er det flere som forbinder Høyre med eldreomsorg.

Nå endret FNs klimarapport alt

Ved stortingsvalget i 2021 er det ingen av disse sakene som står øverst på dagsorden.

I stedet så det lenge ut til at distriktspolitikk skulle bli vinnersaken. Her har Senterpartiet definitivt sakseierskapet.

Men så dundret FNs siste klimarapport inn i samfunnsdebatten, og valgkampen ble snudd på hodet.

– Senterpartiets fall er et veldig godt eksempel på hvor fort dette kan snu, sier Johannes Bergh.

– Det samme er hvor fort klimasaken plutselig kan komme veldig sterkt tilbake, etter at den var litt i skyggen under pandemien.

Sakseierskap er varig, men dagsorden skifter ofte

Sakseierskap er noe Bergh og kollegene hans ser at et parti kan beholde i mange år.

Bergh forteller at samspillet mellom sakseierskap og dagsorden nå preger demokratiet i de fleste land hvor man har mange politiske partier, slik vi har i Norge.

Men valgforskeren er ikke enig i at dette med å sette dagsorden er noe som er blitt viktigere i de siste årene:

– Nei, dette har vært viktig i ganske mange år allerede.

– Går vi så langt som 40-50 år tilbake så var kanskje ikke saker så viktig i valgkampen. Da var nok lojalitet til partiene viktigere. Var man arbeider så stemte man på Arbeiderpartiet, kanskje uten å tenke så mye gjennom hvilke saker partiet kjempet for.

Forsvunne saker og nye saker

Partiene med størst eierskap i parentes.

  • Sakene som forsvant: Boligpolitikk, forsvarspolitikk, abortsaken
  • De nye sakene: Klima og miljø (MDG), innvandring (FrP), skole (H, SV, Ap), barne- og familiepolitikk (SV, Ap)
  • De tidløse sakene: Distriktspolitikk (Sp), skattepolitikk (Ap, H), eldreomsorg (Ap, H), helse (Ap, H)

Kilde: Hesstvedt m.fl, 2021

Helsepolitikk og eldrepolitikk kan komme tilbake

Bergh minner om at saker som helse og eldreomsorg – altså typiske saker hvor Arbeiderpartiet og Høyre har sakseierskapet – aldri helt forsvinner fra dagsorden.

– Disse sakene er hele tiden til stede i norsk politikk. Derfor er det ikke tilfeldig at det er de to største partiene som har sakseierskapet her.

– Ved dette valget har klima og miljø skjøvet disse sakene litt mer ut av velgernes bevissthet. Men de kan komme tilbake, sier Bergh.

Både Erna Solbergs Høyre og Jonas Gahr Støres Arbeiderpartiet «eier» flere av de tradisjonelt viktigste sakene i norsk politikk. Men ingen av disse topper dagsorden under årets valgkamp. For Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet glapp distriktspolitikken som viktigste sak helt mot slutten av valgkampen. Bildet er fra Arendalsuka 2021.
Både Erna Solbergs Høyre og Jonas Gahr Støres Arbeiderpartiet «eier» flere av de tradisjonelt viktigste sakene i norsk politikk. Men ingen av disse topper dagsorden under årets valgkamp. For Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet glapp distriktspolitikken som viktigste sak helt mot slutten av valgkampen. Bildet er fra Arendalsuka 2021.

Kilde:

Stine Hesstvedt, Johannes Bergh og Rune Karlsen: «Kampen om dagsorden: et historisk tilbakeblikk på stortingsvalgene 1957–2017», Tidsskrift for samfunnsforskning, 3/2021.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS