I Donald Trumps innsettelsestale var retorikken om Panama oppsiktsvekkende skarp:

– Vi ga den (kanalen, red.anm.) til Panama, og vi skal ta den tilbake, sa Trump da han tiltrådte som USAs 47. president.

Trumps interesse har dype historiske røtter. Den har vært drevet av strategi og økonomi i over et århundre.

Men hvorfor har denne handelsruten vært så avgjørende i stormaktsspillet – i dag og historisk?

En økonomisk snarvei – og Trumps neste mål

Det er ingen tvil om at Panamakanalen i dag er viktig, både for global handel og strategisk kontroll, sier forskere den danske nettavisen Videnskab.dk har snakket med.

Kanalen er en 82 kilometer lang sluse som skjærer gjennom Panama i Mellom-Amerika og forbinder Atlanterhavet med Stillehavet. Den gjør at det ikke er nødvendig å seile hele veien rundt Sør-Amerikas sydspiss for å krysse kontinentet.

Et skip som seiler fra New York via Panama til San Francisco, tilbakelegger rundt 9.500 kilometer. Det er under halvparten av ruten rundt Kapp Horn, det sørligste punktet av Sør-Amerika, som er 22.500 kilometer lang. 

– Da Panamakanalen ble bygget, var det spesielt den økonomiske gevinsten ved den kortere seilruten som var i fokus, men i dag kan vi også legge til den klima- og miljømessige gevinsten, sier Klaas Dykmann. Han er lektor i internasjonal politikk med spesialisering i Latin-Amerika ved Roskilde Universitet i Danmark.

Panamakanalen er altså en kortere, billigere og ressurssparende vannvei for skipsfart. Og dette er Trump definitivt ikke den første som har oppdaget.

Kanalen ble skapt med kanonskip og diplomati 

En kanal gjennom den smale landtungen som forbinder verdenshavene, var allerede på tegnebrettet på 1700-tallet, men prosjektet tok først for alvor form i 1880.

Da startet det første forsøket på å bygge en kanal, under fransk ledelse. Men byggearbeidet ble hardt rammet av sykdom og tekniske problemer. Dette fikk USA, under ledelse av Theodore Roosevelt, til å se en mulighet for å overta prosjektet.

I 1850-årene hadde USA bygd jernbane på tvers av Panama. Derfor var det lett å se for seg at den nye kanalen skulle følge samme rute. Men det ble komplisert å få byggetillatelse.

På den tiden var Panama en del av Colombia, som var misfornøyd med betingelsene i avtalen og ikke ville at amerikanerne skulle ta over prosjektet. 

– Men Roosevelt var drevet av et ønske om at USA skulle bygge og kontrollere kanalen og ville ikke forhandle, så han utnyttet Panamas selvstendighetsbevegelser og støttet dem med kanonbåter for å presse Colombia, sier Jan Pedersen. Han er lektor ved Saxo-instituttet ved Københavns Universitet.

Å troppe opp utenfor Panamas kyst med krigsskip var effektivt: Panama fikk sin selvstendighet, USA fikk sin byggetillatelse, og 10. oktober 1913 sto kanalen ferdig.

USA hadde til og med kjøpt retten til å administrere både selve kanalen og et åtte kilometer langt område på hver side, kjent som kanalsonen, av Panama til den nette sum av ti millioner dollar. Det tilsvarer rundt 360 millioner dollar, eller over fire milliarder norske kroner, i dagens pengeverdi.

Etter alt dette kan man undre seg over at USA flere år senere ga kanalen tilbake til Panama, men det var likevel det som skjedde.

En blodig kamp for suverenitet 

I 1977 signerte USA de såkalte Torrijos-Carter-traktatene, som banet vei for at Panamakanalen skulle overføres til Panama. Siden 2000 har derfor Panama eid og administrert Panamakanalen.

I sin innsettelsestale kalte Trump beslutningen «helt tullete» og «en tåpelig gave som aldri skulle ha blitt gitt bort». Men i datidens politiske situasjon hadde USA grunner til å gjøre dette.

Den viktigste grunnen det pekes på, var at en gruppe panamanske studenter i 1964 bestemte seg for å gå inn i kanalsonen. De ville heise det panamanske flagget som en symbolsk handling. Dette førte til en voldsom reaksjon fra amerikanere som bodde i kanalsonen.

Situasjonen eskalerte raskt, og det panamanske flagget ble brent under de opphetede konfrontasjonene. Deretter brøt det ut omfattende sammenstøt mellom panamanske demonstranter og det amerikanske militæret. 

– Det førte selvfølgelig til et mindre godt omdømme for USAs militære tilstedeværelse, sier Klaas Dykmann.

Under protestene, som i dag er kjent som Martyrenes dag i Panama, mistet 22 panamanere og fire amerikanske soldater livet. Dette økte det internasjonale presset på USA for å trekke seg ut av Panama, forteller Dykmann.

En sterk anti-amerikansk stemning spredte seg i Latin-Amerika i løpet av 60-årene og fortsatte gjennom 70-årene. For å dempe konflikten, anså USA at det nok ville være best å gi Panama suverenitet over kanalen, sier Jan Pedersen. Han har skrevet et kapittel om Panamakanalens historie i boken «50 begivenheder: Højdepunkter i verdenshistorien».

Intern splid fra Carter til Trump

I USA var det ikke alle som var fornøyde da den daværende amerikanske presidenten, Jimmy Carter, i 1977 overlot Panamakanalen til Panama.

– Det var betydelige krefter som var sterkt imot overdragelsen. Mange delte faktisk allerede den oppfatningen som Trump uttrykker i dag: Kanalen tilhører USA og kan ikke bare gis bort. Så det er ingen tvil om at det er gjenklang for Trumps budskap, sier Pedersen.

Motstanden den gang sprang blant annet ut fra en sterk lobby bestående av mennesker som jobbet og bodde i kanalsonen.

I kanalsonen var det godt betalte leder- og teknikerstillinger, og det var tett samhold blant dem som jobbet der. Det skapte et unikt miljø og en sterk interessegruppe som hadde politisk gjennomslagskraft i USA.

Derfor har spørsmålet om Panamakanalens overdragelse alltid vært preget av interne spenninger og motstridende interesser, forteller Pedersen.

Sluser er avgjørende for Panamakanalen

Panamakanalen består av 12 slusekamre, fordelt på tre slusesystemer, samt tre nyere sluser lagt til i 2016. De skal kontrollere vannstanden i de forskjellige rommene.

Panamakanalen trenger sluser fordi terrenget rundt kanalen er kupert, så skipene må gå gjennom områder med høydeforskjeller.

Slusene fungerer som gigantiske heiser for skipene. Når et skip er inne i et slusekammer, blir slusen lukket. Vann pumpes inn eller ut for å heve eller senke skipene til nødvendig nivå.

Spesialdesignede, elektrisk drevne lokomotiver, kalt muldyr, sørger for at skipene stabiliseres og holder seg midt i kanalen i de trange slusene. De kjører på hver side av skipene og trekker dem ved hjelp av stålkabler festet til skipet.

Det er en høydeforskjell, som håndteres i tre trinn med doble sluser. I de smaleste passasjene, hvor kanalen er utsprengt i fjell, er bunnbredden 91,5 meter og vanndybden 13,7 meter.

Kanalen har to løp, slik at skip kan seile gjennom i begge retninger samtidig.

Hvor sannsynlig er en ny militær konflikt? 

Panamakanalen har altså historisk sett vært kilde til både konflikt og strategisk begjær fra USA. Kan Trump tenkes å starte en ny militær konflikt for å gjenvinne kanalen?

Begge forskerne som Videnskab.dk har snakket med, mener at Trumps løfte om å ta tilbake Panamakanalen, må ses på som strategisk kommunikasjon.

– Trump er selvfølgelig drevet av å skape noe historisk, men om det i det lange løp vil ha de ønskede konsekvensene og gagne USA, er litt tvilsomt. Jeg tror vi skal huske på at uttalelsene er rettet mot et amerikansk publikum og Panamas ledelse for å mørne dem som forhandlingspartnere, sier Dykmann.

Pedersen er enig og tilføyer at USA til syvende og sist nok heller vil ty til diplomati og gjenforhandle USAs avtaler med Panama.

– Det ville være uhørt hvis USA direkte overtok eierskapet av kanalen. Trump ville få resten av verden på nakken hvis han utførte et slikt ran, sier han.

Uansett hva Trump ender med å gjøre i Panama, vil han sannsynligvis få det til å se ut som at USA har fått til noe stort, understreker Dykmann.

– Trump kan selge alt som en seier. Det må vi ikke glemme. Selv hvis det kommer små innrømmelser fra Panama, kan Trump få det til å høres ut som en seier. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Grønland flørter med USA og med løsrivelse fra Danmark. Hvorfor gjør de det?

Når isen i Arktis smelter, kan verdensordenen endre seg

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på