Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Når isen i Arktis smelter, kan verdensordenen endre seg

Når Arktis smelter, kan verdifulle handelsruter åpnes. Men nye silkeveier i nord er et komplisert spill mellom de arktiske statene, mener forsker.

Smeltingen i Arktis kan gi nye muligheter for Nordøstpassasjen langs den russiske kysten (Animasjon: Nasa's Scientific Visualization Studio - USRA/Trent L. Schindler, Global Science and Technology, Inc./Cindy Starr, KBR Wyle Services, LLC/Grace Weikert, Nasa Meier)

Tanya Maria Møller Knudsen JOURNALIST, VIDENSKAB.DK

Publisert 26.01.2025 - 00:01

Trump er opptatt av Grønland, og Arktis er nok en gang i søkelyset på grunn av klimaendringene. Når isen i Arktis smelter, kan det få store konsekvenser for klimaet.

Men det er også noen som ser muligheter i et isfritt Arktis. Når isen smelter, kan kortere handelsruter i Polhavet gi nye muligheter for stormaktene Russland, USA og Kina – og for Grønland og Danmark.

En studie fra Brown University har forsøkt å vise at det i 2065 kan åpnes nye skipsruter i Arktisk – og også hvilke geopolitiske konsekvenser dette vil ha.

Så hvorfor er arktiske handelsruter på radaren til stormaktene?

Mest lest

To eksisterende handelsruter og en ny

– Polhavet åpner seg når isen forsvinner, sier ph.d.-student Lin Alexandra Mortensgaard.

Hun forsker på internasjonal politikk i Arktis ved Dansk Institut for Internationale Studier (DIIS) og Københavns Universitet.

Det finnes tre handelsruter i Polhavet:

Nordvestpassasjen
Nordøstpassasjen
Den transpolare ruten (hypotetisk sett)

De arktiske rutene brukes ikke hele året, ettersom det er for mye is store deler av året, men siden 2007 har både Nordvestpassasjen og Nordøstpassasjen vært isfrie om sommeren. Derimot har man ennå ikke sett isfrie forhold i den transpolare ruten.

Klimaendringene kan imidlertid endre hvor stor del av havet som blir isfritt.

De nåværende rutene, Nordvestpassasjen (rød) og Nordøstpassasjen (gul). En del av Nordøstpassasjen består av Den nordlige sjørruten (stiplede linjer), som var farbar uten isbrytere for første gang i august 2017. Den nye, hypotetiske ruten er ikke vist på dette kartet, men kan ses på et kart lenger ned i artikkelen.

Silkeveien knyttet verden sammen

Silkeveien var en handelsrute fra Kina gjennom Sentral-Asia som delte seg i to nær grensen mellom Kina og Afghanistan, den ene til India og den andre til Persia og Europa.

Silkeveien, som egentlig besto av et nettverk av karavaneruter, ble etablert om lag 220 f.Kr. og var, inntil sjøveien sør for Afrika ble åpnet rundt år 1500, hovedruten for Kinas eksport av teknologi og luksusvarer, inkludert silke, til Sør-Asia og Europa.

Kilde: Lex – Danmarks Nationalencyklopædi

Økonomiske muligheter avhenger av handel

Når Arktis smelter, blir de tre handelsrutene interessante av tre hovedgrunner, ifølge Lin Alexandra Mortensgaard:

Økonomiske muligheter
Strategisk kontroll
Utfordring av internasjonal havrett

Russlands president Vladimir Putin har lenge hatt et ønske om å forvandle Nordøstpassasjen langs den russiske kysten til en «polarsilkevei».

– Det er den eneste av de tre rutene der det i dag er økonomisk aktivitet eller en eller annen form for skipsfart, forklarer Mortensgaard.

– Men mengden trafikk her er ganske begrenset, sier hun. Men en isfri rute vil gjøre det mulig for Russland å kreve inn avgifter fra skipene som passerer.

Det ville også gjøre det lettere for russerne å transportere sine egne mineraler og råstoffer fra Sibir til resten av verden.

Siden en stor del av verdenshandelen foregår med skip, kan skipsrutene bli en lukrativ forretning.

Handelsruter er makt

Nordøstpassasjen kan også være et geopolitisk maktmiddel.

– Hvis Russland kan kontrollere denne ruten, er det en form for makt, ettersom de kontrollerer hvem som kan passere, sier Mortensgaard.

Som arktisk stat ønsker Russland å tolke FNs havrettskonvensjon – også kjent som Havrettskonvensjonen – i sin favør, forklarer hun:

– Akkurat nå bruker Russland en spesifikk paragraf for å rettferdiggjøre sin kontroll over ruten. Det dreier seg om artikkel 234 i Havrettskonvensjonen, som gir kyststater spesielle fullmakter i islagte områder.

– På den annen side må Russland også forankre sin argumentasjon i Havrettskonvensjonen på en måte som ikke undergraver den. Den beskytter også kyststatenes rettigheter og muligheter, legger Mortensgaard til.

I tillegg har Russland utvidet sin tilstedeværelse i Nordøstpassasjen og planlegger sammen med Kina å bruke ruten hele året.

Havnen i Murmansk i Nordvest-Russland regnes som hovedkvarteret for Den nordlige sjøruten.

For Kina handler det imidlertid mindre om kontroll over ruten, forklarer Mortensgaard.

– Den kinesiske supermakten er interessert i å kunne sende handelsskipene sine gjennom så smidig og enkelt som mulig, forklarer hun. Derfor er de mer interessert i at Polhavet er internasjonalt farvann, ikke russisk.

Når isen smelter, kan de nye rutene imidlertid gjøre det mulig å omgå lovgivningen ved å seile utenfor de områdene Russland kontrollerer, ifølge studien fra Brown University.

– Jeg tror ikke Russland og Kina har de samme interessene i Arktis når det gjelder handelsruter. Men til syvende og sist handler det om hva som skjer med isen, sier Mortensgaard.

Supermakten USA er interessert i Grønland, ettersom havrutene er en «motorvei fra Arktis og helt ned til Nord-Amerika, til USA», som Trumps tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver Robert C. O'Brien sa til Fox News.

– Arktis blir en passasje som kan redusere bruken av Panamakanalen, fortsatte han.

Derfor er det et sikkerhetsspørsmål for USA når smeltingen gir plass til nye handelsruter, mener O'Brien.

– For USA handler dette også om geopolitikk og geoøkonomi. Med andre ord hvem som har kontroll over viktige handelsruter og sund, og hvordan det kan sette en stopper for fri seilas gjennom strategisk viktige «snarveier» som handelsruter gjennom Arktis, sier Mortensgaard.

USA og Canadas strid om Nordvestpassasjen

Med nedsmeltingen av Arktis kan Nordvestpassasjen også bli en viktig kommersiell snarvei til Asia.

Men sjøveien, som går langs kysten av Nord-Amerika, er også gjenstand for politiske spenninger. Mens Canada mener at Nordvestpassasjen er kanadisk farvann, mener USA og EU at Nordvestpassasjen er internasjonalt farvann.

I en tale til Arktisk råd i 2019 kalte USAs daværende utenriksminister Mike Pompeo Canadas krav på Nordvestpassasjen for «illegitimt».

Russland anerkjenner på sin side Canadas krav på Nordvestpassasjen, og omvendt anerkjenner Canada Russlands krav på Nordøstpassasjen.

Kilde: Geopolitical Implications of New Arctic Shipping Lanes

Danmarks og Grønlands interesse

Som arktisk kyststat holder Danmark også øye med handelsrutene, sier Lin Alexandra Mortensgaard.

Landet har også en interesse i når handelsrutene kan åpne for kommersiell skipsfart. Det kan nemlig få betydning for den danske maritime næringen og skipene som de ulike danske rederiene seiler rundt i verden med.

I 2018 var et containerskip fra Maersk det første som seilte fra Asia til Europa via Nordøstpassasjen.

– For Danmark er den mest åpenbare vinklingen den kommersielle, sier Mortensgaard.

Grønland ligger midt i hjertet av Arktis. Den hypotetiske transpolare sjøveien, som går rett over Nordpolen, kan være spesielt viktig for Grønland.

For hvis den transpolare ruten blir isfri, kan den gå rett forbi det nordøstlige Grønland.

– Det er opplagt å diskutere hvordan man skal håndtere dette. Om det kan være en idé å opprette en havn i nærheten eller et støttepunkt av et eller annet slag, sier Mortensgaard, som imidlertid innrømmer at det ligger langt frem i tid.

Hvis den transpolare sjøveien åpner seg, vil de to andre rutene bli mindre aktuelle, mener Mortensgaard.

– Alt annet likt må det være lettere å seile rett over hav enn langs Canada eller Russland.

Det avgjørende blir det diplomatiske og geopolitiske forholdet mellom Russland og de syv andre arktiske statene, samt forholdet til Vesten generelt og til Kina, forklarer hun.

Og så handler det selvfølgelig også om hvor fort isen smelter.

Hvis isen smelter over Nordpolen, kan den transpolare sjøruten (grønn) åpne seg.

De arktiske statene

Det er flere land som har interesser i Arktis på grunn av sin beliggenhet. Det finnes fem kyststater, det vil si land som har kystlinje i den arktiske regionen.

Disse landene er

Russland
USA
Canada
Norge
Kongeriket Danmark (Danmark, Grønland og Færøyene)

I tillegg finnes Arktisk råd, der politikerne diskuterer saker som angår Arktis. Medlemmene er de fem kyststatene og de resterende arktiske statene: Finland, Island og Sverige.

Kilde: Det danske Utenriksdepartementet

Når vil isen smelte?

Tidligere studier har vist at arktiske ruter kan forkorte reisetiden med 14-20 dager sammenlignet med å ta Suez- eller Panamakanalen.

De kanalene er dessuten mer sårbare, noe som ble illustrert da skipet Ever Given gikk på grunn i Suezkanalen og blokkerte den i flere uker.

Det store spørsmålet er derfor hvor isen vil smelte først, og når man kan passere uten hjelp fra store isbrytere.

I et klimascenario med høye klimagassutslipp kan de alternative skipsrutene se slik ut, ifølge forskere fra Brown University.

Dette kan skje så tidlig som om ti år, ifølge studien fra Brown University.

Ved hjelp av klimamodellering fant forskerne ut at issmeltingen i Arktis kan åpne en rute i farvannet over Nordøstpassasjen i minst én måned i året mellom 2035 og 2065, avhengig av utslippene.

– Det er velkjent at klimamodellene i andre halvdel av århundret sier at Arktis vil åpne seg, sier Peter Langen, professor og senterleder for iClimate ved Aarhus Universitet, som ikke har vært involvert i Brown-studien.

Han påpeker at det allerede nå er et betydelig tap av havis enkelte steder:

– Nord for Russland og i området mellom Norge og Svalbard har det gått veldig fort.

Senere i århundret, vil Arktis åpne seg slik at det bare er området rett nord for Grønland som har is i september. Om vinteren vil imidlertid det meste av Polhavet fryse til, forklarer Langen.

Havisen er tykkest nord for Grønland, som er det siste stedet der havisen forventes å forsvinne. Det er nettopp her den ettertraktede transpolare handelsruten vil gå.

Selv om handelsruter avhenger av mange faktorer, ser vi allerede økt aktivitet i Arktis etter hvert som isen har begynt å smelte:

Skipstrafikken i Arktis har økt med 37 prosent fra 2013 til 2023, ifølge Arktisk råd.

I 2024 var den minste utbredelsen av havis i Arktis den sjuende laveste i løpet av de 46 årene med satellittbilder. Den sennepsfargede linjen viser medianen (den midterste målingen) av havisens utbredelse fra 1981-2010

Referanse:

Amanda H. Lynch mfl.: The interaction of ice and law in Arctic marine accessibility. Proceedings of the National Academy of Sciences, 2022. DOI: 10.1073/pnas.2202720119

Videnskab.dk setter fokus på Grønland: Har du spørsmål eller ideer til historier?

Det ser ut til at vi er inne i en avgjørende tid for fremtiden til Grønland – og Danmark.

Ikke minst på grunn av Trumps uhørt aggressive tilnærmelser og trusler om toll på danske varer og bruk av militærmakt. Grønlandske og danske politikere har også tatt i bruk en ny tone når det gjelder selvstendighet.

Derfor setter Videnskab.dk et søkelys på Grønland i disse dager. Du finner alle våre artikler om Grønland her.