Elitetanken dyrkes i Danmark

Med en ny universitetslov og et endelig vedtak om å gjennomføre storstilte fusjoner, har vitenskapsminister Helge Sander endret den danske universitets- og instituttstrukturen totalt på noen få år. Nå advarer fremtredende danske forskere mot å foreta lignende grep i Norge.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Med det nye danmarkskartet for universitetene får vi tre store universiteter, som ressursmessig vil være blant Europas største. Det vil styrke mulighetene for å holde på og tiltrekke seg dyktige studenter og forskere, annonserte vitenskapsminister Helge Sander på en hastig innkalt pressekonferanse i høst.

Allerede i januar i år uttalte Helge Sander til nyhetsbyrået Ritzau at «fusjoner ikke er målet, det er middelet. Målet er å skape noen sterkere forskningsmiljøer, som kan klare seg internasjonalt. Skal vi klare oss, så må vi samle kreftene».

Fusjonene er altså et middel til å skape ledende internasjonale institusjoner og styrke Danmarks stilling i en økende global konkurranse om viten og kompetanse. Næringslivsorganisasjonen Dansk Industri har støttet fusjonsplanene.

En halvveis reform

Som et resultat av fusjonsvedtaket har Danmark nå fått tre universiteter som vil stå for hele to tredjedeler av den offentlige forskningen og universitetsutdanningen framover. Dette er Københavns Universitet, Aarhus Universitet og Danmarks Tekniske Universitet.

Det opprinnelige målet var at Danmarks 12 universiteter og 13 av 15 sektorforskningsinstitutter skulle slås sammen til seks store universiteter innen 1. januar 2007. Vitenskapsministeren måtte imidlertid innse at denne kabalen ikke gikk opp.

Foreløpig status er ni universiteter. Sektorforskningen står fortsatt igjen med tre selvstendige institutter som skal omdøpes til «Nasjonale forskningsinstitusjoner» og reorganiseres med nye navn og styrer. IT-universitetet, Handels høgskolen i København og Roskilde universitet forblir selvstendige.

Fusjonskostnadene er beregnet til å ligge mellom 500 millioner og en milliard kroner. Sander har hele tiden fastholdt at regjeringen ikke vil bevilge ekstra penger for å dekke utgiftene.

- Stort ikke nødvendigvis godt

Fusjonsprosessen har foregått i et voldsomt tempo etter at Helge Sander la fram planene for sitt nye danmarkskart i januar. Han har møtt hard kritikk underveis fra forskere og ansatte ved institusjonene for mangelen på dialog, utredninger og faglige argumenter.

IT-universitetet i Danmark (ITU) insisterte på å forbli selvstendig og fikk til slutt lov av Sander.

- Vi står sterkest alene, både med hensyn til rekruttering, undervisning og forskning. Vår analyse er at IT er så sentralt overfor andre fag og bransjer, at vi tjener IT-feltet best ved å stå alene. Slik sett har vi en helt spesiell status, sier Jørgen Staunstrup, prorektor ved ITU, som siden opprettelsen i 2003 har blitt en internasjonalt anerkjent forskningsinstitusjon innen IT.

- Stort er heller ikke nødvendigvis godt. Caltech university i Los Angeles er et lite universitet med drøyt 2100 studenter, men er blant de universitetene som har flest Nobelpriser. Jeg kan ikke begripe at det skal være en sammenheng mellom forskningsmessig suksess og størrelse, sier Staunstrup.

Danmarks pedagogiske universitet (DPU) har falt mellom to stoler i fusjonsprosessen etter at Københavns Universitet ikke ville vite av dem. Regjeringen vil først ta sin beslutning etter et utvalg har lagt fram sin rapport i desember. Men utsikten for DPU er trolig fusjon med Aarhus Universitet.

- Vi har aldri uttrykt noe ønske om å fusjonere med noen. Det har vært en merkelig, sentralstyrt og tilsynelatende «frivillig» prosess, hvor regjeringen har presset på for skape færre og større universiteter. De har ikke tatt hensyn til at store og små institusjoner har ulike interesser, spesielt regionalt, sier Mette Risak, universitetsdirektør ved DPU.

Advarer Norge

Professor og statsviter Jørgen Grønnegaard Christensen ved Aarhus Universitet mener det er foruroligende at regjeringen bare ser fordelene med fusjoner i generelle vendinger og ikke har gjort et forsøk på å kartlegge eventuelle problemer og utfordringer.

- Det kan bare bety to ting. At regjeringen vil noe annet enn det den sier, eller at den vil demonstrere egen handlekraft som et ledd i den nye globaliseringsstrategien, uten egentlig å tenke på konsekvensene. Begge deler er like galt. Jeg vil ikke anbefale dere i Norge å gjennomføre en lignende omstilling på dette grunnlaget, sier Christensen.

Han får støtte av Tim Frydshou Knudsen, professor i statsvitenskap ved Københavns Universitet.

Powered by Labrador CMS