Danmark vedtok nylig å gjennomføre omfattende universitetsfusjoner, blant annet for å heve forskningskvaliteten og lettere tiltrekke seg internasjonale forskningsmidler.

En undersøkelse foretatt av University of Sussex for den britiske regjeringen viser imidlertid at gevinsten ved store institusjoner er ytterst begrenset.

Ingen økonomisk gevinst

- Vår rapport viser at det ikke har noen positiv innflytelse på forskningen å samle forskere i større enheter, slik man eksempelvis gjør ved fusjoner. Det gir verken bedre eller grundigere forskning, sier en av lederne for undersøkelsen, professor Nick von Tunzelmann til den danske avisen Information.

Et mye brukt argument for større institusjoner, er at de skal gi økonomiske besparelser. Den britiske undersøkelsen viser riktignok at stordrift kan gi noen økonomiske fordeler, men de økte utgiftene til administrasjon gjør at gevinsten utligner seg selv. Rapporten gir heller ikke støtte til tanken om at store universiteter står sterkere i den internasjonale konkurransen.

- Et mye brukt argument er å tiltrekke seg anerkjente forskere. Men det er ikke noe som tyder på at det er riktig, sier Tunzelmann.

Forskerteamet viktigst

Et av funnene i undersøkelsen fra Sussex, er at det er selve forskergruppen som er nøkkelenheten og ikke universitetet som sådan. Hvis en forskergruppe har tilstrekkelig størrelse, har den i følge rapporten potensial til å utføre forskning i verdensklasse, helt uavhengig av størrelsen på selve institusjonen.

Med tanke på produktivitet er det i følge rapporten lite som støtter teorien om at store universiteter bruker ressursene mer effektivt. Snarere tvert i mot.

Rapporten viser også til en rekke farer som kan være forbundet med stordrift, som for eksempel mer byråkrati. I rapportens konklusjon heter det derfor at «det er øyensynlig andre, og mer fruktbare områder, som regjeringen med fordel kunne bruke kreftene på».

Rapporten har navnet «The effects of size on research performance: A Spru review».