Mange kjøper ville dyr og planter som mat, skinn, pels, elfenben og tømmer. Vi bruker det som ingredienser i tradisjonell medisin, som kjæledyr og til bruk i underholdning. Men mye av dette er ulovlig. 

Ulovlig handel med ville dyr og planter blir nå i økende grad sett på som et problem av kontrollmyndighetene i inn- og utland. Denne typen transnasjonal kriminalitet sies endog å være blant de kriminalitetstypene som vokser raskest i verden.  

I 1976 undertegnet Norge FNs Konvensjon om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna (CITES), en konvensjon som også er nedfelt i en egen forskrift i norsk regelverk. Det er Tollvesenets ansvar å kontrollere at innførsel og utførsel av arter som omfattes av konvensjonen følger regelverket. Og er ikke tillatelsene i orden, skal varen beslaglegges og saken anmeldes til politiet.

– Problematisk

En studie fra Politihøgskolen finner forskerne at tollvesenet ikke prioriterer innførsel av ville dyr og planter.   

– Dette skyldes først og fremst at Toll- og avgiftsdirektoratets fokus og ressurser er rettet mot andre forbudte varer, sier doktorgradsstipendiat Siv Runhovde ved Politihøgskolen.

Ifølge Runhovde er dette problematisk, siden konvensjonen er rettslig bindende og forplikter medlemslandene til å håndheve bestemmelsene.

Studien omhandler på hvilke måter norske tollinspektørers risikovurderinger og utvelgelse av kontrollobjekter styres av organisasjonsstrategier og policy, på den ene siden, og mer uformelle vurderinger som skjønn, erfaring og intuisjon på den andre. Et sentralt spørsmål i studien er i hvilken grad FN-konvensjonen er et hensyn i disse prosessene.

Runhovde har intervjuet tollinspektører i Grensekontrollseksjonen i tollvesenet over fem måneder i 2013. Hun valgte ut et strategisk utvalg av fem grenseoverganger innenfor tre ulike tollregioner. I tillegg til gruppeintervjuer observerte hun 8 til 16 timer av kontrollvirksomhet ved hver grenseovergang i utvalget. 

Tidkrevende og lite lønnsomme

I perioden 2011 til 2013 avdekket Norsk tollvesen 246 tilfeller der arter som omfattes av FN-konvensjoner, ble forsøkt tatt inn i eller ut av landet.

– Dette er et beskjedent antall, og det er grunn til å tro at mørketallene er store, sier Runhovde.

Toll- og avgiftsdirektoratet fokuserer i hovedsak på andre forbudte varer, i første rekke narkotika. Men de har betydelig rom for skjønn i arbeidet sitt. Dette kommer sjelden de truede artene til gode, ifølge Runhovde.

– Tollerne beskriver disse sakene som vanskelige å avdekke, tidkrevende og lite lønnsomme i betydningen at de ofte fører til bagatellmessige sanksjoner etter behandling i rettsapparatet. Avdekking av handel med truede arter skjer oftest tilfeldig og som noe tollerne kommer over idet de leter etter andre, mer prioriterte smuglervarer, sier Runhovde.

Behov for å tydeliggjøre alvoret

Tollerne blir målt på narkotikafeltet. Dermed tvinges de til å prioritere den type beslag, ifølge stipendiaten. Siden narkotika har vært en prioritet i mange år, er prosedyrer for å avdekke og håndtere narkotikabeslag veletablerte.

– Samtidig vurderer tollerne selv narkotikasmugling som viktig å avdekke, og det stilles ikke spørsmål ved risikoen forbundet med å la narkotiske stoffer slippe inn i Norge. Risikoen ved ulovlig innførsel og utførsel av utrydningstruede arter er nok mer uklar for tollere, sier Runhovde.

– Funnene antyder et behov for å tydeliggjøre alvoret og de potensielle konsekvensene av den illegale handelen både på policy og utøvende nivå i tollvesenet, sier hun. 

Referanse: 

Siv Rebekka Runhovde. Seizures of Inconvenience? - Policy, discretion and accidental discoveries in policing the illegal wildlife trade at the Norwegian border, i Crime, Law and Social Change, oktober 2015, volum 64, utgave 2. Sammendrag.