I løpet av tre uker har forskerne fløyet inn i ulike værfenomener over Barentshavet, foret meteorologer verden over med informasjon og samlet data verden aldri før har sett.

Forskerne, som tar del i polarårprosjektet Thorpex-IPY, har vært stasjonert på Andøya. Fra 25. februar til 16. mars har de fløyet inn i uvær i nord.

Resultatene skal brukes til å forbedre værmodellene, slik at meteorologene i fremtiden kan gi mer presise varsler til kystfiskere, oljeindustrien og skipstrafikken i nord.

- Uværet i nord er ikke nødvendigvis verre enn uværet i Sør-Norge, men det er langt vanskeligere å varsle, sier tokt- og prosjektleder i IPY-Thorpex, Jon Egill Kristjansson i en pressemelding.

- Arktiske fronter og polare lavtrykk er så små at de ikke alltid fanges opp av modeller og satellittbilder. I tillegg har vi et veldig glissent observasjonsnett i nordområdene.

IPY-Thorpex er en del av et større internasjonalt forskningsprosjekt som skal forbedre værvarsler i Arktis.

Store konsekvenser

Ekstremvær i nord kan få store konsekvenser, blant annet for fiskere.

I 1974 omkom 36 fiskere da fabrikktråleren Gaul forsvant i en storm utenfor Nordkapp. Og mye tyder på at Mehamn-ulykken i 1982 var forårsaket av sterke vinder som oppstår når kald luft møter høye fjell.

Olje- og gassplattformer utenfor Finnmarkskysten kan bli utsatt for ekstreme værforhold etter hvert som aktiviteten på sokkelen øker.

Og i et varmere klima vil skipstrafikken fra Asia gjennom Nordøstpassasjen øke. Disse skipene kan komme til å trafikkere farvann der polart ekstremvær ofte herjer.

I øyet av en syklon

Forskningsflyet DLR Falcon som forskerne har brukt til å undersøke ulike former for arktisk ekstremvær de siste tre ukene, inneholder avansert måleutstyr.

Blant annet har de sluppet nær 150 sonder som har foret meteorologer verden over med informasjon. En av disse ble sluppet midt i øyet av en syklon.

Uværet som fra tid til annen herjer utenfor norskekysten, er så intenst og lokalt at det ikke lar seg undersøke med skip.

DLR Falcon er ekstremt robust og er laget for å kunne fly gjennom orkaner så vel som 30 meter bak jetmotoren til et passasjerfly. Om bord finnes bl.a. utstyr til å måle temperatur, fuktighet, lufttrykk og vindstyrke og turbulens.

- Om bord har vi blant annet to lidarer som samler om lag en gigabyte med data per minutt. En lidar fungerer omtrent som en radar eller ekkolodd, men bruker lys i stedet for lyd.

- Disse instrumentene er svært ømfintlige, og å få dem til å fungere om bord i et fly er ekstremt vanskelig, forteller Kristjansson.

Det er første gang siden 1982 at et fly brukes til denne type undersøkelser i Norge.

Det kompliserte lavtrykket

Forskerne har undersøkt tre fenomener som gir ekstremvær langs norskekysten: arktiske fronter, polare lavtrykk og sterke vinder forårsaket av høye fjell og kald luft.

Vintermånedene er høysesong for slikt uvær, og forskerne la toktet til februar og mars på grunn av lysforholdene.

- Heldigvis fikk vi målt et polart lavtrykk fra det begynte å utvikle seg til det nådde trøndelagskysten tirsdag 4. mars. Dette har ingen i verden klart før, så nå sitter vi på helt unike data, forteller en fornøyd Kristjansson.

Polare lavtrykk dannes når kald luft fra de isdekkede områdene i nord trekker sørover og møter varmt hav. Da pumpes enorme mengder varme og fuktighet fra havet og inn i atmosfæren.

Norskekysten er spesielt utsatt fordi vi er så nær kanten av polisen samtidig som golfstrømmen fører varmt havvann nordover langs kysten vår. Et polart lavtrykk forårsaker sterke vinder opp i orkanstyrke og likner tropiske sykloner.

I løpet av den siste helgen av prosjektet viste værprognosene at et nytt polart lavtrykk utviklet seg i norskehavet.

- Vi var heldige og fikk målt deler av dette lavtrykket også. Vi har vært utrolig spente de siste dagene fordi modellene endrer seg så mye fra dag til dag. Disse værfenomenene er ustabile og vanskelige å forutse, forklarer Kristjansson.

Kjøper klimakvoter

I løpet av disse ukene har forskerne samlet inn utrolige 15 terabyte med informasjon om lufttemperatur, -fuktighet og vind - og brukt rundt 40.000 liter flybensin.

Dette tilsvarer om lag 100 tonn CO2. Kristjansson forsikrer at de skal kjøpe klimakvoter for å dekke utslippene

- Vi undersøker blant annet hvordan ekstremvær i nordområdene endrer seg i et varmere klima. Klimaspørsmålet er viktig og vi har et felles ansvar for å begrense utslippene.

- Dessverre er slik flyving helt avgjørende for bedre å forstå disse værtypene, men vi ønsker selvsagt å kompensere for CO2-utslippene, sier Kristjansson.

Bredt samarbeid

Det norskfinansierte forskningsprosjektet gjennomføres i samarbeid med den tyske romfartsorganisasjonen DLR som eier det avanserte forskningsflyet DLR Falcon, et ombygget fransk jetfly.

IPY-Thorpex er finansiert med om lag 30 millioner kroner gjennom Det internasjonale polaråret og Norges Forskningsråd, og ledes av Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo. Forskere fra Meteorologisk institutt, Bjerknessenteret og universitetene i Bergen og Oslo deltar i prosjektet som løper ut 2010.

Lenke:

Les mer om forskningstoktet her