Omtrent halvparten av de 50 stipendiatene som har fått midler gjennom Polaråret i Norge, er kvinner. Polarforskning er ikke lenger forbeholdt hardbarka mannfolk.
Marit Haugen, elev ved Vest-Telemark videregående skole, på ekskursjon i Nordvestpassasjen i regi av Polaråret. (Foto: Gunnar Sandvik)
Mens det i det forrige Polaråret i 1957-58 knapt var en eneste kvinne med, er forskningsteamene i det pågående Polaråret velsignet med en rekke drivende dyktige kvinner.
På prosjektledernivå finner vi riktignok bare fem kvinner (av 30), men blant stipendiatene er andelen kvinner på bortimot 50 prosent. Det kom fram under den norske IPY-konferansen i Tromsø i forrige uke.
Rekruttering til realfag
"Olav Orheim. (Foto: Susanne M. Stephansen)"
- Dette er veldig bra, særlig med tanke på at det i stor grad er realfag dette dreier seg om, sier Olav Orheim, som leder sekretariatet for Polaråret i Norge.
- Den høye andelen kvinner blant stipendiatene kan tyde på at Polaråret har lykkes i sin ambisjon om å bidra til økt rekruttering til realfagene, som før har vært preget av en høy andel menn, sier Orheim.
Også blant skoleelevene som har deltatt i konkurranser og arrangementer i regi av Polaråret, er det mange jenter.
Blant annet har to unge kvinnelige gymnaselever fra Bergen, Liv Sofie H. Utvær og Ingrid A. Eidsvaag, bemerket seg ved å vinne to konkurranser i regi av Polaråret.
Formidling av en annen klasse
Men det er ikke bare i forhold til kjønn at Polaråret er mer mangfoldig enn sine forgjengere i 1957-58, 1932-33 og 1882-83, mener Orheim.
Både når det gjelder formidling, tverrfaglighet og områdene som blir utforsket, er det pågående Polaråret spesielt.
- Formidlings- og utdanningsbiten i Polaråret er i en helt annen klasse enn det vi har sett tidligere. Dette gjelder for hele Det internasjonale polaråret, men særlig i Norge, påpeker Orheim.
- Her har man nemlig for første gang øremerket midler til formidlings- og utdanningsprosjekter.
Annet publikum
- Ikke et vondt ord om forskernes egen formidling, men prosjektene som har fått midler uavhengig av forskningen, når et helt annen publikum på en helt annen måte, sier Orheim.
22 formidlings- og utdanningsprosjekter er finansiert gjennom Polaråret med til sammen 14 millioner kroner.
Det dreier seg om TV-dokumentarer, filmer, bøker, klasseromsplakater, lærerkurs, undervisningsekspedisjoner, kunstutstillinger, museumsutstillinger og mer.
- Til samme gir dette skoleelever og vanlige folk en bevissthet om Polaråret og polare forskningstemaer som er helt ny, tror Orheim.
Annonse
Mennesker med
Sekretariatlederen peker også på tverrfagligheten som nytt og friskt i Polarårssammenheng.
- Det pågående Polaråret er multifaglig på en helt annen måte enn det har vært før, sier Orheim.
- Mens de andre offisielle polarårene har vært rent naturvitenskaplige, har man denne gangen trukket inn samfunnsfagene og den mennesklige dimensjonen. Det gjør forskningen i dette Polaråret mer helhetlig.
Det samme gjør det faktum at man har fokus både på Arktis og Antarktis denne gangen, og i noen prosjekter til og med samtidig.
- At alle prosjektene er svært internasjonale med samarbeidspartnere fra mange land, bidrar også til mangfoldet, sier han.
Avslutningskonferanse i 2010
Polaråret 2007-2008 er ikke over selv om den avsatte tiden til den intensive datainnsamlingen har løpt ut. De norske forskerne har fått midler i fire år, og fortsetter nå med analysearbeidet.
Det internasjonale polaråret avsluttes med en stor internasjonal konferanse i Oslo i juni 2010.
- Selv om fireårsperioden ikke er helt over på det tidspunktet, tror jeg mange forskere vil legge seg i selen for å få fram resultatene sine slik at de kan presenteres her. Det blir uhyre spennende, avslutter Orheim.
Profilen til Oslo-konferansen i 2010.
Rundt 6000 deltakere fra hele verden med interesse for polarforskning ventes til Oslo i juni 2010.
