De siste åras forskning peker mot at plantene har overraskende evner.

Studier har for eksempel antydet at de hjelper hverandre med å vokse, lytter etter bladspisende åmer og advarer hverandre når de er under angrep.

Plantene vet dessuten hvem som prøver å spise dem, og ser ut til å bry seg mer om slekta enn om andre vekster.

Men i siste nummer av forskningstidsskriftet Scientific Reports kom virkelig rosinen i vegetarpølsa:

Det kan se ut som om planter har evne til assosiasjonslæring.

Pavlovs hunder

Assosiasjonslæring betyr at du klarer å koble et visst nøytralt tegn til noe du vil ha. Dette ble demonstrert for evigheten av salige Ivan Pavlov, som lærte hunder at det kom mat etter at han hadde ringt med en bjelle.

Etter hvert begynte hundene å sikle bare de hørte bjella, og dermed visste altså Pavlov at dyra hadde skjønt sammenhengen.

Senere har forskere vist at slike evner finnes i alle store grupper av virveldyr, og også hos noen insekter og andre kryp.

Men nå tar Monica Gagliano fra University of Western Australia og kollegaene hennes skrittet videre. De har testet konseptet på planter.

Og funnet de samme evnene.

Assosiasjonslæring er en universell evne som finnes hos både planter og dyr, konkluderer de.

Professor Line Nybakken ved NMBU er imidlertid skeptisk.

– Resultatene er interessante, men jeg synes konklusjonen er for bastant, sier hun. 

Nybakken mener at det vil være en revolusjon dersom forskere kan dokumentere at planter faktisk er i stand til å lære på denne måten, men at dette først må bekreftes i flere og større undersøkelser.

Lærte at vind og lys hang sammen

Forsøket til Gagliano og co var egentlig ganske enkelt.

De startet med å bruke tre dager på å trene opp 45 ertespirer. Forskerne lot hver spire vokse i bunnen av et Y-formet rør.

Plantene stod i stummende mørke. Men tre ganger om dagen kom blått LED-lys ned igjennom én av armene i Y-en. Hver av lysøktene varte alltid en time, men forskerne varierte hvilken arm lyset kom i fra gang til gang.

Og i tillegg var det altså et nøytralt tegn: Vind.

En time før lyset ble skrudd på, startet forskerne en vifte som blåste luft ned i den ene armen av Y-en. Halvparten av plantene opplevde at vinden alltid kom i samme rør som lyset, mens resten erfarte at vinden kom i motsatt rør av lyset.

Og så var det klart for den store testen: Hadde spirene lært noe av treningen?

Det kunne forskerne avgjøre ved å se hvilken arm i Y-en plantene vokste mot.

Testet med bare vind

På testdagen fikk ingen av plantene lys. Men noen av dem fikk oppleve vind.

Spirer som tidligere hadde fått vind og lys fra samme rør, opplevde nå bare vind. Vinden kom fra det motsatte røret av hvor de sist hadde fått lys.

Plantene som tidligere hadde fått vind og lys i motsatt rør, opplevde nå at vifta blåste fra samme rør som de sist hadde fått lys i.

En tredje gruppe stod bare helt i fred.

Det viste seg at retningen på veksten ble veldig forskjellig.

Vinden bestemte vokseretning

I gruppa som hadde stått i fred, hadde alle spirene vokst mot røret der lyset sist kom fra.

Men i de andre gruppene var resultatet annerledes.

Flesteparten av spirene som tidligere hadde opplevd at lys og vind kom fra samme rør, hadde vokst mot røret det blåste fra.

Det var derimot motsatt i gruppa som tidligere hadde fått vind og lys fra motsatte rør. Her valgte plantene å vokse mot røret det ikke blåste fra.

Dermed ser det altså ut til at spirene hadde lært hvordan vinden hang sammen med lys.

Skeptisk til menneskeliggjøring

Våre resultater viser at assosiasjonslæring også er en vesentlig del av plantenes atferd, skriver Gagliano og kollegaene.

De tror at alle levende organismer kan være i stand til slik læring. Kanskje har denne mekanismen betydd like mye i plantenes utvikling som i dyrenes?

Det er her Nybakken fra NMBU synes forskerne går for langt.

– Man må være forsiktig med så bastante konklusjoner basert på et så lite forsøk. Det var tross alt ikke så stor forskjell på antall planter som «lærte» å snu seg mot vifta og de som ikke gjorde det., sier hun.

Nybakken mener det er et feilspor å lete etter tegn på at planter ligner dyr.

– Jeg tror mange planteforskere er skeptiske til at man bruker dyreterminologi i planteforskningen og menneskeliggjør planter og trær.

– Det finnes allerede mange bevis for at planter har fantastiske egenskaper, og forskningen avdekker stadig nye hemmeligheter. Men jeg tror ikke at de har noe som ligner vår hjerne eller våre følelser.

Referanse:

M. Gagliano, V. V. Vyazovskiy, A. A. Borbély, M. Grimonprez & M. Depczynski, Learning by Association in Plants, Scientific Reports, desember 2016.