Forskerne samler småtrær til analyse.

Trær vet hvem som angriper dem

Om du river av et bøkeblad, reagerer treet. Men ikke på samme måte som hvis bladet blir spist av et rådyr.

20.9 2016 04:00

Planter er ikke så teite som vi tror.

Forskning har allerede vist at de kan kjenne igjen og hjelpe familien. Og når en plante blir angrepet av insekter, kan de sende advarsler til naboene igjennom røttene. Noen planter lokker sågar på rovinsekter dersom de blir angrepet av larver.

En forsker mener til og med at planter – i dette tilfelle en chili og en basilikum – kommuniserer via lydbølger, selv om det skal sies at en norsk forsker syntes dette virket litt usannsynlig.

Nå har imidlertid tyske forskere funnet ut at bøketrær og platanlønn faktisk vet om bladene deres blir spist av rådyr eller bare brukket av. Og det er viktig for hva som skjer etterpå.

Kontrer angrep

Dersom sultne rådyr gnafser av knoppene til et ungt bøketre, svarer planten på tiltale, skriver Bettina Ohse og kollegaene hennes i tidsskriftet Functional Ecology.

Treet skiller ut visse hormoner, som igjen øker produksjonen av usmakelige stoffer som tanniner. De vil kanskje beskytte mot ytterligere gnafsing fra rådyras side.

I tillegg lager planten hormoner som gir raskere vekst i knoppene som ikke er spist.


Liksom-rådyrangrep. Forskerne drypper på rådyrspytt med pipette. (Foto: Bettina Ohse/UL/iDiv)

Blir bladet derimot bare brukket av, produserer planeten bare stoffer som skal hjelpe til med helingen av såret.

Men planter har jo verken øyne eller ører. Hvordan kan de vite hvordan bladene ble skadet?

Avslørende spytt

Det er rådyrenes spytt som avslører dem, ifølge Ohse og co.

Forskerne testet ideen ut ved å simulere et rådyrangrep. De rev selv av knopper på små bøketrær og platanlønner. Hos noen av plantene helte de rådyrspytt i sårene. Da ble det altså klart at plantene som ble utsatt for spyttet, reagerte på en annen måte enn de som bare fikk knoppene knekt av.

Men plantene reagerte ikke helt som forskerne hadde ventet. Før forsøkene hadde de spådd at spyttet skulle få trærne til å øke produksjonen av andre typer hormoner også. Men det skjedde ikke.

Det trengs mer forskning før vi vet noe sikkert om både hvordan trærne reagerer på ulike angrep, konkluderer forskerne.

Referanse:

B. Ohse, A. Hammerbacher, C. Seele, S. Meldau, M. Reichelt, Salivary cues: simulated roe deer browsing induces systemic changes in phytohormones and defence chemistry in wild-grown maple and beech saplings, Functional Ecology.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord