Den delen av soppen vi ofte plukker, er fruktlegemet til soppen. Den slipper ut sporene. Hos de fleste sopper blir fruktlegemet borte om vinteren.(Foto: Alexander Lindberg)
Hva gjør soppen om vinteren?
SPØR EN FORSKER: Etter vinteren er det nesten ingen sopper å se i skogen, men likevel dukker mye sopp opp på akkurat samme sted år etter år. Hva skjer?
Etter at snøen har lagt seg, er det fortsatt noen trær som skygger for det som er igjen av soppen i skogen. Kantarellen er vanskelig å finne.
Når vi plukker en kantarell, så plukker vi den synlige delen av soppen. Det er fruktlegemet som sprer sporene til soppen.
Fruktlegemet til kantarellen og mange av de vanlige matsoppene, inkludert våre giftigste, forsvinner over vinteren.
Kantarellen er en av flere sopper som holder på i skjul under bakken.
Og der gjør de noe som er viktig for trærne i skogen.
De aller fleste soppene spirer opp på høsten når det er mye fukt og
næring i skogen. Den delen av kantarellen vi ser på bakken, de som
vi ofte kaller selve soppen, er fruktlegemet.
– Resten av soppen lever nedi jorda. Denne består av trådtynne celler, hyfer, som greiner seg og utgjør det underjordiske mycelet. Hvis du
skal sammenligne det med et epletre, så er mycelet selve treet og fruktlegemene
eplene, sier Klaus Høiland til forskning.no.
Høiland
er professor i mykologi, altså læren om sopp, ved Universitetet i Oslo.
Lever sammen med trær
Hvis du graver under fruktlegemet til en kantarell, vil du se nettverket av sopptråder som kalles mycelet. Det ser litt ut som et hvitt spindelvev. Dette kan du også se under mange andre sopper.
Hvis du følger sopptrådene fra kantarellen, vil du se at de snurrer seg rundt trerøtter.
Kantarellen danner en såkalt sopprot sammen med trær.
Soppen er altså sammenkoblet
med skogstrærne. Dette fenomenet kalles for
mykorrhiza.
– Soppene gjør det på en finurlig måte. De går inn i planterøttene og
suger sukkeret fra røttene. Det er en gjenytelse, for soppen forsyner også trærne med vann og næring fra jorda, sier Høiland.
Bryter ned og tar opp næring
Sopprotsystemet er viktig for trærne. Soppen hjelper til med å øke overflatearealet og er bedre enn planterøttene til å ta opp vann og viktige næringsstoffer som nitrogen, fosfor og kalium.
Kantareller og andre arter som lager sopprot med røttene til skogtrærne, er også gode nedbrytere. De bryter ned dødt materiale rundt røttene og det gjør det lettere for trærne og andre planter å ta opp næringen fra bakken.
Fruktlegemet til kantarellen, altså det vi plukker, dukker bare opp i sesongen før
den blir borte igjen på vinteren. Men soppnettverket under bakken blir ikke
borte, og kantarellen kan dukke opp på samme sted flere år på rad.
– Alle sopprøtter er stort sett flerårige. De som har hemmelige
kantarellsteder, snakker ikke om dem fordi kantarellen er flerårig og kommer
tilbake på samme sted år etter år, hvis ikke stedet tørker helt ut om høsten, sier
Høiland.
Noen av fruktlegemene
som har vokst sent på høsten, kan stå selv etter at det har blitt kuldegrader. Den
gule kantarellen vil begynne å visne, mens traktkantarellen kan holde seg i kulda.
Høiland
sier at traktkantarell tåler å bli helt fryst og klarer å spre sporene sine når
den blir tint igjen. Hvis det er tørt i været og lite snø kan
traktkantarellen stå helt fram til juleaften.
Annonse
Mye fukt og næring gjør at de kommer tilbake
Noen sopper gjør som blåveisen og hestehoven. De dukker opp tidlig på våren. Soppene som vokser om våren bruker
næringen som er i jorda fra høsten av og så forsvinner de ganske fort igjen.
Når sommeren kommer, produserer skogstrærne sukker gjennom
fotosyntesen. Treet bruker sukkeret til å vokse. Akkurat som trærne vokser soppen først når det er tilgang
på næring.
Det er derfor kantarellen og de fleste soppartene er mest utbredt på
høsten, fordi det er da det er mest tilgang på næring. At bakken blir
fuktigere når det er kjølig om høsten er også viktig for at fruktlegemene kan begynne å spire.
– Om sommeren er det ofte tørt, men hvis det regner om sommeren, så kan soppene sprette opp, som det gjorde i år hvor vi hadde en ganske lang
regnperiode, sier Høiland.