I TV-serien «The Last of Us» har en pandemi ødelagt samfunnet slik vi kjenner det. Årsaken er en sopp i slekten Cordyceps. Soppen finnes og er ingen spøk i insektverdenen.(Foto: Album / NTB)
Zombie-sopp styrer maur som marionetter. Kan den hoppe til mennesker som i «The Last of Us»?
I den populære TV-serien har en sopp fått evnen til å smitte mennesker.
Serien «The Last of Us» på HBO har blitt en suksess.
Fortellingen utspiller seg i et post-apokalyptisk USA. En pandemi har lagt byer øde og ødelagt samfunnet slik vi kjenner det.
Årsaken er en sopp i slekten Cordyceps. Normalt lever den av å spise insekter fra innsiden og ta over kontrollen av kroppen deres.
I serien har soppen fått evnen til å leve i mennesker. Det går ikke bra. Soppen gjør folk om til ravende zombier som sprer infeksjonen i en forrykende fart.
Hva om det blir litt varmere ...?
Serien begynner med en advarsel. To epidemiologer intervjues i et fiktivt TV-show i 1968 om muligheten for en pandemi.
En av ekspertene, doktor Neuman, avviser at det er utsiktene til en virus-pandemi som holder han våken om natta. Isteden mener han det er sopp som utgjør den største trusselen.
Han forteller om sopp som kan ta kontroll over insekters kropp og sinn.
Slike sopper er ekte, men finnes ikke hos mennesker, parerer den andre.
Doktor Neuman er enig i at slike sopper ikke kan leve i mennesker på grunn av vår høye kroppstemperatur. Men hva om det blir litt varmere, hva om soppen får en grunn til å utvikle seg?
Spol frem til 2003, og katastrofen bryter ut. En sopp av typen Cordyceps har fått evnen til å infisere mennesker.
Har noe av dette rot i virkeligheten?
– Trekker i trådene
Soppen finnes og er ingen spøk i insektverdenen.
På norsk kalles slekten snylteklubbe, forteller soppekspert og professor emeritus Klaus Høiland ved Universitetet i Oslo.
De er parasitt-sopper. Ulike arter har spesialisert seg på å angripe forskjellige insekter. Noen tar også underjordiske sopper eller edderkopper.
Det begynner med en spore som treffer et insekt.
– Den begynner å spire inne i kroppen på insektet. Disse hyfene, de trådformede soppcellene, er da så smarte at de holder liv i insektet så lenge de kan suge næring ut av det, sier Klaus Høiland til forskning.no.
Annonse
Mens sopptrådene brer seg ut i insektets kropp, begynner det å skje noe.
– Etter hvert som soppen vokser inni insektet, så begynner insektet å oppføre seg som en zombie, sier Høiland.
Soppen påvirker nervesystemet til insektene.
– Det gjør den ved til dels å sette seg i nervegangene som har med beina å gjøre.
– Du kan si at de på mange måter styrer disse insektene som marionetter. De trekker i trådene og får dem til å gjøre ting som ellers ville være veldig unaturlig for et insekt.
Rett plass å dø
De infiserte insektene biter ikke andre, slik som i zombiefilmer. Er det maur som er offeret, kan den merkelige oppførselen likevel bli lagt merke til av de andre i tua.
– Maurene er såpass vise at hvis de ser at en av deres frender er infisert, så bærer de den gjerne bort. De reagerer på zombievirksomheten.
Den viljeløse mauren klatrer til slutt opp på et blad eller et strå og biter seg fast. Her skal den også dø.
I en tidligere studie fant forskere at soppen er forbløffende presis i å styre mauren. Den dirigerer mauren til et sted som er optimalt for at soppen skal fullføre sin livssyklus.
– Fruktlegemet til soppen dannes og spirer ut av maurhodet, sier Høiland.
– Det ser ganske skummelt ut, dette her.
Annonse
Soppen skyter sporer som spres med vinden og kan lande på en ny maur. Sirkelen begynner på nytt.
– Det er noen få som går på maur, men jeg har aldri sett dem. Men vi har noen som går på løpebiller og på sommerfugl, sier Høiland.
Her er taktikken den samme. Men istedenfor å få insektene til å ende sitt liv på et blad, tvinges de til å grave seg ned.
Før sommerfugllarven skal forpuppe seg, havner den isteden i jorden. Da kan soppen skyte opp av fuktig jord.
Legemiddel basert på et av soppens triks
Kanskje har du hørt om en sopp fra Hardangervidda som inneholder et stoff som kalles ciklosporin. Det er utviklet et legemiddel av stoffet som brukes ved organtransplantasjoner.
– Det som har vist seg, er at soppen er et ukjønnet stadium til en av Cordycepsene som går på biller, sier Høiland.
Et ukjønnet stadium er et slags mellomstadium der soppen bare lever i jorden, litt som en muggsopp.
Det viktige immundempende middelet kommer altså fra en Cordyceps. Dette er interessant og kan gi en forklaring på virkningen, sier Høiland.
– Middelet er kanskje en måte å komme igjennom insektets eget immunforsvar på.
Annonse
Kan den ta steget over til mennesker?
I «The Last of Us»-serien gjøres det et poeng ut av at pattedyrs høye kroppstemperatur normalt holder sopp-parasitter unna. Det sies at hvis verden blir varmere, kan sopp som Cordyceps utvikle seg til å tåle varme.
– Det er en morsom filmforklaring, men det er science fiction, sier Høiland.
- Pattedyrhjernen er skrudd sammen på en så helt forskjellig måte fra insekters at det vil ikke la seg gjøre, sier Høiland.
Soppene er spesialisert på ulike insektarter. Hvis de skulle hoppet til pattedyr, måtte det skjedd en evolusjonsprosess.
– Det tar sikkert lang tid, og det har ennå ikke skjedd. Disse soppene er kjent tilbake til kritt-tiden. Det er funnet fossiler av insekter som har vært infisert.
Kritt-tiden var siste periode i dinosaurenes tidsalder. Siden da «har det tydeligvis ikke skjedd noen evolusjon til pattedyr i det hele tatt», sier Høiland.
Ikke funnet på mennesker
Håvard Kauserud er professor i biologi ved Universitetet i Oslo og forsker på sopp.
Han er enig i at scenarioet er lite sannsynlig.
– Cordyceps, eller rettere sagt: Ophiocordyceps-soppene, er langt ifra de skumleste soppene for mennesker. Selv hos mennesker som har svekket immunforsvar, så har man aldri funnet disse soppene meg bekjent, sier Kauserud.
– De er spesialiserte insektparasitter, så sjansen for at de skal begynne å vokse på mennesker, er nok veldig liten.
Finnes flere
Annonse
Kauserud forteller at det finnes en annen soppgruppe som gjør mye av det samme som Cordyceps. På norsk kalles den insektsmuggsopp, og disse soppene kan også styre og endre insekters adferd.
– Akkurat den soppgruppa har faktisk blitt funnet på mennesker. Hvis man skulle laget en litt mer vitenskapelig skrekk-serie, så hadde jeg kanskje knyttet det til denne soppgruppa i stedet, sier Kauserud.
En art vi har her i Norge, er fluemugg.
– Hvis du har vært i et fjøs, så kan du ofte se mumifiserte fluer på vinduene som er blitt infisert av disse soppene. Utfra bakparten på de døde flue-kadavrene skytes sporer på andre fluer som tiltrekkes av feromoner.
Det stemmer at pattedyrs kroppstemperatur er for høy for de fleste sopper, sier Kauserud.
– Pattedyr og mennesker er veldig godt beskyttet mot soppinfeksjoner fordi vi har vår høye kroppstemperatur på 37 grader. Det er få sopper som fikser det.
Noen sopp, slik som trøskegjær, tåler det og lever på og i oss. Det går helt fint. Men noen ganger kan disse ufarlige soppene bli skadelige om immunforsvaret svekkes sterkt.
At klimaendringer kan gjøre sopp bedre tilpasset høyere temperatur og dermed mennesker, er ikke helt søkt, sier Kauserud.
– Men at det vil være en viktig faktor, er jeg usikker på. Det er tross alt mange varme strøk på jorda allerede.
Har utryddet 50 froske-arter
Soppsykdommer er generelt vanligere hos dyr med lavere kroppstemperatur, slik som insekter, edderkoppdyr og amfibier.
I løpet av de siste 20 til 25 årene har en sopp som kalles BD, spredd seg fra Øst-Asia til andre deler av verden. Den er livsfarlig for frosk som ikke er vant med den.
– Det er kanskje den verste patogene organismen verden har opplevd. Den angriper frosk og amfibier, sier Kauserud.
– Forskere tror den har utryddet over 50 arter med frosker og forårsaket store nedganger i populasjonene hos andre arter.
Hovedårsaken til spredningen er global handel. Slik er det også med spredning av mange sopp-parasitter som går på planter.
– Finnes det soppsykdom hos pattedyr som lager store sykdomsutbrudd?
– Det finnes noen få. Det finnes blant annet en på flaggermus, sier Kauserud.
Flaggermus går i dvale og senker kroppstemperaturen. Det gjør dem mer sårbare for soppinfeksjoner.
I Nord-Amerika har millioner av flaggermus blitt drept av P. destructans, forteller Kauserud. Soppen kommer egentlig fra Europa, der flaggermus har mer velutviklet immunitet mot den.
Lite sannsynlig med sopp-pandemi
Det er i det hele tatt lite sannsynlig at en sopp skal skape en stor epidemi blant friske mennesker, tror Kauserud.
Kun et fåtalls sopper kan angripe mennesker med et velfungerende immunforsvar. I Nord-Amerika har det vært noen mindre utbrudd og enkelte dødsfall forårsaket av ulike typer gjærsopper.
– Jeg er mye mer bekymret for virus og bakterier, for å si det sånn.
Det finnes imidlertid mange sopper som forårsaker alvorlig sykdom blant pasienter med nedsatt immunforsvar.
To av de skumleste er Candida auris og Aspergillus fumigatus, som tar livet av tusener av mennesker årlig.
Disse er ekstra farlige fordi de har utviklet antibiotika-resistens mot azoler, som vanligvis brukes til å bekjempe soppinfeksjoner, sier Kauserud.
En annen type sopp forårsaker sykdommen mucoromykose. Denne tok livet av mange tusen mennesker i India under covid-19-pandemien. Også denne angriper hovedsakelig folk med svekket immunforsvar.
Andre soppinfeksjoner som er mer vanlige, er fotsopp og ringorm. De er ganske harmløse, men spres mellom mennesker.
Påvirker ikke sinnet
Ingen av soppsykdommene som er nevnt, kan påvirke menneskers oppførsel.
Men det finnes en annen organisme som kanskje gjør det.
Toxoplasma gondii er en encellet parasitt som ikke har noe med sopp å gjøre. Men den manipulerer mus til å bli mindre redd for katter. Parasitten må inn i fordøyelsessystemet til en katt for å fullføre livssyklusen sin.
– Den gjør slik at mus elsker pus, sier Klaus Høiland.
Parasitten kan også havne i mennesker. Det finnes statistikk som kan tyde på at mennesker med parasitten er mer risikosøkende, forteller Høiland.
Middelaldersk skrekksykdom
I middelalderen var det imidlertid en sopp som skapte mye problemer og som fikk folk til å hallusinere.
Dette var meldrøye, svarte utvekster på korn som var forårsaket av soppen Claviceps purpurea.
Folk lot de svarte klumpene være med i innhøstingen og trodde det drøyde ut kornet i regnfulle år.
Plutselig kunne det oppstå sykdomsutbrudd der folk fikk smertefulle kramper, hetetokter og hallusinasjoner. Noen kastet seg i brønner for å lindre den brennende følelsen, har Høiland skrevet i et tidligere blogginnlegg.
Hos dem som overlevde, kunne sykdommen utvikle seg sakte videre med koldbrann og tær eller lemmer som falt av.
LSD er bygget på et stoff i meldrøye.
Den fæle sykdommen skyldes imidlertid ikke at soppen begynte å vokse i mennesker. De fikk i seg giftstoffer den produserer for å holde mus og andre dyr unna meldrøyene når de faller på bakken.
I slekt
Faktisk er soppen som lager meldrøye, i samme orden som Cordyceps, sier Høiland. Når fruktlegemet springer ut av meldrøyen, ser den ut som en bitteliten Cordyceps, forteller han.
Begge sopptypene tilhører ordenen Hypocreales.
– Jeg kaller den gjerne soppenes freak-show. Det er utrolig mye rart som finnes i denne gruppen av sopp.