Norges, og kanskje verdens, første genmodifiserte jordbær er godt sikret inne i et avansert veksthus for genmodifiserte planter. Nylig kunne de første bærene høstes. Blant de innbydende utgavene, er det også rekker med jordbærplanter som ikke har klart seg like bra.

Biologiprofessor Tor-Henning Iversen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet (NTNU) mener de foreløpige analysene tyder på at prosjektet er vellykka.

- Enkelte av plantene er ekstremt mye mer motstandsdyktige mot gråskimmel enn kontrollplanten. Det betyr at de i prinsippet skal klare seg uten sprøyting. Men det gjenstår ennå en del analyser før vi har alle resultatene, forklarer han.

Sopp dreper jordbær

Iversen var klar over at han beveget seg inn i et minefelt da han satte i gang prosjektet. Motstanden mot utsetting av genmodifiserte planter og bruk av slike matvareprodukter er stor i Europa. Men frykten for sprøytemidler er også stor.

Soppangrep som framkaller gråskimmel på jordbær, er et velkjent problem i Norge. Bærene får et grått belegg og blir til slutt fullstendig ødelagt. For å redusere slike angrep, sprøytes plantene med ulike soppdrepende midler flere ganger i løpet av sesongen. Likevel dør inntil 30 prosent av avlingene på grunn av gråskimmel.

- Restkonsentrasjon av sprøytemidler er et problem, og mange av disse midlene er så giftige at de må ut av markedet innen 2005. Målet med jordbærprosjektet har vært å øke plantens motstandsdyktighet mot gråskimmel ved hjelp av genmodifisering og dermed begrense bruken av sprøytemidler, forklarer Iversen.

Bedrer bærets forsvar

Genmodifisering handler om å endre en plantes arvestoff ved å bruke genteknologi. I dette prosjektet har forskerne grepet inn i jordbærplantenes eget DNA-apparat for å forsterke plantens forsvarssystem mot soppen som forårsaker gråskimmel.

Soppen angriper celleveggen i plantecellen ved å skille ut et enzym som heter polygalakturonase, eller PG. Når plantecellen oppdager enzymet, sender den ut signaler som setter i gang jordbærets forsvarssystem. Dermed startes produksjon av proteinet PGIP, som skal hemme soppenzymet.

Hvis ikke forsvarssystemet er effektivt nok, vil celleveggen til slutt falle sammen. Dermed kan sopphyfene trenge inn i bæret og ta for seg av næringen.

Holder seg til jordbær-gener

- Vi har overført gensekvenser fra andre jordbærplanter med bedre produksjon av PGIP. Dermed hjelper vi bærets forsvarssystem til å produsere mer av det viktige proteinet, forklarer Iversen.

I genmodifisering skilles det mellom to typer planter:

• Transgene planter, som har gensekvenser fra en annen art.
• Cisgene planter, som ikke inneholder innsatte gensekvenser fra andre arter.

- Calypsoplantene vi har utviklet er cisgene, og dermed de minst farlige, mener Iversen.

Fjerner farlige markørgen

For å kunne se hvilke planter som er genmodifisert, bruker man et såkalt markørgen som fungerer som en flaggbærer. I jordbærprosjektet ble det brukt et markørgen som er resistent mot antibiotika.

Slike markørgen kan være farlig hvis vi spiser det, siden de kan hoppe over på tarmbakteriene våre og gjøre dem resistente mot antibiotika. Dette problemet er løst i jordbærprosjektet, og Iversen mener det er et gjennombrudd.

- Våre samarbeidspartnere i Wageningen har klart å fjerne markørgenet etter at det har gjort jobben sin. Dette er et gjennombrudd, og betyr at det i prinsippet er vesentlig mindre farlig å spise de genmodifiserte jordbærene, forklarer Iversen.

Han vil nå søke nye EU-midler for å kunne forske på hva som skjer hvis jordbærplantene settes ut i naturen.