Curiosity feirer to år på Mars

NASAs Mars-rover kostet rundt 16 milliarder kroner. Hva har vitenskapen fått igjen for investeringen?
8.8 2014 05:00


Curisoity har også tatt noen selfies. Den gjør det med robotarmen, og tar et og et bilde som settes sammen. Dermed er heller ikke armen, eller “selfiestangen” med på bildet.

I disse dager i august 2012 landet Curiosity på Mars. Dette rullende laboratoriet på størrelse med en bil har siden den gang drevet hard vitenskap på overflaten til den røde planet.

Egentlig skulle Curiosity bare holde på i disse to årene, men NASA har bestemt seg for å utvide oppdraget på ubestemt tid. En større ære kan vel knapt gis til et vitenskapelig instrument.

Curiosity var bygget hovedsakelig for ett spesielt oppdrag, og skal ha løst dette med glans.

– Tvers igjennom suksess

Erik Tandberg ved Norsk Romsenter mener i hvert fall at Curiosity er verdt investeringen.

– Curiosity har konstatert at miljøet på Mars har vært beboelig for mikrober.

Curiosity skulle undersøke kjemien i Mars’ atmosfære for å undersøke om forholdene noen gang har ligget til rette for mikroskopisk liv.

Innsjø på Mars

Det klarte Curiosity allerede i sitt første år på Mars. Roveren fant restene av et elveleie og en uttørket innsjø.

– De regner med at vannet i elven hadde en vanndybde mellom ankel- og høftehøyde, så data fra Curiosity har ledet fram til ganske konkrete resultater, sier Tandberg.

Roveren landet i Gale-krateret, og har ikke beveget seg ut fra dette området. Selv om Curiosity er kapabelt laboratorium, er den ikke bygget for fart.

I løpet av det første halvåret kjørte den litt over en halv kilometer for å komme til området kalt Yellowknife Bay. Her tok Curiosity jordprøver og påviste sedimentærsteiner som blir til i stillestående vann.

Det kan bety at det var en ferksvannsinnsjø i dette området for noen milliarder år siden. Jordprøvene inneholdt også flere kjemikalier som vi forbinder med liv, som svovel, nitrogen, hydrogen, oksygen, fosfor og karbon.


Dette kartet viser hvor Curiosity foreløpig er, sist oppdatert 4.8.2014.

Til fjellet!

Etter at Curiosity var ferdig med undersøkelsene i Yellowknife Bay, startet roveren en lang kjøretur som enda ikke er ferdig.

I juli 2013 begynte Curiosity å kjøre mot Mount Sharp, et fjell i Gale-krateret. I foten av dette fjellet ligger flere lag med sedimenter eksponert for undersøkelse, og forskerne håper man kan finne ut mer om hvordan klimaet på Mars har forandret og utviklet seg.

Mellom Yellowknife Bay og Mount Sharp er det åtte kilometer gjennom ulendt terreng, og Curiosity har ca. 3 kilometer igjen av turen.


Bilde av Mount Sharp sett fra Curiosity.

Men turen har ikke vært problemfri.

Spesielt hjulene til Curiosity har fått juling på kjøreturen over det golde Marsterrenget.

Roverteamet må hele tiden justere ruten slik at Curiosity unngår spesielt skarpe steiner, men allikevel har små hull i aluminiumshjulene oppstått på veien.


Curiosity har fått skader på hjulene.

Disse små hullene har dannet noen større sprekker i noen av hjulene, men dette skal allikevel ikke hindre roveren i å fortsette turen.

Også hoveddatamaskinen har gitt NASA-ingeniørene hodebry. Siden teknisk hjelp er lang, langt unna, har Curiosity med seg to datamaskiner, en som brukes og en backup. På grunn av noen problemer med A-datamaskinen i fjor, er B-maskinen hovedmaskin.

Roveren ble stoppet i to dager mens ingeniørene forsikret seg om at A-maskinen fortsatt kunne fungere som backup.

Tekniske innovasjoner

Tandberg forteller også at det ble utviklet minityrutgaver av svært avanserte vitenskapelige instrumenter som skulle være med på Curiosity.

Samtidig brukte også NASA et nytt landingssystem da Curiosity skulle ned på planeten, kalt Sky Crane, hvor selve roveren ble firt ned til overflaten av en svevende platform. 

Hele prosessen kan du se i videoen under:

Stråling og bursdagssanger

Curiosity har også bidratt med viktig kunnskap om strålingsnivåene på Mars.

Stråling fra sola og verdensrommet er en av de store utfordringene når vi skal begynne å sende mennesker på lange romferder.

Stråling over lang tid er ikke sunt, og kan blant annet lede til kreft.

– Curiosity har funnet ut at strålingsnivåene på Mars er lavere enn det man fryktet, og man tror at det går an å beskytte seg mot denne strålingen, forteller Tandberg.

I tilegg til de vitenskapelige funnene, har også NASA brukt sjansen til å stelle i stand noen PR-stunt, som de har for vane å gjøre.

For eksempel er en gjeng med legomenn på vei til Jupiter med NASA-sonden Juno.

Curiosity har sin egen Twitter-feed, som skrives i førsteperson, og følges av over 1,6 millioner mennesker.

Det mest spektakulære stuntet var allikevel på ettårsdagen i august i fjor. Da spilte Curiosity Happy birthday to you høyt, alene for seg selv på Mars. Dette er første gang en sang var spilt på en annen planet.

Framtiden

NASAs neste Mars-rover, foreløpig kalt Mars 2020, er basert på Curiosity, og skal fortsette arbeidet som Curiosity har startet, med mer avanserte instrumenter.


Den nye roveren vil tilsynelatende være veldig lik Curiosity, men instrumentene er langt mer avanserte.

Mars 2020 skal først og fremst prøve å kartlegge naturressurser og farer på Mars, for framtidige, menneskelige utforskere, og samtidig fortsette letingen etter liv, i fortiden eller nåtiden.

Foreløpig fortsetter Curiosity turen sin mot Mount Sharp, og vil sannsynligvis holde på til den bryter sammen, eller til den går tom for energi.

I motsetning til mange andre romsonder som vanligvis får energi fra solceller, blir Curiosity drevet av en slags atomreaktor, kalt Radioisotope thermoelectric generator.

Denne generatoren produserer elektrisitet fra varmen som utvikles av et radioaktivt isotop, og generatoren skal ha nok drivstoff til å holde liv i Curiosity i hvertfall 12 år framover.

Referanse: 

NASA - Two years and counting

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse