Om noen år blir romteleskopet Hubbles arvtaker sendt ut i rommet, og forskere foreslår at vi bør kikke etter forurensning for å finne avansert liv i universet.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Jakten på avansert liv utenfor solsystemet har pågått i flere tiår, og programmet Search for Extraterrestrial Intelligence (SETI) har vært i forsetet siden starten av 1960-tallet.
Verdensrommet er veldig stort, og dermed ganske uhåndterlig. Jakten etter intelligent utenomjordisk liv pågår over enorme avstander, og astronomenes viktigste våpen i arsenalet har vært radioteleskop og antenner.
De har vært på jakt etter elektromagnetisk stråling som ikke kan spores tilbake til kjente, naturlige fenomen.
Det blir antatt at en avansert sivilisasjon bruker elektriske apparater som også produserer stråling, enten det er radiosignaler eller biprodukter, som elektromagnetisk støy fra industrimaskiner.
Lyttingen har foreløpig ikke gitt noen store resultater, men det er kanskje ikke så rart, med tanke på størrelsen på galaksen og den veldig korte perioden forskere har aktivt lett etter signaler fra andre sivilisasjoner.
Nå foreslår forskere ved Harvard et alternativ til SETI-jakten, ved hjelp av det mest avanserte romteleskopet som menneskeheten noen gang har skrudd sammen.
Se etter KFK-gasser
Forskerne vil se etter forurensning, og de regner med at avanserte sivilisasjoner også vil ha forurensingsproblemer, som et resultat av industri på stor skala.
Men hva slags forurensing skal man se etter?
Harvard-forskerne mener det ikke er godt nok å se etter vanlige drivhusgasser, som store mengder metan eller nitrogenoksid.
Kunstgjødsel og naturgassproduksjon står for mye utslipp av de to drivhusgassene på jorda. Men disse gassene kan like gjerne komme av naturlige prosesser.
For eksempel har Saturns største måne Titan en atmosfære som er svært nitrogen- og metanrik, uten at det er noen industri på Titan.
De amerikanske forskerne foreslår at man heller kan se etter klorfluorkarboner, også kjent som KFK-gasser.
De hevder at KFK-gassene ikke finnes i store mengder i naturen, og derfor vil mye KFK også bety at gassen er produsert av industri.
Noen KFK-gasser har lang levetid, og kan bli i atmosfæren i mange titalls tusen år før de blir brutt ned.
– Det er et veldig interessant prosjekt, men det er ekstremt vanskelig å oppdage disse gassene over så lange avstander, sier astrobiolog Hans Amundsen til forskning.no.
Annonse
Astronomene kan oppdage gasser ved hjelp av spektroskopi. Dette er en velkjent teknologi som gjør at lyset fra et objekt kan brytes ned i et spekter, som så analyseres for å finne ut hva slags egenskaper objektet har.
Men, det er snakk om planeter flere lysår unna, og forskerne regner med at de vil oppdage KFK-gassene hvis det er ti ganger så høye nivåer som på jorda i dag.
Hullet i ozonlaget
KFK-gassene er en velkjent gruppe miljøsyndere her på jorda. KFK-gassene ble mye brukt gjennom det 20. århundre, spesielt som drivgass i spraybokser eller kuldegass i kjøleskap.
KFK-gassene har ozonnedbrytende egenskaper, og på 1980-tallet fant forskere ut at KFK-gassene i atmosfæren var en av hovedårsakene til hullet i ozonlaget.
De mest aggressive gassvariantene ble ulovlige, og ozonlaget har vist tegn til bedring siden den gang.
Men, det finnes mange varianter av KFK-gasser, og ikke alle bryter ned ozonlaget. Hvis astronomene finner ustabile, raskt nedbrytbare KFK-gasser kan det bety at det finnes en aktiv sivilisasjon på en fremmed planet.
Hvis man finner høye nivåer av stabile KFK-gasser, kan det bety at en utdødd sivilisasjon har drevet med industri i stor skala på planeten, ifølge forskerne.
Hubbles arvtaker
Forskernes utregninger og forslag er basert på at de skal ta i bruk et av verdens mest avanserte vitenskapsinstrumenter, nemlig James Webb Space Telescope.
– James Webb-teleskopet kan åpne kjempemuligheter, sier Amundsen.
Annonse
– Ny teknologi gjør det mulig å presse ut enda mer informasjon fra de bitte små flekkene som faktisk er fjerne planeter.
Planen er at teleskopet skal skytes opp i 2018, og sendes ut i rommet. Det mest avanserte romteleskopet vi har i dag er Hubble-teleskopet, som ble skutt opp i 1990.
Hubble-teleskopet går i en ganske tett bane rundt jorda, rundt 560 kilometer over havet.
Men James Webb-teleskopet skal langt av gårde før det har funnet sitt hjem, teleskopet skal reise 1,5 millioner kilometer, utenfor månens bane, før teleskopet brettes ut og begynner observasjonene.
Men, forslaget har også en ganske stor hake, nemlig at planetene som skal undersøkes må gå i bane rundt hvite dverger.
Dette er det siste livsstadiet som stjerner som vår egen sol går igjennom, og instrumentene på James Webb Space Telescope er ikke nøyaktige nok til å kunne måle KFK-gassene hvis planeten går rundt en vanlig stjerne.