En bronsealderskalle fra Yamnaya-kulturen i Sentral-Asia. Yamnaya utviklet seg senere til Afanasievo-kulturen, en av kulturene som hadde de tidlige utgavene av pestbakterien Yersinia pestis.  (Foto: Rasmussen et al./Cell 2015)
En bronsealderskalle fra Yamnaya-kulturen i Sentral-Asia. Yamnaya utviklet seg senere til Afanasievo-kulturen, en av kulturene som hadde de tidlige utgavene av pestbakterien Yersinia pestis. (Foto: Rasmussen et al./Cell 2015)

Pesten har fulgt oss lenge

Hvor lenge har pestbakterien som forårsaket Svartedauden vært med oss mennesker? Forskere har funnet spor tidligere enn ventet.

Yersinia pestis.

Vi vet at denne lumske bakterien har stått bak tre beryktede pandemier: Den justinianske pesten på midten av 500-tallet, Svartedauden på midten av 1300-tallet, og den tredje pandemien i Kina på midten av 1800-tallet.

Men hva med tidligere epidemier? Som pesten i Athen rundt 400 f.Kr? Eller Antoninus-pesten noen århundrer etterpå? Har Y. pestis dem på samvittigheten også?

Hittil har dette vært umulig å svare på. De eldste funnene av bakterien stammet fra 1500 år gamle skjeletter.

Men nå har Eske Willerslev fra Universitetet i København og en gjeng kollegaer saumfart 101 enda eldre daudinger fra Europa og Asia, på leting etter DNA-spor av den beryktede bakterien helt tilbake til bronsealderen.

5000 år gammel pest

Teamet fant Y. pestis-lignende DNA-sekvenser hos sju av skjelettene fra bronsealderen. Dateringer viste at skjelettene stammet fra omtrent 2800 til 5000 år siden. Nå tror Willerslev og co at pestsykdommen var vanlig minst 3000 år før de første historiske nedtegnelsene om den.

Kanskje spilte sykdommen en rolle i en mistenkt befolkningsreduksjon rundt 3000 f. Kr, spekulerer de i en artikkel i Cell.

Andre undersøkelser har i hvert fall antydet at ett eller annet skjedde omtrent på de tidene: Det finnes spor etter store folkevandringer og dyptgripende sosiale og økonomiske endringer.  

Det er mulig å tenke seg at pest enten forårsaket eller ble forårsaket av disse store endringene.

Lopper og byller senere

De nye undersøkelsene antyder likevel at den tidlige pesten var ikke helt lik den Svartedauden vi kjenner fra historiene.

I begynnelsen kunne bakterien nemlig ikke bruke lopper som transportmiddel. Den smittet fra person til person og infiserte lungene eller blodet.

Først for rundt 3000 år siden hadde Y. pestis mutert og skaffet seg det genetiske utstyret som trengs for å til å smitte med lopper og lage byllepest, skriver forskerne i studien, som ble publisert samme dag som Det norske videnskaps-akademi holdt møte om nettopp pest.

Der diskuterte forskere resultater som antyder at pesten kom til Europa gang på gang langs handelsrutene østfra.

Dessuten pratet de om enda en massedød – denne gangen i Indre Mongolia for 5300 år siden – som Y.pestis muligens har fingeravtrykkene sine på.

Referanse:

Simon Rasmussen m.fl., Early Divergent Strains of Yersinia pestis in Eurasia 5,000 Years Ago, Cell, oktober 2015, doi.org/10.1016/j.cell.2015.10.009. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS