Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Erfaringene fra Svartedauden og andre pester hjalp oss i møte med koronapandemien

Nils Chr. Stenseth har studert pestbakterien og Svartedauden i 20 år. Det kom til stor nytte da koronaviruset skapte en global pandemi.

Forskningspodden: Alle pesters mor

PODCAST: For 5000 år siden rammet en grufull pest de første bøndene i Europa. Den forandret verden.

– Det kommer flere virus som vi må forberede oss på

– Vi bør studere hvordan koronaviruset sprer seg, slik at vi kan være bedre forberedt på den neste pandemien, sier professor Nils Chr. Stenseth.

UTVALGTE STILLINGER:

Massegrav med svartedauden-ofre funnet i England

Minst 48 mennesker ble lagt i graven som ligger ved et gammelt kloster i Øst-England.

Pestbakterie tvinger lopper til å suge blod

Pestbakterien som forårsaket Svartedauden, overføres mellom gnagere og andre pattedyr av blodsugende lopper. Ny forskning viser at bakterien har et genetisk knep: I perioder med ugunstig klima kan bakterien tvinge loppene til å suge blod på en måte de dør av – men som likevel sikrer at bakteriestammen overlever.

Forsker: – Hvis jeg skal bli smittet av pest, vil jeg heller bli smittet i Kasakhstan enn i USA

Etter mange år med store anstrengelser og giftsprøyting over enorme områder, konstaterte myndighetene i Sovjetunionen at det er umulig å utrydde bakterien som forårsaket Svartedauden. Men «nederlaget» ga nyttig kunnskap om sykdommer som smitter fra dyr til mennesker.

Har funnet flere varianter av bakterien som sto bak Europas første pest-pandemi

Varianter av bakterien som senere skulle forårsake Svartedauden herjet Europa mellom år 541 og 750. Den fikk navnet Den justitianske pesten.

Den tredje pest-pandemien herjer fortsatt

Etter at svartedauden tok livet av cirka 60 prosent av Norges befolkning på 1300-tallet, har vi ikke sett noe mer til sykdommen her. Men den såkalte tredje pest-pandemien pågår fortsatt i andre deler av verden.

Spor av pest funnet i steinalderkvinne: Forklarer kanskje mystisk mangel på mennesker

De eldste sporene av pest er fra en tid da det på uforklarlig vis også er et hull i de arkeologiske funnene etter mennesker.

Bakterien bak Svartedauden er påvist i norsk skjelett for første gang

Pestofferet var en mann på mellom tretti og førti år som levde i middelalderen. Den grunne graven hans tyder på en rask begravelse.

Svartedauden kan ha drept uten rotter

Pesten spredte seg med lus og lopper på mennesker, antyder ny studie. Men andre forskere nekter å frikjenne svartrotta. Krangelen har pågått i årevis.

Pesten gjemte seg i Europa i 300 år

Bakterien bak Svartedauden hang lenge rundt i Europa på et ukjent sted. Det mener i hvert fall forskerne bak en ny undersøkelse av pestskjeletter.

Spør en forsker: Pest eller kolera – hva er verst?

Man hører ofte: «Det er som å velge mellom pest eller kolera». Men er pest og kolera virkelig like ille? Forskere forteller her hvilken av sykdommene de helst ville smittes med.

Pesten har fulgt oss lenge

Hvor lenge har pestbakterien som forårsaket Svartedauden vært med oss mennesker? Forskere har funnet spor tidligere enn ventet.

Svartedauden kom til Europa mange ganger

Det var kanskje ikke rottenes skyld at Europa ble rammet av stadige bølger av pest. Ny forskning antyder at pesten i stedet kom langs handelsrutene fra Østen, gang på gang.

DNA-rester kan varsle ny svartedaud

Rester av arvestoffet til pestbakterier er funnet i flere tusen omkomne fra svartedauden og de store pestepidemiene på slutten av jernalderen. DNA-analysene kan forutsi neste pestutbrudd.

Slik dreper Svartedaudens bakterie fortsatt

Pestbakterien som tok livet av halve Norges befolkning fryktes å kunne bli brukt i biologisk terror. Nå viser det seg at bakterien selv oppfører seg som litt av en terrorist.

Gammel pest truer med comeback

Vi må fortsatt forvente nye utbrudd av pest i verden, mener forskere. Bakterietypen som forårsaket Svartedauden er på ingen måte død.

Pestbakterien bak tidlig skrekkpandemi

På 500-tallet herjet den fryktelige justinianske pesten i store deler av verden. Nå antyder genforskning at sykdommen skyltes samme smitte som svartedauden.

Immunmolekyl stopper pest

Norsk forsker har oppdaget et molekyl i immunforsvaret som kjenner igjen bakterier. Det stoppet svartedauden fra å ta livet av mus, og kan bli et alternativ til antibiotika i fremtiden.

Opphavet til all pest i verden i dag

Den genetiske koden til bakterien som var årsaken til Svartedauden er for første gang rekonstruert. Kunnskapen kan gi en bedre forståelse av vår tids epidemier.

Byllepest vinker farvel

En gammel pest og plage har gått i graven for godt - sannsynligvis.

Vil frikjenne rotta

Det har lenge vært en kjensgjerning at det var rotta som spredte Svartedauden gjennom Europa. Men vi kan ha dømt en uskyldig, mener forsker Lars Walløe.

Vaksine mot Svartedauden

Ein norsk forskar har funne ut korleis pestbakterien som forårsaka Svartedauden, lurer immunforsvaret. Dermed kan ein lage vaksine mot pesten, som styresmakter fryktar vil bli nytta som bioterror.

Forklarer Svartedauden

Sjansen for pest øker med varmere og mer fuktig klima, mener norske forskere. Dette kan forklare utbruddet av Svartedauden, og dagens klimautvikling kan i verste fall føre til en ny økning av pesttilfeller hos mennesker.

Var den store pesten egentlig pest?

Var det virkelig pestbakterien Yersinia pestis som stod bak Svartedauden? Eller feide en hittil ukjent sykdom med seg millioner av menneskeliv i hundreårene etter 1347?

En forpestet forsamling

Hvordan er det egentlig med denne byllepesten? Blir smittefaren virkelig verre i et varmere klima, og var det faktisk pest som stod bak den fryktelige Svartedauden? Nå samles verdens pestforskere i Oslo for å dele den aller nyeste kunnskapen på feltet.

Svartedauden enda verre enn antatt

Svartedauden er den verste katastrofen som har rammet Europas befolkning. Ny forskning viser at den rammet enda hardere enn antatt; sannsynligvis døde omtrent 60 prosent av Europas befolkning.

Forskere kan forutsi byllepest

Byllepest, eller Svartedauden, er ikke utryddet om du trodde det. I Kasakhstan lever bakterien som gav opphav til pesten i beste velgående hos ørkenrotter (bildet). Nå viser et EU-team ledet av professor Nils Christian Stenseth ved Centre for Ecological Synthesis (CEES) at det er mulig å forutsi når byllepesten er på topp.

Uskyldig dømt?

Alle trodde de visste hvem som drepte en tredjedel av Europas befolkning i senmiddelalderen. Nå lurer forskerne på om de har dømt feil bakterie for pesten.

Spretne lopper og late lus

Lopper kan hoppe 60 ganger sin egen høyde. Det er som om et menneske skulle stå på bakken i Paris og hoppe like høyt som Eiffeltårnet. Mens loppene spretter mellom forskjellige verter, holder lusene seg til det de er vant til.

Svartedauden er ikke dau

men lever i beste velgående flere steder i verden, hvor den dreper etter eget forgodtbefinnende hvis den får sjansen. Av og til kommer den med flyet til Europa. Heldigvis jobber forskere med både pesttest og antisvartedaudspray.

Reddet av Svartedauden?

En mutasjon i cellereseptoren CCR5 gir beskyttelse mot HIV. Mutasjonen er mest vanlig i Nord-Europa, mindre vanlig i Sør-Europa, og forekommer så å si ikke utenfor Europa. Forskerne spekulerer på om den hyppige forekomsten av mutasjonen kan være et resultat av Svartedauden og andre pestepidemier i middelalderen. Er vi nordmenn i så fall "reddet av Svartedauden"?

Erfaringene fra Svartedauden og andre pester hjalp oss i møte med koronapandemien

Forskningspodden: Alle pesters mor

– Det kommer flere virus som vi må forberede oss på

UTVALGTE STILLINGER:

Bioinformatician (1-year temporary position)

Seksjonssjef - Forsknings- og innovasjonsavdelingen

1–2 forskerstillinger med mulighet for fast ansettelse

Målefysiker, gass og fluid måleteknikk

2 ledige stillinger som seniorrådgiver

Prodekan forskning - Den norske filmskolen

Forskningsleder - Regional utvikling og reiseliv

Forsker - Regional utvikling og reiseliv

Associate Professor in Supply Chain Management focusing on Circular Economy

Undervisningsleder ved Institutt for ingeniørfag

Assisterende fakultetsdirektør - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Direktør med ansvar for å utvikle kunnskap for gode helse- og omsorgstjenester

Forsker og forskningsassistent innen fagområdet velferdsforskning

Høgskuledirektør

Studieprogramutviklere til master i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighetsarbeid

Seniorforsker / forsker 2

Fagsjef - psykisk helse

Senior researcher in Tax and Public Finance

Førsteamanuensis / førstelektor i offentlig politikk og administrasjon / statsvitenskap

Avdelingsleder for Nordens genbank