På 500-tallet herjet den fryktelige justinianske pesten i store deler av verden. Nå antyder genforskning at sykdommen skyltes samme smitte som svartedauden.
Nedtegnelsene til den bysantinske historikeren Procopius forteller – ikke ulikt en annen historie som mange kjenner – at skipet hadde med en grusom gave til innbyggerne i den egyptiske havnebyen:
Pest.
Fra Pelusium spredte sykdommen seg til Alexandria og så til Konstantinopel. Dagens forskere tror det døde så mange som 5000 mennesker om dagen i metropolen da pesten herjet som verst.
Da det hele var over, hadde rundt 40 prosent av innbyggerne strøket med. Og epidemien stoppet ikke der.
Den justinianske pesten – oppkalt etter den tidas hersker Justinian – feide over store deler av Asia, Nord-Afrika, Arabia og Europa mellom 500-tallet og 700-tallet.
- Vi vet fra historiske kilder at denne epidemien var meget alvorlig. 25 millioner mennesker skal ha dødd, sier Nils Chr. Stenseth, professor ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) og ekspert på pest.
Trolig Yersinia pestis
Den fryktelige pesten blir ofte sammenlignet med svartedauden, men det er mye vi ikke vet om pandemien som herjet for 1500 år siden. For eksempel hva den kom av.
Men siden mye av beskrivelsene ligner på fortellingene om svartedauden, er det naturlig å anta at samme sykdom kan ha skylda for begge utbruddene.
Mye tyder på at pestbakterien Yersinia pestis var synderen bak pesten i middelalderen, og dermed er det sannsynlig at mikroben også har justinian-pesten på samvittigheten.
Og mistanken er blitt styrket etter at Johannes Krause fra universitetet i Tübingen og kollegaene hans har funnet tegn på dette i selve genomet til bakterien.
Sammenlignet ny og gammel pest
I fjor klarte Tübingen-forskerne for første gang å rekonstruere genomet til en pestbakterie, funnet i en engelsk pestgrav fra svartedaudens dager. Og nå har forskerteamet sammenlignet oldingen med 311 moderne varianter av pestbakterien.
På den måten ble det mulig å finne genetiske spor etter tidspunkter i historien da det plutselig har utviklet seg mange ulike varianter av bakterien. Og disse hendelsene kan avsløre når pandemier herjet.
Det er nemlig grunn til å tro at nettopp slike eksplosjoner i nye varianter av bakterien skjer i forbindelse med store utbrudd blant mennesker.
Annonse
Spor etter gammel hendelse
Analysene viste ikke uventet at hele 275 av de moderne variantene av bakterien kunne spores tilbake til 1300-tallet, da svartedauden herjet. Men forskerne fant også glimt av en mye eldre hendelse.
(Foto: (Kilde: Wikimedia Commons))
11 av de moderne bakterietypene så ut til å stamme fra tida mellom 600-tallet og 900-tallet.
Dermed finnes det altså genetiske tegn til at det har vært store Y.pestis-epidemier også før svartedauden. Og tidspunktet ligger i rimelig nærhet av tida for den justinianske pestens herjinger.
- Ikke oppsiktsvekkende
Stenseth fra CEES tror også at den antikke pesten ble forårsaket av Y. pestis. Men han er ikke spesielt imponert av de nye resultatene.
- Etter min mening er ikke dette noen oppsiktsvekkende artikkel, sier han.
- Hva den gjør i realiteten, er å korrigere litt på resultater publisert i de samme forfatternes artikkel i Nature 2011.
Den gangen konkluderte Krause og co med at det ikke fantes noen spor etter tidligere epidemier i genomet til bakterien. Dermed måtte den justinianske pesten enten ha vært forårsaket av en Y. pestis-variant som nå er utdødd, eller noe helt annet, skrev de.
Ingen sikre svar
Stenseth mener tolkningen fra 2011 rett og slett var feil, og at forskerne nå publiserer den nye artikkelen i stedet for å trykke en kort korrigeringsmelding – en såkalt erratum – i Nature.
Annonse
- I beste fall kan vi si at deres nye artikkel er en omfortolkning av tidligere publiserte resultater. Etter min mening er den kun et uttrykk for konkurranse innen fagfeltet.
Ifølge Stenseth er det fremdeles vitenskapelig uenighet om hva som forårsaket den fryktelige pesten på Justinians tid.
Og det endelige svaret får vi ikke før noen finner og analyserer bakterie-DNA fra skjeletter etter mennesker som med stor sannsynlighet døde i denne pandemien.
