Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Pest
En akutt, meget alvorlig infeksjonssykdom som vanligvis opptrer epidemisk, iblant pandemisk. Den har en inkubasjonstid på 2–5 døgn, men kan variere fra få timer til opp mot 12 dager. Sykdommen forårsakes av pestbasillen, Yersinia pestis.
Den er endemisk hos gnagere, særlig rotter, hvor overføringen skjer med lopper. Menneskene smittes enten direkte av loppene eller av syke mennesker ved dråpesmitte.
I dag finnes pest i en rekke asiatiske land, samt spredt i Afrika, Sør- og Mellom-Amerika. Enkelttilfeller opptrer år om annet i de sørvestlige statene av USA.
Det finnes i dag pestvaksiner som gir ganske god, men kortvarig beskyttelse. De anbefales vanligvis ikke brukt rutinemessig selv ved utlandsreiser til land med forekomst av pest. Sykdommen behandles med antibiotika, men dødeligheten kan likevel være inntil 5 % ved byllepest og over 5 % ved lungepest.
I januar 2003 serverte forskning.no oss en tittel med beskjed om ikke å føle oss alt for trygge; Svartedauden er ikke dau.
Nå kan den sorte død, som den heter hos danskene, være nettopp det.
Moderne former av pestbakterien eksisterer riktignok fortsatt. De er sågar blitt rapportert i en viss frammarsj, uten at omfanget er blitt veldig mye større.
Årlig er det snakk om rundt 2 000 sykdomstilfeller, deriblant i Afrika og Asia.
Svartedauden-varianten
Pest bryter ut som følge av Yersinia pestis, en bakterie hvis navn muligens ikke vekker spesielle assosiasjoner, annet enn hos fagfolk og spesielt interesserte.
Men; det var nettopp en genetisk variant av Y. pestis som sørget for Svartedauden.
Det er også denne versjonen som trolig er blitt utryddet, rapporterer et forskerteam i PNAS, Proceedings of the National Academy of Sciences.
Byllepesten herjet Europa fra 1347-1351. Den kom til Norge sommeren 1349, og befolkningstallet ble anslagsvis halvert.
Pestbakterien Yersinia pestis vokser godt, også i laboratoriet. Her på en oveflate av saueblod, der den etter tre døgn har formert seg i speileggaktige former. Motivet er fra 2002. (Foto: Larry Stauffer, Oregon State Public Health Laboratory/CDC)
Studier av DNA fra skjeletter
Forskerne har undersøkt DNA fra 109 skjelettbiter fra en Svartedauden-massegrav i London, og deretter sammenlighet arvestoff fra nyere versjoner av bakterien.
Årsaken til at forskerene kan si at Svartedauden-versjonen av pestbakterien sannsynligvis er eliminert, ligger i at de genetiske sekvensene skiller seg tydelig fra hverandre.
DNA fra levninger etter 10 personer fra det som en gang var kirken St. Nicholas Shambles i samme by, er også studert. Disse skriver seg fra før pandemien.
Selv med antibiotika og et høyteknologisk helsevesen er det egentlig like greit at Svartedauden vinker farvel.
La oss håpe at forskerne har rett, og at den aldrende bakterien ikke leker gjemsel…
Referanse:
Schuenemann et al. Targeted enrichment of ancient pathogens yielding the pPCP1 plasmid of Yersinia pestis from victims of the Black Death, Verena Schuenemann, m. fl. PNAS, early edition, 29. August 2011.
