Verdens befolkning blir stadig eldre. I dag er det 1,5 milliarder pensjonister i hele verden. Om tre tiår øker antallet til over 2 milliarder. Et flertall av dem vil ha krav på opparbeidede pensjoner. Mange skal ha pengene i kinesiske yuan. (Foto: humphery / Shutterstock / NTB scanpix)
Verdens befolkning blir stadig eldre. I dag er det 1,5 milliarder pensjonister i hele verden. Om tre tiår øker antallet til over 2 milliarder. Et flertall av dem vil ha krav på opparbeidede pensjoner. Mange skal ha pengene i kinesiske yuan. (Foto: humphery / Shutterstock / NTB scanpix)

Pensjonister har billioner av kroner til gode

Bare i åtte av verdens land har pensjonister i dag 600 billioner kroner til gode. Beløpet kan bli nesten seksdoblet i årene framover.

Publisert

Pengene verdens befolkning har til gode den dagen de blir pensjonister, vokser nå voldsomt.

Bare i USA øker hvert år beløpet samfunnet skylder framtidens pensjonister, like mye som fem årlige amerikanske forsvarsbudsjetter.

Problemet for samfunnet er at det meste av disse verdiene ikke finnes.

Sterkest vekst i pengene pensjonister skal ha utbetalt, blir det i land som Kina og India. I Kina øker beløpet med 7 prosent hvert år. I India med 10 prosent hvert år.

Ufattelig mye penger

Bare i de åtte landene USA, Kina, India, Storbritannia, Japan, Canada, Australia og Nederland vil pensjonister ha 3400 billioner (3400 000 000 000 000) kroner til gode i år 2050. Hoveddelen av dette er penger staten må betale som offentlige alderspensjoner og tjenestepensjoner til tidligere offentlig ansatte.

Vil alle disse pengene finnes den dagen myndighetene har lovt å utbetale dem til eldre kinesere, amerikanere og briter?

I dag mottar litt over halvparten av alle eldre i verden alderspensjon.

Og det blir stadig flere som har krav på slike pensjoner, ettersom nye land får på plass fungerende pensjonssystemer mer eller mindre like det Norge fikk da Folketrygden vår ble innført i 1967.

Samtidig øker levealderen i verden raskt.

I Kina håper folk på en god alderdom, akkurat som andre steder. Levealderen i verden har siden 1940, for hvert tiår som har gått, økt med hele tre år. Denne økningen fortsetter. Befolkningsveksten i verden skyldes nå mest at folk blir eldre, ikke at det fødes flere barn. Over hele verden tilbringer folk stadig flere leveår som pensjonister. (Foto: Sumeth anu / Shutterstock / NTB scanpix)
I Kina håper folk på en god alderdom, akkurat som andre steder. Levealderen i verden har siden 1940, for hvert tiår som har gått, økt med hele tre år. Denne økningen fortsetter. Befolkningsveksten i verden skyldes nå mest at folk blir eldre, ikke at det fødes flere barn. Over hele verden tilbringer folk stadig flere leveår som pensjonister. (Foto: Sumeth anu / Shutterstock / NTB scanpix)

I Norge har den i mange år økt med rundt to måneder for hvert år som går. I de fleste andre land øker den enda mer. Mange unge kan se fram til å bli minst 90 år gamle og ganske mange vil bli opp mot 100 år.

Alle må ha penger å leve for som eldre.

Øker med 240 milliarder kroner hvert døgn

Det er Verdens økonomiske forum (VØF) – kjent for sine årlige toppmøter i Davos i Sveits – som har regnet ut tallene over.

VØF har også regnet ut at bare i de åtte landene nevnt over, så øker for hvert døgn samfunnets gjeld til pensjonistene med 240 milliarder kroner.

Norge har i sitt store oljefond (Pensjonsfondet) snart samlet opp verdier tilsvarende to millioner kroner for hver norske innbygger. Det gjør oss til et av svært få land i verden som er forberedt på å møte utfordringen fra bølgen av pensjonister med krav på pensjon.

Penger spares ikke opp

Norge fikk altså Folketrygden i 1967. I dag er alle nordmenn pliktige medlemmer i dette offentlige trygdesystemet.

Et system som i likhet med pensjonssystemer i de fleste andre land, er basert på pay-as-you-go-prinsippet.

Det vil si at trygdepengene som hele tiden betales inn gjennom skattesystemet vårt, ikke blir spart opp. I stedet brukes de til å betale det medlemmer måtte ha krav på som alderspensjonister, uføre, sykmeldte fra jobb eller ute i fødselspermisjon.

Mange gjennomfører pensjonsreformer

I et forsøk på å møte utfordringen fra stadig flere eldre med krav på stadig mer penger, har flere land allerede gjennomført pensjonsreformer. Norge reformerte pensjonssystemet i 2011.

Mange land har hevet pensjonsalderen og flere kommer til å gjøre det.

I Norge har det viktigste offentlige tiltaket i stedet vært å levealderjustere pensjonene. Det vil si at når den antatt gjennomsnittlige levealderen til et årskull pensjonister øker, så reduseres alderspensjonen din om du tilhører dette årskullet.

I tillegg har private arbeidsgivere i Norge måttet innføre innskuddsbaserte pensjonsordninger på jobben. Dette er en tvungen pensjonssparing, som indirekte betales av arbeidstakerne gjennom lavere lønninger.

Begge deler er eksempler på hvordan både det offentlige og arbeidsgiverne skyver mer av risikoen rundt framtidens pensjoner – over på pensjonistene. Slik sparer de penger. Slik blir samfunnet også, kanskje, i stand til å møte utfordringen fra stadig flere eldre med krav på penger.

Uansett tiltak som dette så kommer skattenivået i mange land til å måtte øke. Trolig mye. Bare på den måte kan staten bli i stand til å betale alt den skylder framtidens pensjonister.

Norge med sitt enorme oljefond kan bli unntaket.

Hvordan skal folk i USA få pensjon?

I USA er det de siste ukene kommet nye og skremmende tall som forteller at dagens amerikanere sparer stadig mindre egne penger til pensjon.

USA er uten et offentlig folketrygdsystem lik det Norge og mange andre land har fått på plass for lenge siden. Det gjør at de fleste eldre amerikanere blir helt avhengige av egen pensjonssparing eller sparing gjennom jobben sin. Men bare 40 prosent av amerikanske arbeidstakere har pensjonssparing gjennom jobben.

Når amerikanere nå går av med pensjon 65 år gamle, er det første gang i moderne historie at flere av dem er dårligere økonomisk stilt enn det generasjonen før dem var.

Hele en av fem voksne amerikanere har i dag ikke spart noe som helst til alderdommen. Færre enn en tredel av alle amerikanere har spart minst 10 prosent av inntekten sine til pensjonsårene.

Du kan ha millioner stående hos NAV

Tallet kan sammenlignes med at alle i Norge – gjennom Folketrygden (Skatteetaten/NAV) – tvinges til å «spare» 18,1 prosent av inntekten sin i offentlig alderspensjon. Det gjør du gjennom å betale skatter og avgifter.

Pensjonsbeholdningen din finner du her hos NAV. Er du litt opp i årene, kan den være på noen millioner.

Husk at de fleste i Norge i tillegg har en jobbpensjon (tjenestepensjon). Noen har også privat pensjonssparing.

I USA sparer de fleste heller til pensjon gjennom å sette pengene i aksjefond. Slike fond har kastet mye av seg gjennom mange år, så de som har hatt råd til å spare slik har også økt formuene sine mye. Når så mange amerikanere likevel ikke har spart til alderdommen, er den viktigste årsaken at de rett og slett tjener for lite penger. Alt er gått med til andre utgifter.

Kinas nye pensjonskrise

Bare i Kina og India vil det i år 2050 være til sammen flere enn 600 millioner pensjonister.

I Kina er det i dag 7 personer som arbeider for hver pensjonist. I år 2050 kan dette ha sunket til bare 2 arbeidende for hver pensjonist, slik du ser av grafikken under.

(Grafikk: VisualCapitalist)
(Grafikk: VisualCapitalist)

En ny studie som advarer om at Kinas største statlige pensjonsfond vil gå tom for penger i år 2035, har skapt voksende uro i landet. Spesielt yngre kinesere er urolige over utsikten til at det ikke skal finnes penger til dem i framtiden. Noen kinesiske provinser sliter allerede i dag med å finne penger til pensjonene de skylder tidligere ansatte i offentlige og private virksomheter.

Kina gir mye bedre pensjon til offentlig ansatte

Flere kinesere stiller også spørsmål ved hvorfor en utvalgt del av befolkningen i landet – de som har vært offentlig ansatte – skal ha rett til vesentlig mer av pensjonspengene enn andre arbeidere, som har jobbet like hardt.

Noen peker på at dette er måte det regjerende kommunistpartiet sikrer seg lojalitet hos nettopp offentlig ansatte. Mange tidligere offentlig ansatte i Kina får i dag utbetalt tre ganger så mye i pensjon, som det en vanlig kinesisk arbeider tjener.

Kina har nå et tredelt pensjonssystem. Systemet kalles derfor De tre søylene og er ikke ulikt det vi har i Norge.

I bunnen ligger en offentlig folketrygd, oppå den igjen sparer folk gjennom jobben sin, og til sist oppfordres folk til egen frivillig pensjonssparing. For å stimulere til det siste gis det skattefradrag.

I Russland ble pensjonsalderen for kvinner nylig hevet fra 55 til 60 år. Reformen har skapt raseri. President Vladimir Putins popularitet har sunket til et rekordlavt nivå. Mange godt voksne russiske kvinner forventes å ta ansvar for både aldrende foreldre og barnebarn. (Mariya Chechulina / Shutterstock / NTB scanpix)
I Russland ble pensjonsalderen for kvinner nylig hevet fra 55 til 60 år. Reformen har skapt raseri. President Vladimir Putins popularitet har sunket til et rekordlavt nivå. Mange godt voksne russiske kvinner forventes å ta ansvar for både aldrende foreldre og barnebarn. (Mariya Chechulina / Shutterstock / NTB scanpix)

Men dette er et system som først og fremst omfatter innbyggere i byer.

To store grupper som faller utenfor det kinesiske pensjonssystemet, er bønder på landsbygda og de flere hundre millioner interne migrant-arbeiderne som jobber på fabrikker rundt Kinas storbyer. Den siste grupper mangler nesten helt tilgang til sosiale goder andre kinesere kan nyte godt av. Sammen utgjør disse to gruppene 21 prosent av Kinas befolkning.

Russisk pensjonskrise

I Russland er tilliten til landets president Vladimir Putin på et historisk lavt nivå – 32 prosent, ifølge meningsmålingsinstituttet VTsIOM – etter at pensjonsalderen i fjor brått ble økt fra 60 til 65 år for menn og fra 55 til 60 år for kvinner.

Gjennomsnittlig levealder i Russland er nå 72 år.

En eldre russisk befolkning og færre arbeidere per pensjonist, ble brukt som begrunnelse for endringen.

Det hører med at meningsmålingsinstituttet VTsIOM nå har endret måten de spør om tilliten til president Putin. Slik økte oppslutningen om ham igjen til 72 prosent.

Kilder:

VisualCapitalist: «The Pension Time Bomb: $400 Trillion by 2050», 16. april 2018.

Forbes: «The Retirement Crisis Is Much Worse Than You Think», 20. mars 2019.

Keyong Dong: «A Strategic Rethink on Pension Reforms in China», 13. januar 2019, Annual Report on Financing Old Age Care in China.

VOA: «Public Resentment is Rising Over China’s Pension Crisis», 17. april 2019.