For hvert år norske arbeidstakere jobber lenger, vil det bli utført nesten 70 000 flere årsverk.

Den samfunnsøkonomiske gevinsten av at nordmenn jobber ett år lenger kan være så høy som 40 milliarder kroner, viser en beregning gjort av selskapet Ny Analyse. Skatteinntektene kan øke et sted mellom 7 og 9 milliarder kroner hvert år.

Les også

Norge er verdens beste land for pensjonister

Seniorer jobber lenger

Antakelig vil vi i fremtiden mangle sysselsatte innen mange næringer, spesielt innen helse og omsorg. Det forteller en rapport fra det samme selskapet utarbeidet på oppdrag av Senter for seniorpolitikk.

Pensjonsreformen som ble innført i 2011, har ført til at mange seniorer nå står lenger i arbeid. Akkurat slik myndighetene håpet på.

At seniorene utsetter pensjoneringstidspunktet sitt, er altså helt i tråd med hva myndighetene ønsker.

Folk blir pensjonister – og jobber

Flere trender bidrar til at mange ønsker å jobbe lenger. Vi har fått bedre helse og flere leveår, og holdningen vår til hva som er en høy alder kan ha endret seg i takt med dette.

Samtidig har det – overraskende for mange – vært en sterk vekst i antallet seniorer som mottar alderspensjon. Etter 2011 er det altså langt flere som jobber, samtidig som de benytter seg av den nå svært fleksible muligheten til å ta ut alderspensjon før de fyller 67 år.

At den enkelte som pensjonist godt oppe i årene kan tape nokså mye på dette, bekymrer overraskende lite.

Det er en sterk overvekt av menn som gjør dette siste. Delvis fordi flere menn enn kvinner har mulighet til dette, men vel så mye fordi så mange menn vil ha pensjonspengene sine så fort som bare mulig.

At dette har sin pris, skrev forskning.no om i 2018.

Bør vi øke til 63 år?

Det er ingen tvil om at pensjonsreformen har hatt effekt, mente Ole Christian Lien da han nylig holdt et foredrag på Fafos pensjonsforum.

Etter pensjonsreformen vil flere seniorer jobbe.

Derfor mener altså Lien at om vi hadde økt den nedre aldersgrensen med ett år – fra 62 år til 63 år – ville det fått ytterligere sterk effekt på sysselsettingen.

Ikke likt fordelt

Det er ikke alle som jobber mer etter at vi fikk en pensjonsreformen.

NAV-forskerne finner en sterk økning i sysselsettingen blant folk som jobber i private bedrifter som har AFP. I denne gruppen hadde folk begrensede valgmuligheter før reformen og lite å tjene på jobbe etter de fylte 62 år. Fra 2011 fikk de mulighet til å kombinere jobb og pensjon omtrent akkurat slik de vil. Det førte til at spesielt mange menn tok ut pensjon, samtidig som de har fortsatt å jobbe.

I private bedrifter uten avtalefestet pensjon (AFP) ser forskerne liten endring.

For ansatte i offentlig sektor er pensjonsreformen bare delvis gjennomført. Der har den derfor til nå, ikke uventet, hatt mindre effekt.

Her er nok en artikkel der forskning.no forteller om pensjonen til offentlig ansatte født i 1963 eller senere.

Må tenke seg om før de gjør noe

Seniorforsker i Statistisk sentralbyrå (SSB), Nils Martin Stølen, kommenterte foredraget til Lien. Han mener at myndighetene må tenke seg nøye om før de gjør noe med aldersgrensene for pensjon, både den øvre og den nedre.

– Flere 62-åringer kommer til å få gamle og syke foreldre. Hvis foreldrene er på grensen til å bli sendt på institusjon, koster det samfunnet veldig mye. Vi kan være tjent med at noen av barna slutter å jobbe og tar seg av sine syke foreldre, for å holde dem unna institusjon lengst mulig. Dette er noe som vi bør ta i betraktning.

Stølen mener at det kan være argumenter for å øke den alminnelige aldersgrensen for pensjonering fra 70 til 72 år, slik dagens regjering vurderer. Men også her oppfordrer han politikerne om å tenke seg om.

For selv om vi får bedre helse, er det ikke sikkert at alle klarer å holde produktiviteten oppe når de har passert 70. Det kan slå tilbake på de eldre.

Hvis arbeidsgiver vet at de må beholde mindre produktive folk til de er 70 år, kan det også bli vanskeligere for seniorer å få seg jobb, mener Stølen.

Mange land har større økning enn Norge

Til tross for at pensjonsreformen har hatt sterk effekt i Norge, at den har ført til at langt flere seniorer nå er i arbeid, så er økningen i sysselsettingen likevel større i flere andre land, forteller Ole Christian Lien i NAV.

Sverige ligger foran oss. Til tross for at nabolandet vårt ikke har hatt en pensjonsreform de siste årene.

– Sverige har derimot hatt en svak utvikling i pensjonene sine. Det kan være én av årsakene til at folk jobber lenger, tror Lien.

Han forteller at det har vært en særlig imponerende utvikling i Tyskland og Nederland i aldersgruppen 60 til 64 år. Nå jobber mange flere eldre i disse landene enn tidligere. Noe av det samme har skjedd i Danmark og Finland.

– Men alle disse landene har startet på et lavt nivå. De er nå i ferd med å hente inn det tapte, sier han.

Referanse:

Ny Analyse: «Samfunnsverdien ved økt yrkesaktivitet for seniorer», rapport skrevet på oppdrag av Senter for seniorpolitikk, 2017. Rapporten.