– Mange andre land har heller ikke klart å få til den samme fleksibiliteten i alderspensjonen som vi nå har fått i Norge, påpeker SSBs pensjonsforsker Nils Martin Stølen.

Sverige var med sin pensjonsreform på 1990-tallet, først ute i Europa med å gjennomføre en større pensjonsreform som ligner den norske reformen fra 2011.

Også Italia, Polen og Latvia har brukt den samme reformoppskriften som Sverige og Norge.

Andre land har i stedet brukt helt andre virkemidler for å stramme betydelig inn overfor alderspensjonistene sine. Mange har økt pensjonsalderen.

Det er altså den offentlige alderspensjonen du kommer til å få fra NAV det handler om her. I tillegg kan de fleste også vente å få tjenestepensjoner fra arbeidsgivere de har jobbet hos. Noen har også privat pensjonssparing.

En framtid med mange eldre

I nesten alle europeiske land har politikere enten allerede tatt, eller kjenner sterkt på at de bør ta, grep for å møte en framtid der færre yngre skattebetalere skal betale alderspensjoner og helseutgifter til flere eldre som lever stadig lengre.

• Les også: Det politiske spillet om pensjonen vår

– Sammenligner vi for eksempel med den svenske reformen, så er innstrammingene i pensjonssystemet mindre i Norge, forteller Nils Martin Stølen.

–  I Sverige er minstepensjonen blitt vesentlig dårligere enn den norske.

Tar penger fra høytlønnede

Mye av den utjevnende effekten i den norske folketrygdens alderspensjon skyldes at finansieringen i stor grad er proporsjonal med folks inntekt. Dette er ulikt de fleste andre land.

Du betaler altså innskudd til pensjon etter hvor mye du tjener.

Men har du høy inntekt, får du langt fra alle pengene tilbake.

Det er nemlig satt et tak for den årlige inntekten som inngår i pensjonsberegningen ved 7,1 G  – eller om lag 670 000 kroner i 2018. Bidraget til finansieringen av pensjonene våre som godt lønnede betaler på høyere lønn enn dette, får de altså ikke tilbake i form av økt alderspensjon.

– Slik skjer det en betydelig omfordeling av penger, sier Stølen.

– Penger går fra dem med høy inntekt til dem med lav inntekt. Samtidig skjer det en betydelig omfordeling fra menn til kvinner.

• Les også: Kvinner kommer godt ut av det med ny pensjon

Nok en betydelig overføring fra relativt rike nordmenn til mindre rike nordmenn, skjer gjennom det som før het minstepensjon. Dette heter nå garantipensjon. 

Mer eller mindre omfordeling?

De siste årene har flere av Norges fremste pensjonsforskere, på oppdrag fra Forskningsrådet, evaluert effektene av den store pensjonsreformen i 2011.

Mye av forskningen med å beregne fordelingsvirkninger av det nye pensjonssystemet vårt er gjort ved bruk av SSB sin modell for framskriving av hva som skjer i løpet av individenes liv. Denne modellen kalles MOSART.

Det har ikke vært helt enkelt for forskerne å slå fast om det nye pensjonssystemet vi fikk i 2011 er blitt mer eller mindre omfordelende enn det gamle systemet vi hadde tidligere. Det gamle systemet sørget nemlig også for omfattende omfordeling av penger.

Blant annet spiller folks egen adferd en rolle. Det gjelder for eksempel en uventet effekt av nytt pensjonssystem: At så mange menn tar ut pensjon tidlig, samtidig som de fortsetter å arbeide.

Klart flertall får lavere pensjoner

I en MOSART-simulering har forskerne sett på 1963-årskullet og hvilke pensjoner dette årskullet vil motta når de er 70 år gamle. 1963-årskullet er det første som får hele den offentlige alderspensjonen sin beregnet etter det nye pensjonssystemet.

Bortsett fra de 10 til 20 prosent lavest lønnede, vil alle motta lavere pensjoner i det nye systemet, finner forskerne.

Reduksjonen er større for menn enn for kvinner. Men det skyldes i vesentlig grad menns egen adferd med å ta ut pensjon tidligere enn ventet. I simuleringen forutsetter forskerne at disse mennenes adferd i dag kommer til å fortsette i framtiden. 

Vinnerne er født etter år 2000

Løfter vi blikket enda litt mer når vi ser på det nye pensjonssystemet i kontrast til det pensjonssystemet vi hadde før 2011 – så er det nordmenn født etter år 2000 som kan utropes til vinnerne.

Personer født mellom 1975 og år 2000 havner i en mellomgruppe. De tjener mer på det nye systemet, desto nærmere tusenårsskiftet de er født.

– Uten et nytt pensjonssystem, hadde kommende generasjoner måttet betale svært mye for å finansiere utgiftene til alderspensjon, minner Stølen om.

– Når vi snakker om at folk flest kommer til å få lavere pensjoner i det nye systemet, må vi samtidig huske på at dagens barn og unge også er skattebetalere før de blir pensjonister.

– Uten pensjonsreformen er det de og framtidens ufødte generasjoner som hadde kommet til å måtte betale en svært høyt regning, påpeker Stølen.

Staten sparer 70 milliarder kroner i året

Folketrygdens alderspensjoner utgjør i dag nesten 16 prosent av statens utgifter.

Det vil si rundt 215 milliarder kroner – av et statsbudsjett der utgiftene er på rundt 1275 milliarder kroner.

Regnet i faste kroner (2015) vil utgiftene til norske alderspensjoner uten pensjonsreform ha økt til hele 360 milliarder kroner i år 2050.

Med reformen øker utgiftene til «bare» 290 milliarder kroner, ifølge SSB-forskernes beregninger.

Med pensjonsreformen sparer vi altså dagens barn og unge, om vi ser drøye 30 år fram i tid, for en regning på nærmere 70 milliarder kroner i året.

Denne innsparingen kan brukes på ulike måter. For framtidens mange eldre skal ikke bare ha alderspensjoner. De kommer også til å belaste det offentlige med store helse- og omsorgsutgifter. Med lavere pensjonsutgifter, kan stat og kommuner få mer penger å bruke på helse for eldre.

Pensjoner i offentlig regi er billigere

Nils Martin Stølen, SSBs ekspert på pensjonssystemet, mener at folk flest i Norge er klart mer tjent med et offentlig folketrygdsystem som det vi har i dag, framfor et system der mye er basert på tjenestepensjoner knyttet til arbeidsplassen. Slike systemer finnes i land som Storbritannia og USA.

Enda mer tjent er vi med folketrygden hos NAV, sammenlignet med om alle i  Norge utelukkende skulle ha spart selv til sin egen pensjon.

– Veldig mye penger ville forsvinne i administrasjon om hver enkelt av oss hadde sine egne individuelle pensjoner. Derfor er det ikke noen god idé å la flertallet i befolkningen selv spare opp det meste av pensjonen sin.

Etter pensjonsforskeren sin oppfatning kan de private tjenestepensjonsordningene som ble obligatoriske i privat sektor fra 2006, være et fornuftig tillegg til folketrygden. Men vi må ikke glemme at også disse ordningene – som i stadig økende grad blir til innskuddspensjonsordninger – også må dekkes av de ansatte.

Stølen minner nemlig om at innskuddspensjon i praksis betales gjennom at du som er arbeidstaker får lavere lønn, sammenlignet med hva du kunne ha fått om bedriften ikke hadde vært omfattet av en slik ordning.

Et fornuftig system

Finansieringen av statens utgifter til alderspensjon er basert på «pay-as-you-go»-prinsippet. Det vil si at dagens yrkesaktive unge og voksne betaler. Dagens eldre mottar. Svært lite av det som betales inn spares opp.

Er dette et urettferdig system, slik noen sikkert vil oppfatte det?

– Systemet er veldig fornuftig, mener Nils Martin Stølen.

– Den generasjonen voksne som etablerte systemet på slutten av 1960-tallet, skaffet seg riktig nok en fordel på bekostning av senere generasjoner. Men ellers er dette et rettferdig system.

– Husk at dette systemet kan fortsette i det uendelige, minner Stølen om.

Levealderen har økt mye

Den viktigste årsaken til at systemet måtte reformeres i 2011, var at levealderen i Norge har økt betydelig siden folketrygden ble innført i 1967.

Levealderen kommer med stor sannsynlighet til å fortsette å øke, selv om økningen kan avta noe.  

For hvert kalenderår som går, lever eldre i Norge nå en til to måneder lenger. Vi får stadig flere 90-åringer og 100-åringer.

Nå har vi – iallfall for de to tredeler av alle ansatte som jobber i privat sektor – fått et pensjonssystem som stimulerer til å stå lenger i arbeid.

Det er samtidig et system der du har fleksibilitet til å ta ut pensjon når som helst etter å ha fylt 62 år, men hvor du selv betaler for dette i form av lavere pensjon resten av livet.

Referanse:

Stian Nicolajsen og Nils Martin Stølen: «Fordelingsvirkninger av pensjonsreformen», tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet, 1-2/2016, Universitetsforlaget