Finnes det penger nok til alderspensjonene i Norge? Australske pensjonsforskerne mener vi er blant landene som kan få store problemer.
Finnes det penger nok til alderspensjonene i Norge? Australske pensjonsforskerne mener vi er blant landene som kan få store problemer.

Blir norske alders­pensjonister lovet for mye penger?

Australske pensjonsforskere peker på det de mener er en stor svakhet i den norske alderspensjonen, sammenlignet med nabolandene våre. Norske alderspensjonister får trolig løfte om for mye penger.

Norge har et offentlig pensjonssystem der framtidas alderspensjonister kommer til å få rimelig greit med penger – og der pensjonene deres er godt sikret gjennom lover og regler.

Spørsmålet er bare om staten har disse pengene. Eller blir pensjonistene lovet for mye?

De australske pensjonsforskerne bak den nye studien peker på at det norske pensjonssystemet kan vise seg å være mindre bærekraftig enn pensjonssystemene i Danmark, Sverige og en rekke andre land – når en stadig større andel nordmenn blir over 65 år og skal leve av alderspensjonen sin.

Norge får størst økning i andel eldre

– Det stemmer at pensjonsutgiftene vil øke klart mer i Norge enn i nabolandene våre Sverige og Danmark, bekrefter Nils Martin Stølen. Han er pensjonsforsker hos Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det skyldes mest at vi kommer til å få en større økning i andelen eldre i befolkningen, enn det nabolandene våre får.

– Bølgen av etterkrigsbarn som nå blir gamle, er klart større i Norge enn den er i Sverige og Danmark. Andelen eldre har vært lav i Norge inntil de siste årene. Det er på grunn av små kull født i mellomkrigstiden, forklarer Stølen.

Tre smårollinger mellom nybygde hus i Kirkenes i 1962. Sammenlignet med nabolandene våre, var barnekullene små i Norge før krigen. Etter krigen ble det født klart flere barn her og det er disse barna som nå gjør at vi får en større andel alderspensjonister i Norge enn i nabolandene våre – og høyere utgifter til pensjoner. Samtidig har levealderen økt og fortsetter å øke. I tillegg er fødselstallene gått kraftig ned.
Tre smårollinger mellom nybygde hus i Kirkenes i 1962. Sammenlignet med nabolandene våre, var barnekullene små i Norge før krigen. Etter krigen ble det født klart flere barn her og det er disse barna som nå gjør at vi får en større andel alderspensjonister i Norge enn i nabolandene våre – og høyere utgifter til pensjoner. Samtidig har levealderen økt og fortsetter å øke. I tillegg er fødselstallene gått kraftig ned.

Levealderen vår øker raskt

Levealderen i Norge har økt kraftig i mange år.

Om 30 år forventer SSB at vi nordmenn i gjennomsnitt vil leve enda 5,5 år lenger enn vi gjør i dag, målt som forventet levealder ved fødselen.

En norsk 50-åring kan nå forvente å bli rundt 90 år gammel.

Om bare noen få måneder vil vi være 1 million alderspensjonister i Norge.

Norge er langt fra alene om å oppleve en slik aldring i befolkningen.

Hardest rammet av aldringen blir Sør-Korea, hvor det om noen tiår ifølge OECD vil bli hele 90 pensjonister på 100 personer som jobber. I Japan blir det 82 pensjonister per 100 arbeidstagere.

Hele 50 pensjonister på 100 arbeidstagere

I Norge kan det bli 50 pensjonister (65+) per 100 i arbeidsdyktig alder (20-64 år).

Vi slipper lettere unna aldringen enn noen andre europeiske land som Hellas, Polen, Italia, Spania og Portugal. Vi kan til og med slippe lettere unna enn Kina. Der varsler OECD at det blir 60 pensjonister per 100 arbeidstagere.

Men likevel får vi altså i Norge en situasjon der 2 arbeidstagere skal betale alderspensjonen til 1 pensjonist.

Antall eldre (65+) i forhold til 100 personer i alderen 20-64 år. Årene 1980, 2020 og 2060. Den globale aldringen slår ulikt ut. Land som Sør-Korea, Japan, Italia, Hellas og Polen blir svært hardt rammet. Også land som Kina, Brasil og Saudi-Arabia vil aldres kraftig fram mot år 2060. Norge vil merke aldringen sterkere enn nabolandene våre.
Antall eldre (65+) i forhold til 100 personer i alderen 20-64 år. Årene 1980, 2020 og 2060. Den globale aldringen slår ulikt ut. Land som Sør-Korea, Japan, Italia, Hellas og Polen blir svært hardt rammet. Også land som Kina, Brasil og Saudi-Arabia vil aldres kraftig fram mot år 2060. Norge vil merke aldringen sterkere enn nabolandene våre.

Nederland og Danmark best i verden

Melbourne Mercer Global Pension Index (MMGPI) er en sammenligning av hvor godt 37 ulike land er forberedt på å gi innbyggerne sine brukbare pensjoner. Bak MMGPI står pensjonsselskapet Mercer og forskere ved Monash University i Melbourne, Australia.

Norge og de 36 andre landene som er med i indeksen, er veid ut fra om pensjonssystemet deres er adekvat (vil gi nok penger til den enkelte), har integritet (om regelverk beskytter framtidens pensjonister) og om det er bærekraftig (om staten kommer til å ha pengene).

Samlet skårer Nederland best i verden – med 81 av 100 mulige poeng. Danmark følger like etter med 80 poeng.

Norge er dårligst i Norden – med i gjennomsnitt 71 poeng for adekvat, integritet og bærekraft sett under ett.

Dårligst beskyttet er framtidas pensjonister i Thailand og Argentina, med 39 poeng på MMGPI.

I Hellas kan det om noen tiår være 35 prosent færre mennesker i arbeidsdyktig alder sammenlignet med i dag. Spania og Italia kan oppleve det samme. Andelen eldre i befolkningen blir langt høyere enn i dag.
I Hellas kan det om noen tiår være 35 prosent færre mennesker i arbeidsdyktig alder sammenlignet med i dag. Spania og Italia kan oppleve det samme. Andelen eldre i befolkningen blir langt høyere enn i dag.

Norge mangler bærekraft

Det norske pensjonssystemet er både adekvat (lover bra med penger til den enkelte) og med god integritet (har et regelverk som beskytter folk), ifølge MMGPI.

Norge skårer 71 av 100 mulige poeng for adekvat og hele 91 poeng for integritet.

Men når det kommer til bærekraft så svikter altså det norske pensjonssystemet, ifølge de australske pensjonsforskerne. Her skårer Norge bare 57 av 100 mulige poeng. Det er på høyde med land som Mexico og Filippinene.

Vi ligger langt etter Danmark (83 poeng for bærekraft), Nederland (78 poeng for bærekraft) og Sverige (72 poeng for bærekraft).

Bærekraft er avgjørende

Forskerne bak MMGPI peker på bærekraft som særlig viktig for et lands pensjonssystem med tanke på framtiden.

Løfter om gode pensjoner til folk (adekvat) og et regelverk som beskytter framtidens pensjonister (integritet) er vel og bra.

Men et sted må pengene komme fra.

MMGPI peker ut Danmark som landet med verdens mest bærekraftige pensjonssystem. Det er fordi danskene har tenkt godt gjennom hvordan de skal klare å finansiere de offentlige alderspensjonene gjennom pensjonssystemet sitt. Oppå det har danskene fått det forskerne mener er et spesielt godt system med obligatoriske tjenestepensjoner gjennom jobben.

I motsatt ende finner pensjonsforskerne Italia.

Italienerne er ifølge lover og regler sikret gode pensjoner i framtiden. Men det er på papiret. Under de fine løftene for framtiden, finner forskerne det aller minst bærekraftige pensjonssystemet av alle de undersøkte landene (19 poeng av 100 mulige).

«Pay-as-you-go»-system

  • Finansieringen av de offentlige alderspensjonene Norge er basert på et «pay-as-you-go»-system.
  • Det vil si at dagens alderspensjonister får pengene av dagens yrkesaktive.
  • Problemet er at det blir færre og færre yrkesaktive bak hver alderspensjonist.
  • Alternativet til «pay-as-you-go»-systemet, er ordninger hvor sparte penger settes i fond for å dekke statens framtidige pensjonsforpliktelser. Noen ser nok også for seg at deler av avkastningen fra Oljefondet kan brukes til dette, sammen med alt det andre Oljefondet skal brukes til.

Brekker samfunnet nakken?

– Pensjonssystemer verden rundt står overfor en aldring blant folk som vi aldri tidligere har opplevd maken til, sier David Knox i en pressemelding. Han jobber hos Mercer og er hovedforskeren bak studien.

– Samtidig vokser presset på samfunnet om å yte eldre gode pensjoner og gode helsetjenester.

Selv om pensjonssystemene er ulike, ser forskerne bak MMGPI at løsningene som må til ofte er de samme over hele verden. Disse løsningene må på plass for at folk ikke skal gå vesentlig ned i levestandard som pensjonister eller samfunnet skal knekke sammen på grunn av alle pengene det skylder de kommende pensjonistene, mener Knox og kollegene.

Løsningen handler ifølge de australske forskerne først og fremst om å heve pensjonsalderen – og få folk til å jobbe lenger.

Også handler det om å få folk til å tenke mer på egen pensjonssparing.

Finnes pengene?

Pensjon er et løfte om penger i framtiden. Men ingen kan garantere at pengene helt sikkert kommer til å finnes. Mange land har gjennomført pensjonsreformer for å gjøre pensjonssystemene sine mer bærekraftige. Norge hadde en slik reform i 2011, med mål om å få eldre til å jobbe lenger.

Den norske reformen i 2011

Nils Martin Stølen, pensjonsforskeren hos SSB, har forsket på nettopp bærekraften i det norske pensjonssystemet.

I en studie der han og forskerkolleger så på pensjonssystemet slik det er blitt etter reformen i 2011, konkluderer de med at reformen ventelig gjør det norske pensjonssystemet betydelig mer bærekraftig enn det ville ha blitt uten denne reformen.

I tillegg til en klar innstramming av pensjonsutgiftene i fremtiden, kommer det viktigste bidraget fra at reformen i 2011 får folk til å stå i arbeid en større del av livet.

Lever lenger, jobber lenger

  • De siste to tiårene har levealderen for 50-åringer i Norge økt med rundt 3 år. Samtidig jobber 50-åringer nå rundt 2,5 år lenger enn for to tiår siden. Så det meste av den økte levealderen er tatt ut i lenger yrkesaktivitet.
  • En person som er 50 år i dag kan i gjennomsnitt forvente å jobbe fulltid til hun eller han blir 62 år. Flere enn før fortsetter å jobbe deltid mens de samtidig tar ut litt eller full pensjon, slik regelverket nå tillater.

Kilde: NAV-Arbeid og velferd, 2018

Men er det nok?

Spørsmålet er om dette er nok?

Har pensjonsreformen i tilstrekkelig grad bidratt til å gjøre det norske pensjonssystemet mer bærekraftig?

– Vi har en klart mer ugunstig utvikling når det kommer til økningen i utgiftene i pensjonssystemet enn de andre nordiske ladene, minner Stølen om.

Dette innebærer at de økte pensjonsutgiftene i årene framover enten må finansieres via økte skatter. Eller så må vi akseptere beskjeden vekst eller direkte kutt i andre offentlige utgifter.

Eller så må det kuttes i alderspensjonene.

–Realitetene er som de er, sier Stølen.

Han er likevel ikke noen sterk tilhenger av en løsning med dårligere alderspensjoner.

– Det var tverrpolitisk enighet om nivået på innstrammingene i pensjonssystemet i 2011. Gir vi norske eldre vesentlig dårligere pensjoner, så kan pensjonssystemet vårt bli langt mindre adekvat.

– Da får fremtidens pensjonister klart mindre penger å klare seg for.

Nils Martin Stølen er pensjonsforsker hos SSB.
Nils Martin Stølen er pensjonsforsker hos SSB.

Blir det kraftige protester i Danmark?

Nils Martin Stølen peker på det danske pensjonssystemet – verdens mest bærekraftige ifølge de australske pensjonsforskerne – som et system som strammer kraftig inn overfor framtidens eldre dansker.

Det gjør det danske pensjonssystemet gjennom en betydelig økning i pensjonsalderen i årene som kommer.

– Det blir spennende å se hvor kraftige protester det blir fra folk når dette skal gjennomføres, sier Stølen.

Danmark strammer hardt inn overfor framtidens eldre. Går det bra?
Danmark strammer hardt inn overfor framtidens eldre. Går det bra?

Kilder:

«The Problem of an Aging Global Population, Shown by Country», Visualcapitalist 2020. Nettsiden.

«Ranked: The Best and Worst Pension Plans, by Country», Visualcapitalist 2020. Nettsiden.

Nils Martin Stølen, Dennis Fredriksen, Erik Hernæs, and Erling Holmøy: «The Norwegian NDC Scheme: Balancing Risk Sharing and Redistribution», Discusion Paper, World Bank Group, 2019.

Atle Fremming Bjønstad: «Utviklingen i pensjonering og sysselsetting blant seniorer», NAV-Arbeid og velferd, 2018.

Powered by Labrador CMS
Powered by Labrador CMS