Siden 1990 er norske menn blitt litt over tre måneder eldre, for hvert eneste år som har gått. Kvinner er blitt litt under to måneder eldre for hvert år. Hvor lenge kommer vi til å leve i framtiden? (Foto: Jacob Lund / Shutterstock / NTB scanpix)
Siden 1990 er norske menn blitt litt over tre måneder eldre, for hvert eneste år som har gått. Kvinner er blitt litt under to måneder eldre for hvert år. Hvor lenge kommer vi til å leve i framtiden? (Foto: Jacob Lund / Shutterstock / NTB scanpix)

Dagens 50-åringer blir 90 år gamle

Er du rundt 50 år i dag kan du forvente å leve en god del lenger enn foreldrene dine gjorde. Dagens 40-åringer, 30-åringer og 20-åringer blir enda eldre.

Published

En norsk kvinne som nå er rundt 50 år kan regne med å bli i gjennomsnitt 90 år, viser SSB sin nyeste befolkningsframskriving.

Er du mann og rundt 50 år kan du regne med å bli i gjennomsnitt 88 år gammel.

Dagens eldre lever til sammenligning i gjennomsnitt til de er henholdsvis 84 år for kvinner og 81 år for menn.

Menn øker mest

Når SSB foretar disse beregningene, er de basert på at trenden statistikerne har sett i årene 1990 til 2017 kommer til å fortsette.

Trenden forteller oss at menn kommer til å øke levealderen sin mest.

En vesentlig årsak til at norske menn drar innpå kvinner i levealder, er at så mange menn har sluttet å røyke. Røykeslutt til tross, tror ikke SSB-forskerne det er realistisk at menn i Norge vil passere kvinner i levealder.

Forskjellen i levealder mellom kvinner og menn er nesten halvert siden 1990. Da var den på 6,4 år. I 2017 var den bare 3,4 år. Dermed er vi tilbake til den forskjellen i levealder mellom kjønnene som var før 2. verdenskrig. (Foto: Monkey Business Images / Shutterstock / NTB scanpix)
Forskjellen i levealder mellom kvinner og menn er nesten halvert siden 1990. Da var den på 6,4 år. I 2017 var den bare 3,4 år. Dermed er vi tilbake til den forskjellen i levealder mellom kjønnene som var før 2. verdenskrig. (Foto: Monkey Business Images / Shutterstock / NTB scanpix)

Forskjellen på levealder og levetid

Levealder er det samme som forventet levealder ved fødselen.

Fordi levealderen i verden stadig øker, har tallet for forventet levealder ved fødselen systematisk undervurdert hvor lenge folk faktisk lever. De lever stort sett mye lenger.

Nordmenn født året 1900 hadde for eksempel en forventet levealder på bare 54 år. Men 56 prosent av dem var likevel i live da de fylte 60 år. Og 46 prosent av dem ble 70 år gamle.

Gjenstående levetid er et mer opplysende tall.

En norsk mann som fylte 60 år i 2018 hadde for eksempel bare 24 år igjen av den gjennomsnittlige levealderen sin ved fødselen. Men en 60-år gammel mann kunne i 2018 i virkeligheten forvente ha en gjenstående levetid på hele 32 år.

Kilde: SSB

Endret livsstil og bedre medisiner

Bak den sterke økningen i levealder blant norske menn og kvinner ligger det også en kombinasjon av sunnere livsstil og bedre helsestell.

Nordmenn flest spiser etter alt dømme stadig sunnere mat. Samtidig skjer det på flere områder en rask utvikling innenfor medisinsk teknologi og nye legemidler.

Tall fra det som heter Dødsårsaksregisteret hos Folkehelseinstituttet, viser at nesten så lite som ett av fire dødsfall nå skyldes hjerte- og karsykdommer. På 1970-tallet døde halvparten i Norge av hjerte- og karsykdommer.

Siden vi lever stadig lenger, blir det kreft flere av oss til slutt dør av. På 1970-tallet døde hver femte nordmann av kreft. I dag dør hver tredje av kreft.

Befolkningen aldres

En guttebaby født i dag kan regne med å bli 7,5 år eldre enn en gutt født i 1990. En jentebaby kan regne med å bli 4 år eldre. (Illustrasjonsfoto: Patryk Kosmider / Shutterstock / NTB scanpix )
En guttebaby født i dag kan regne med å bli 7,5 år eldre enn en gutt født i 1990. En jentebaby kan regne med å bli 4 år eldre. (Illustrasjonsfoto: Patryk Kosmider / Shutterstock / NTB scanpix )

Den økte levealderen gjør at Norges befolkning aldres stadig mer. Aldringen kommer til å merkes sterkest der det bor få folk, altså utenfor byer og urbane strøk.

Om 20 år kan mer enn hver tredje innbygger i en del norske distriktskommuner være over 70 år.

Om bare 15 år vil det for første gang i historien være flere eldre (65+) enn barn og unge (0-19) i den norske befolkningen.

Flere eldre = lavere pensjoner

I Norges nye pensjonssystem som vi fikk i 2011, er det som kalles delingstallet blitt et viktig element. Det gjelder delvis for personer født før 1963 – og fullt for alle som er født i 1963 og senere.

Det året fødselskullet ditt fyller 61 år fastsettes delingstallet, basert på dødsraten til alle nordmenn de ti foregående årene.

En nordmann som var 60 år i 2017 kunne for eksempel forvente å leve i 25,2 år til, ifølge denne måten å regne på. Dersom levealderen i befolkningen øker og dermed antallet eldre øker, så reduseres den årlige pensjonen du får fra folketrygden.

Slik er pensjonssystem vårt blitt mer bærekraftig. Men hver av oss vil få mindre alderspensjon utbetalt fra NAV.

Figuren viser når menn (blå) og kvinner (rød) kunne regne med å dø i henholdsvis 1990 og 2017. (Data og grafikk: SSB)
Figuren viser når menn (blå) og kvinner (rød) kunne regne med å dø i henholdsvis 1990 og 2017. (Data og grafikk: SSB)

Fortsatt befolkningsvekst

Økt levealder bidrar sterkt til at antallet nordmenn kommer til å fortsette å øke.

Allerede om 20 år passerer vi 6 millioner i Norge.

Men befolkningsøkningen kommer ikke til å gå like raskt som den har gjort, varsler statistikerne hos SSB. Og veksten kommer altså framfor alt til å skje i og rundt byene våre.

Det blir også flere innvandrere i Norge. Men veksten vil først og fremst skje blant innvandrere over 35 år. Det er fordi det antakelig kommer færre nye innvandrere og fordi også innvandrerbefolkningen aldres.

Desto eldre du blir, desto lenger kan du regne med å leve. Er du 80 år i dag, kan du regne med å leve i gjennomsnitt 9 år lenger om du er mann og 10 år lenger om du er kvinne. (Foto: aastock / Shutterstock / NTB scanpix)
Desto eldre du blir, desto lenger kan du regne med å leve. Er du 80 år i dag, kan du regne med å leve i gjennomsnitt 9 år lenger om du er mann og 10 år lenger om du er kvinne. (Foto: aastock / Shutterstock / NTB scanpix)

Usikkerhet om tallene

SSBs analyse av utviklingen framover er basert på framskrivinger.

Statistikerne bygger i stor grad tallene sine på at det vi allerede har sett, kommer til å fortsette. Men vi vet aldri helt sikkert hva som skjer i framtiden. Det eneste som er sikkert, er at framtiden kan by på overraskelser.

SSB-statistikerne anslår det derfor som 80 prosent sannsynlig at økningen i levealder blir noe i nærheten av det de varsler.

Kilder:

Stefan Leknes, Sturla A. Løkken, Astri Syse og Marianne Tønnessen: «Befolkningsframskrivingene 2018 – Modeller, forutsetninger og resultater», SSB-rapport 2018/21. Rapporten.

Dødsårsaksregisteret hos Folkeregisteret.