Nesten en million nordmenn mottar alderspensjon fra NAV. De fikk utbetalt til sammen mer enn 211 milliarder kroner i 2017. (Illustrasjonsfoto: Monkey Business Images / Shutterstock / NTB scanpix)
Nesten en million nordmenn mottar alderspensjon fra NAV. De fikk utbetalt til sammen mer enn 211 milliarder kroner i 2017. (Illustrasjonsfoto: Monkey Business Images / Shutterstock / NTB scanpix)

Folk vet mer om pensjon enn de tror

Folk mener at de ikke forstår pensjonssystemet vårt. Men der tar de feil. De har faktisk ofte forstått ganske mye, viser en studie.

Publisert

Det er forskere i prosjektet PensjonsLAB som har gjennomgått flere studier om nordmenns syn på og kunnskap om pensjon.

– Folks kunnskap ser ofte ut til å overgå deres egen selvtillit på feltet. Og det er godt nytt, sier Anne Skevik Grødem. Hun er forsker hos Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo.

Mange forstår hovedprinsippene

Når forskere og andre spør, er det få nordmenn som sier at de har god kjennskap til reglene i pensjonssystemet.

Likevel er det mange som forstår hovedprinsippene i det nye pensjonssystemet vi fikk i 2011, viser en ny ISF-rapport.

– I det nye pensjonssystemet vil pensjonen du får utbetalt avhenge av dine egne avgjørelser om arbeid og pensjon. Derfor er det viktig at du vet nok om systemet til å gjøre gode valg, sier Grødem.

Her er det viktigste

Det nye pensjonssystemet vårt fra 2011 er altså blitt mer følsomt for valgene du selv gjør gjennom livet.

Her er det viktigste du bør vite:

  • Alle år med inntektsgivende arbeid mellom 13 og 75 år teller når pensjonen din skal regnes ut.
  • Du kan – på visse betingelser – gå av med pensjon når som helst mellom 62 og 75 års alder. Men den årlige pensjonen din blir lavere jo tidligere du går av.
  • Du kan ta ut hel eller delvis alderspensjon, samtidig som du jobber ved siden av.
  • Pensjonsbeløpet justeres etter forventet levealder for ditt årskull.
  • Pensjonsordninger knyttet til arbeidsplassen din (tjenestepensjoner og AFP) er blitt viktigere, særlig for ansatte i privat sektor.
  • Det nye systemet innføres gradvis. Alle som er født før 1953 blir værende i det gamle systemet. Alle som er født etter 1963 blir helt omfattet av det nye systemet.

Mer kunnskap enn selvtillit

Forskerne ser nå at et flertall blant voksne nordmenn som er blitt spurt, har fått med seg de viktigste prinsippene og mekanismene i det nye pensjonssystemet.

Men når forskerne spør et representativt utvalg av befolkningen om hvordan de vurderer sin egen kunnskap om pensjonssystemet, er det bare et lite mindretall som drister seg til å si at de har «god kjennskap» til de gjeldende reglene.

– Dette kan nok tolkes som uttrykk for dårlig selvtillit og en opplevelse av avstand.

– Mange har skjønt mye, men har likevel en opplevelse av at pensjonssystemet er langt mer komplisert enn de klarer å overskue, tror Grødem.

Få snakker sammen om pensjon

Andre studier ISF-forskerne har gjort, viser at ektefeller og samboere sjelden snakker med hverandre om pensjon og økonomi i alderdommen. Hele 61 prosent svarer at de «sjelden» eller «aldri» har snakket om dette.

Spørreundersøkelser viser også at flertallet i Norge er lite bekymret for pensjonen sin. I de fleste undersøkelsene svarer et flertall at de tror økonomien som pensjonist vil bli «middels».

Forskerne tolker dette som at folk i Norge har tillit til systemet vårt. De stoler på at systemet vil sikre at de får det de trenger, mener Grødem

I Norge har vi et svært omfordelende pensjonssystem, kanskje det mest omfordelende i Europa. Det vil si at mye penger flyttes fra dem som har mye, til dem som har mindre. Mye penger flyttes også fra menn til kvinner.

Folks egeninteresse

Når forskerne spør folk hva de mener om fordeling og omfordeling av penger, dukker egeninteressen opp.

De med lave inntekter er mest opptatt av at folketrygden bør utformes slik at ingen blir fattige.

Personer som har høye inntekter slutter sterkest opp om prinsippet om at de som har tjent mest, bør få høyest pensjon.

Samtidig har noen grupper mindre tillit enn andre til at pensjonssystemet vil gi dem en god nok inntekt. Det gjelder særlig kvinner, deltidsarbeidende og lavtlønte.

– Det kan tyde på at de langt på vei har forstått fordelingsmekanismene i alderspensjonen, siden dette er grupper som faktisk står i fare for å komme dårligere ut enn andre, sier Anne Skevik Grødem.

Kilder:

Anne Skevik Grødem: «Pensjon: for komplisert for folk flest? Befolkningens kunnskap om og holdninger til pensjonssystemet», Rapport fra ISF, 2019. Rapporten.

Pressemelding fra Institutt for samfunnsforskning. Pressemeldingen.