Lærte oftest best med tekst

Men ett multimediavirkemiddel ga alle studentene et bedre læringsutbytte enn teksten gjorde. - Man må blir mer reflektert i bruken av disse virkemidlene i skolen, mener forsker.
7.3 2012 05:00

- Det har vært et sterkt fokus på IKT og multimedia i undervisning, og det har vært en udokumentert sannhet at det gir et godt læringsutbytte.

- Men det har vært lite empirisk forskning på det, og det er dette min studie nå kan bidra med, sier Glenn-Egil Torgersen.

I sin doktorgrad i psykologi har han testet ut tre ulike typer virkemidler med lyd og film, i historieundervisning på bachelornivå, og sammenlignet det med læringsutbyttet studentene fikk av å lese ren tekst.

Ett av tre multimediale virkemidler viste seg mer effektivt enn teksten, men i to av tre tilfeller, lærte studentene bedre av å lese god gammeldags tekst fra ark, ifølge hans studie.

- Det er blitt en vaneoppfatning om at multimedialitet i klasserommet automatisk er veldig bra, men det later til å ikke være noen automatikk i det.


Multimediavarianten som trumfet tekstlesing, var den som vekslet mellom bilde og tekst, med lav informasjonstetthet, der viktig informasjon dessuten ble repetert.

Avgjørende kortidsminne

Torgersen prøvde ut de tre ulike multimediavirkemidlene og ett med tekst, i historieundervisning på bachelornivå. Innholdet var det samme i alle undervisningsoppleggene, men de var altså presentert på forskjellig måte.

Det ene lyd- og bilde-eksempelet som ga alle studentene bedre læringsutbytte enn teksten gjorde, var ett der bilde og tekst ble brukt vekselvis, med ganske lav informasjonstetthet, og med repeterte opplysninger.

- Her kommer det litt og litt informasjon av gangen, og kommentatoren kommer inn vekselvis. Hvis det nevnes et årstall som er viktig, blir det gjentatt, sier Torgersen.

Han testet også ut en film der en kommentator er på et aktuelt åsted og forteller. I en tredje variant var det mye tekst og tale samtidig, levende film og bilder med bakgrunnslyd og musikk.

Disse ga dårligere læringsutbytte enn den fjerde – nemlig den rene teksten, for alle studentene. Innholdet var anpasset slik at det skulle være ukjent for studentene.

- Overraskende

Oppleggene han har testet ut er relevante for skoleverket, på alle årstrinn, og studien viser at det er viktig å ikke bruke multimedia-virkemidler ureflektert, mener han.

- Man må vurderer programmenes oppbygging og tilrettelegging nøye – det er det denne studien viser, sier han.

At tekst totalt sett ga best læringsutbytte for alle elevene, overrasket Torgersen, som selv har jobbet som lærer, og som syntes han hadde god erfaring med å bruke video, eller lyd og bilder i undervisningen.

- Jeg trodde det skulle være mer naturlig gode læringsprosesser i multimedia. Men det trenger ikke nødvendigvis være sånn at de virkemidlene du liker best, gir best læringsutbytte.

Noen han selv mener han kunne testet, men ikke gjorde, er multimediavirkemidler som krever interaktivitet, som for eksempel muligheten til å klikke på et årstall og komme videre til mer informasjon.

Torgersen har avlagt avhandlingen ved NTNU, men den er finansiert gjennom forskning han har gjort ved Forsvarets Høgskole og lærerutdanningen på Høgskolen i Østfold.


Et multimediavirkemiddel som ga dårligere læringsutbytte en tekstlesing, var et der en kommentator ga informasjon fra et relevant åsted.

Størst forskjeller med multimedia

Selv ved det beste multimediavirkemiddelet, fant Torgersen imidlertid en ulempe: Multimediavirkemidlene ga samtidig størst forskjeller elevene imellom, på hvor mye de fikk med seg.

Læringsutbyttet var altså jevnest i klassen da studentene bare leste analog tekst. Med den mest effektive multimediapresentasjonen lærte alle litt mer, men det var elevene med best kapasitet i kortidshukommelsen som hadde best forbedring – de utnyttet virkemidlet best.

For å teste studentenes kortidsminne, satte Torgersen dem til å huske bilder og ord, og gjengi dem innenfor en tidsramme på 30 sekunder.

I tillegg gjorde han en eldre testtype som ikke er tilbasset moderne medier, men som er etablert som kortidsminnetest.

- Hva med interessefelt studentene måtte ha – undersøkte dere om dette hadde noen påvirkning?

- Nei, vi målte bare direkte læring. Interesser og andre forhold vil nok være påvirkningsfaktorer, sier Torgersen.

Han vil nå oppsøke Kunnskapsdepartementet med sin forskningsbaserte kunnskap om hvordan vi bør bruke multimedialitet i det norske skoleverket og i høyere utdanning.

- Handler ikke bare om anlegg

Tidligere har man ikke testet multimediautbytte opp mot kortidsminne, men dette viser seg altså gjøre viktige utslag, ifølge Torgersen

- Tidligere har man nøyd seg med at noen er mer visuelt anlagte enn andre, og at andre er mer verbale, men det ser ut til å bli for enkelt – man må se på bestemte minneprosesser for å finne ut hva folk faktisk får med seg, sier Torgersen.

- Evnen til å bearbeide litt og litt informasjon, og i tillegg evnen til å kjenne igjen mønstre - hvordan tinger bygget opp, som ofte er viktig i programvare, har innvirkning på læringsutbyttet studentene får av multimedia.


I en tredje variant var det mye tekst og tale samtidig, levende film og bilder med bakgrunnslyd og musikk. Også dette ga dårligere læringsutbytte enn den rene teksten, ifølge studien til Torgersen.

Teksten har sine fordeler

Det er ikke nødvendigvis slik at studentene med dårligst kortidshukommelse er de som gjør det dårligst på skolen generelt, men den har påvirkning når du skal ta til deg informasjon, ifølge Torgersen.

- Hvis du ikke får bearbeidet informasjonen på grunn av lav kapasitet i kortidshukommelsen, lærer du bare fragmentarisk.

- Kapasiteten har mindre betydning hvis man selv er aktiv, og det er der teksten har sine fordeler.

- Du kan lese i ditt eget tempo og porsjonere ut fra din egen kapasitet. Et medium som film styrer prosessen mer, og dette er en av hovedgrunnene til at endel multimediavirkemidler gir dårlig læringsutbytte.

Hukommelse og oppmerksomhet

Hukommelsen din kan påvirkes av ulike omstendigheter, og styres også av oppmerksomheten.

- Jo større oppmerksomhet som rettes mot en kilde, jo sterkere minnespor avsettes. Hvis du har en dårlig dag eller du har andre ting som distraherer deg, påvirker dette innlæringen, sier Torgersen.

Studien hans er gjort i klasserom, hvor slike tilfeller og andre kan ha innvirket på studentenes læringsutbytte.

- Det er jo testet i et naturlig læringsmiljø, så både støy og at noen mister en blyant i gulvet har fått lov til å innvirke, sier han.

(Foto forside: Colourbox.no)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse