– Lanseringen av Plan S om åpen tilgang har utløst en veldig, og til dels svært polarisert diskusjon, sier Espen Engh, direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene.

– Mange kan være enige om at det er et mål å ha åpen tilgang til forskning og forskningsdata, men det er strid om forskersamfunnet, og ikke minst publiseringskanalene, er klare for det, sier Engh.

Diskusjonen har rokket ved flere av forskernes grunnprinsipper – som akademisk frihet, og streben etter kvalitet i forskningen.

– En utfordring med Plan S er også at mange føler den har blitt tredd nedover hodet på dem. De har ikke fått bidra i prosessen. Nå har det kommet en prosess med veileder for implementering av planen, og der vil i hvert fall vi bidra inn. Dermed fortsetter debatten inn i 2019.

Åpen tilgang har stått høyt på agendaen, også hos komiteene. Open Science, eller åpen vitenskap, har vært et av deres faglig prioriterte temaer i 2018.

– Under årskonferansen i mars diskuterte komiteene forskningsetiske utfordringer ved åpen vitenskap, ettersom vi så at dette var en side ved debatten som i begrenset grad var belyst, sier Engh.

40 prosent har ikke hatt undervisning i forskningsetikk

Når han skal oppsummere året med forskningsetiske briller, trekker Engh også frem RINO-prosjektet, der De nasjonale forskningsetiske komiteene i samarbeid med Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet blant annet undersøker holdninger til og forekomst av forskningsetiske overtramp blant forskere i Norge.

– For å ha et faktagrunnlag å basere våre prioriteringer på, har vi vært avhengige av å innhente et nytt kunnskapsgrunnlag, forklarer Engh, og viser til at det er nesten 30 år siden forrige nasjonale undersøkelse av forskningsetikk som også gikk på tvers av fagområder.

Første delrapport fra RINO-prosjektet ble lagt frem før sommeren. Her kom det blant annet fram at nesten 40 prosent av norske forskere ikke har deltatt på kurs eller undervisning i forskningsetikk.

– Det tallet var overraskende, og det viser at både vi og institusjonene har en jobb å gjøre fremover. Over nyttår legges den andre delrapporten fra RINO-prosjektet frem, og da får vi forhåpentlig flere svar på hvor tiltakene bør settes inn i første omgang.

Les hele saken på nettsidene til Etikkom.