- Nor98 skiller seg fra klassisk skrapesyke på flere måter, forklarer forsker Sylvie Benestad ved Veterinærinstituttet i Oslo.

I 1998 påviste hun sammen med overveterinær Bjørn Bratberg for første gang denne sykdommen hos ei søye i Akershus, altså utenfor de tradisjonelle områdene med skrapesyke.

- Sauer som rammes av Nor98 har ikke kløe, men har mest typisk problemer med å koordinere bevegelsene. Det er imidlertid ikke alltid at de viser symptomer. Klassisk skrapesyke slår vanligvis ut i tre-fireårsalderen, mens Nor98 forekommer hyppigst hos eldre dyr, gjerne i seks-sjuårsalderen.

Mindre smittsom

Fram til begynnelsen av januar i år var det påvist 29 tilfeller av Nor98 i Norge. Til sammenligning er det registrert 75 besetninger med skrapesyke siden det første tilfellet ble oppdaget i 1981.

- Gjennom forskningsrådsfinansierte prosjekter som vi deltar i, har vi ikke funnet Nor98 hos andre dyr i besetninger hvor ett av dyrene har hatt sykdommen. I besetninger der det påvises klassisk skrapesyke, viser prøver i ettertid at mellom fem og 40 prosent av dyrene er smittet.

- Vi har med andre ord ikke funnet noen forbindelser mellom Nor98-tilfellene, og kan ikke forklare om eller hvordan sykdommen spres. En hypotese er at Nor98 oppstår spontant hos dyr som er disponert for det, men heller ikke dette kan vi være sikre på, sier Benestad.

Det har oppstått tildels kraftig debatt mellom sauebøndene og myndighetene på bakgrunn av at Nor98 ikke synes å smitte som klassisk skrapesyke. Hittil har besetninger der det er påvist Nor98 blitt slaktet ned med de samme saneringstiltak som for klassisk skrapesyke.

I januar inviterte derfor Veterinærinstituttet til fagseminar for å gjøre opp faglig status. Benestad understreker at forskerne bare legger fram hva man vet og ikke vet, og så må det være opp til forvaltningen å bestemme hvilke virkemidler man skal bruke. Mattilsynet setter nå ned en arbeidsgruppe for å foreta en gjennomgang av forvaltningen rundt Nor98.

Rennebu-prosjektet

Gjennom Jordbruksavtalen er det bevilget midler til å fortsette forskningen på Nor98. Midlene benyttes blant annet til det såkalte Rennebu-prosjektet, der en saueeier har stilt hele sin besetning - der det er påvist Nor98 - til disposisjon for forskerne. Prosjektet er tredelt.

- For det første skal vi følge opp besetningen de neste fem årene for å kartlegge den videre sykdomsutviklingen under naturlige betingelser. Dette arbeidet er laboratoriestyrer Torkjel Bruheim ved Veterinærinstituttet i Trondheim ansvarlig for, sier Benestad.

- Den andre delen, som ledes av forsker Petter Hopp fra Veterinærinstituttet i Oslo, går ut på å kartlegge risikofaktorer for utvikling av Nor98. Vi har ikke funnet noen sykdomskilder ennå, men vil se på potensielle risikofaktorer som innkjøp av dyr, bruk av fellesbeite, deltakelse i værsamarbeid, fôr, vaksiner osv.

- I den tredje delen, som jeg selv arbeider med, vil vi forsøke å klarlegge hvordan Nor98 opptrer og kan overføres, forteller Benestad.

Internasjonalt samarbeid

- Interessen rundt Nor98 er svært stor, og vi er en aktuell samarbeidspartner i internasjonal forskning på prionsykdommer. I samarbeid med Institut National de la Recherche Agronomique (INRA) i Frankrike fikk lam podet inn Nor98 i hjernen (intracerebralt) i november 2002. Også de norske forskningsmiljøene som arbeider med prionsykdommer samarbeider tett.

- I juni i fjor ble det satt i gang forsøk med fôring av lam med Nor98-infisert materiale ved NVHs seksjon for småfesykdommer i Sandnes. Seksjonen deltar også i et EU-program vedrørende prionsykdom hos sau, og ved Veterinærinstituttet er det innledet poding av mus. Dette er en standarmetode for å påvise hvilken skrapesykestamme som foreligger, og er hittil eneste metode for å skille mellom kugalskap- og skrapesykestammer.

- I tillegg deltar vi fra i fjor høst i et nettverksprosjekt kalt «NeuroPrion» som blant annet bidrar med oppdatert informasjon om internasjonal prionforskning.

Lang kamp

Forskerne ved Veterinærinstituttet oppdaget ikke bare en ny sykdom i 1998, men også hvor vanskelig det kan være for et lite forskningsmiljø å få internasjonalt gjennomslag for sine funn.

- Det tok 16 måneder og mange anstrengelser før våre resultater ble godtatt og publisert i det engelske tidsskriftet «Veterinary Record», sier Benestad, som ikke legger skjul på at dette var uventet og frustrerende.

- Resultatene vekket skepsis i Storbritannia. Vi brukte ulike varianter av påvisningsmetoder som de verken hadde kapasitet eller ressurser til å benytte i sine store overvåkingsprogrammer. Men mye skyldtes nok også at britene mente de kunne prionsykdommene etter alt de har vært gjennom med kugalskap, sier Benestad.

Når gjennomslaget først kom, åpnet de norske resultatene for et helt nytt syn på prionsykdommene. I oktober 2003, to måneder etter publiseringen av Nor98-artikkelen, offentliggjorde franske og italienske forskere en tilsvarende prionsykdom på storfe. I både Tyskland og Frankrike er det også offentliggjort nye typer av skrapesyke, og i Sverige er de første tilfellene av Nor98 påvist.