Om du får penger for å stemme på en politiker, så blir det kalt stemmekjøp. Men en ny studie ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) viser at stemmer også kan byttes bort i sårt tiltrengt informasjon om støtteordninger.

Acopilco er en landsby i utkanten av Mexico City. Der har de lange tradisjoner for å jobbe i nettverk.

Landsbyen eksisterte før den spanske erobringen av Mexico. I dag er det få som lever av den felleseide jorda og skogen i landsbyen. Religiøse oppgaver og lokal utvikling skjer fortsatt i nettverk.

Bytter med felles fordel

Professor Turid Hagene har siden 2003 drevet feltarbeid i Acopilco, med fokus på deltakelse i samfunnet og demokrati. Hun har blitt godt kjent med flere av landsbybeboerne.

En av dem, «Juan», var aktiv i valget på bydelssjef i 2012. Han hadde rollen som mellommann for Adrian, en av kandidatene.

Hagene bruker begrepet politisk klientelisme. Mens stemmekjøp skjer en gang, går klientismen over tid. Det er et frivillig og personlig bytteforhold, der begge parter har en fordel.

– Politisk klientelisme blir ofte blandet sammen med stemmekjøp, sier Hagene. – Begge fenomener handler om at en velger får materielle goder i bytte for stemmen sin. Men for de jeg snakket med, var det stor forskjell i legitimitet.

Informasjon om støtte

Kandidater som stiller til valg i Acopilco har flere mellommenn som jobber for å bygge opp nettverk av stemmeberettigede.

Juan inviterte naboer til nettverksmøter for å få dem til å stemme på Adrian. Ikke ved tvang eller ideologiske argumenter, men ved å vise dem at kandidaten ville hjelpe dem med tilgang til goder.

Mexico City har en rekke støtteordninger og sosiale programmer som folk kan søke på, men ofte ikke kjenner til. Hvordan de skal søke, hvem de bør snakke med og hva som må til for å få søknaden innvilget, er selvsagt velkommen informasjon.

Her kommer nettverkene som Juan og andre mellommenn organiserer inn. Nettverk er en inngang til offentlige goder.

– Innbyggerne i Acopilco hører ofte rykter om at noen har fått støtte, men de vet ikke hvordan de også kan søke, sier Hagene.

– Når den politiske kandidaten kommer på nettverksmøte, orienterer han om disse ordningene og hva som må legges ved søknaden. Folk får beskjed om at de kan levere søknad til mellommannen, og deretter vil kandidaten ta dette videre til de som skal behandle den. Det er dermed ikke sagt at alle får søknadene innvilget.

Kandidaten hjelper de som har krav på det, til å få den støtten de skal ha. Dette skjer i god tid før valget. I retur får kandidaten deres politiske stemmer.

Nettverk viktigere enn parti

Juan var mellommann for Adrian og hans parti. Men rett før valget i 2012 så Hagene en valgplakat for et annet parti – der Adrian nå sto som kandidat. Hun ble svært overrasket:

–Jeg lurte veldig på hva som hadde skjedd både med kandidaten og min entusiastiske mellommann som var svært opptatt av det opprinnelige partiet.

Adrian var blitt vraket i nominasjonen og skiftet dermed til et parti med mye mindre.  For dette partiet vinner han så bydelen.

Acopilco var den eneste bydelen i Mexico City de vant.

–For Juans nettverk er personen viktigere enn partiet, sier Hagene. Det er jo personen som har skaffet dem godene.

– Adrian blir nå bydelssjef i tre år og i denne viktige posisjonen kan han gi jobb til mange. Han tar avgjørelser og er en viktig person. Han vant på grunn av nettverkene sine og her ser man at politisk klientelisme fungerer til gjensidig fordel: velgerne fikk goder, kandidaten fikk stemmer og vant valget.

Juan hadde bygget opp et nettverk på noen hundre stemmer.  Han fikk jobb i bydelen fram til nytt valg tre år senere. Han var én av den politiske vinnerens mange mellommenn.

Ingen skam

I faglitteraturen er ofte politisk klientelisme koplet sammen med tvang, gjerne diskutert sammen med kjøp av stemmer og sett på som et onde.

Hagene har derimot sett hvordan et nettverk kan fungere.

Nettverket er åpent og plakater inviterer til nettverksmøter. Det er ikke forbudt å hjelpe hverandre. Landsbyen har tradisjon for å gjøre fellesoppgaver gjennom nettverk.

For deltakerne er dette noe helt annet enn å selge stemmen sin.  Stemmekjøp er forbudt, og salg av stemmer ses på som skambelagt.

Som forsker i felt forsøker Hagen å forstå hva som foregår fra lansbybeoernes side. Hun ser at velferdsordninger ikke når fram til borgerne. Klientelisme kan bidra til at borgerne og ordningene finner hverandre. Dette er samtidig et tegn på at staten ikke fungerer så godt.

For dem er ikke dette en dårlig ting, og de er ikke tvunget til å delta i det, men denne ordningen er langt fra det vi kjenner som demokratiske idealer, sier Hagene.
Og den er også et uttrykk for ulikeverdig samfunnsforhold. De deltar jo fordi de er fattige.

Referanse

Turid Hagene: Political Clientelism in Mexico: Bridging the Gap Between Citizens and the State, Latin American Politics and Society. 2015, Vol. 57, No. 1: 139-162.