Flomskred i Hallingdal sommeren 2007. Slike hendelser er ofte knyttet til kortvarig,intens nedbør og dårlig drenerte skogsbilveier. (Foto: NGI)
Flomskred i Hallingdal sommeren 2007. Slike hendelser er ofte knyttet til kortvarig,intens nedbør og dårlig drenerte skogsbilveier. (Foto: NGI)

Enkle tiltak kan redusere flomskader

Huseiere, grunneiere og myndigheter gjør det de kan for å begrense skadene når flommen rammer. Men hvis vannet bremses slik at det får tid til å trekke ned i grunnen, så går det an å hindre hele flommen.

Publisert

Stadig oftere blir norske tettsteder rammet av flom. Ødelagte veier, biler som kjører seg fast i oversvømmelser og hus som trues av frådende vannmasser, er ikke lenger et uvanlig syn.

Folk som bor i flomutsatte områder, gjør det de kan for å håndtere vannet når og dersom det kommer, men de færreste forsøker å redusere framtidige flommer.

Stoppes høyt oppe

Ved å bremse vannet høyt oppe i et nedbørsområde, kan fremtidige flommer reduseres, mener forskere.

– I andre land har man arbeidet lenge med dette temaet, og flere ulike tiltak har vist seg å ha god effekt for å redusere flom, forklarer Jannes Stolte ved Bioforsk.

Han har ledet et forskningsprosjekt som har sett på ulike tiltak som kan redusere selve flomtoppen.

– Felles for mange av tiltakene er at de ikke først og fremst må gjøres der man forventer en flom, men lenger oppe i samme nedbørsområde, sier Stolte.

Tid til å trekke ned i bakken

Prinsippet for å hindre flom, er å bremse vannet slik at det får tid til å trekke ned i grunnen. Dette kan gjøres på ulike måter.

For eksempel kan overvann ledes inn i naturlige våtmarksområder. Det kan også være aktuelt å bygge store tørre bassenger som står parat til å fylles når vannstanden stiger. Slike bassenger kan anlegges i et skogsområde eller være en del av parker eller idrettsanlegg i byer.

Langs elveleier kan det bygges kvistdammer som vannet renner igjennom, men der jord og sand blir liggende igjen.

Mange tiltak små

Også enkle tiltak hos hver enkelt huseier kan ha stor effekt. Grønne tak, der torv, gress eller andre planter bidrar til å holde på vannet, reduserer vannmengden fra hvert enkelt hus.

Også frakopling av takrenner fra det kommunale avløpssystemet har god effekt og er med på å redusere faren for flom.

– I Norge er det ulike myndigheter som har ansvar for ulike samfunnsoppgaver. Statens vegvesen har ansvar for veiene våre, mens Norges vassdrags- og energidirektorat har ansvar for elvene.

– For å lykkes med et godt flomvern, er det avgjørende at ulike sektorer snakker sammen slik at man sammen kan gjøre fornuftige tiltak i et nedbørsområde, sier Stolte.

Lenker:

Om prosjektet hos Norges forskningsråd: Extreme weather in small catchments: new method for flood protection

På prosjektets hjemmeside hos Bioforsk: Exflood