Merete Vadla Madland leder Det Nasjonale IOR-senteret. De vil skape samarbeid mellom forskningsinstitusjoner, industri og myndigheter om forbedret oljeutvinning. Slagordet er: «Joining forces to recover more».  (Foto: UiS)
Merete Vadla Madland leder Det Nasjonale IOR-senteret. De vil skape samarbeid mellom forskningsinstitusjoner, industri og myndigheter om forbedret oljeutvinning. Slagordet er: «Joining forces to recover more». (Foto: UiS)

Under tellekanten: Mer olje opp på en grønnere og billigere måte

Merete Vadla Madland er sjef for et samarbeid mellom et par hundre forskere, ett universitet, to forskningsinstitusjoner og 11 industripartnere. 

Publisert

Det Nasjonale IOR-senteret

Da Universitetet i Stavanger i 2013 ble tildelt ett av to petrosentre i Norge, var oppdraget til senteret å finne nye løsninger for den norske kontinentalsokkelen ved hjelp av den beste forskningen og nært samarbeid med industrien.

De 11 industripartnerne til senteret går inn med to millioner kroner hvert år. Men de bidrar ikke bare med penger. De er også tett involvert i forskningen.

– Det er viktig at oljeselskapene deltar aktivt og setter kurs for forskningen vår. De hjelper oss å peke ut retningen, og de er med og bestemmer hvilke prosjekter senteret skal satse på, sier senterleder Merete Vadla Madland.

– I motsetning til mange andre sentre, er samtlige av våre partnere aktivt med og setter kurs. De to serviceselskapene Halliburton og Schlumberger bidrar med in-kind, og også de andre selskapene er engasjert i de ulike forskningsaktivitetene gjennom møter med styre og teknisk komite, og gjennom regelmessige seminarer og workshops.

Under tellekanten

I denne spalten prøver vi å komme litt tettere innpå forskerne med et knippe faste spørsmål.

Vi tilbyr forskeren et pustehull fra den seriøse akademiske hverdagen mot at vi blir bedre kjent med personen bak forskningsartiklene og tellekantmaset.

Tellekantsystemet, offisielt kalt publiseringsindikatoren, er et system med kvantitative mål på forskning, som ble innført for universitets- og høyskolesektoren i 2006. Tellekantsystemet har fått mye kritikk, blant annet for at det i stor grad heller legger vekt på forskningens kvantitet enn kvalitet.

Her kan du lese alle artiklene i serien Under tellekanten

Hvem hadde trodd at så mange skulle klare å samarbeide om ett felles mål – å øke oljeutvinningen på norsk sokkel?

– Det Nasjonale IOR-senteret ved UiS har klart nettopp det, sier senterleder Merete Vadla Madland.

Hun var den første kvinnelige professoren i reservoarteknologi ved Institutt for petroleumsteknologi på Universitetet i Stavanger.

Hva er reservoarteknologi? Jo, det handler om å beskrive og forutse strømmen av olje, gass og vann gjennom steinformasjonene i et reservoar.  

Søndag 11. februar er FNs internasjonale dag for kvinner og jenter innen forskning. Madland markerer gjerne den dagen.

– Kvinnene er godt representert i Det Nasjonale IOR-senteret. I senteradministrasjonen er seks av åtte kvinner. Også blant doktorgradsstudentene er kvinnene i flertall; ti av de 18 stipendiatene ved senteret er kvinner, sier hun.

Du får ett års forskningsopphold i utlandet. Hvor vil du dra og hvorfor?

– Nå er jeg så heldig at jeg har blitt kjent med flere anerkjente professorer fra universiteter over hele verden gjennom vårt internasjonale samarbeid. Jeg har særlig blitt godt kjent med professor Ann Muggeridge ved Imperial College i London, så jeg kunne gjerne tenkt meg et opphold der.

– Vi er også så heldige å ha fått til et fruktbart samarbeid med Eizo Nakamura ved Okayama University i Misasa i Japan, som har flere publikasjoner i Nature og Science. Nå har også jeg, i samarbeid med flere av våre studenter og seniorforskere, vært så heldig å få publisere vitenskapelige artikler sammen med ham.

Hva ser du helst på TV, «Farmen» eller «Forsker grand prix»?

– Jeg har vært med på «Forsker grand prix» og har også sett det på TV. Det var utrolig kjekt å følge med på det fra salen. «Farmen» interesserer meg ikke.

Hva synes du er morsomst, å undervise eller å forske?

– Jeg synes det var helt fantastisk å undervise da jeg gjorde det. Nå synes jeg forskningen er mest givende. Selv om mesteparten av tiden går til forskning og ledelse, er jeg veileder for flere master- og doktorgradsstudenter. Det er jo også en form for undervisning.

Hvilke tre vitenskapshelter ville du invitert til firestjerners teselskap?

– Uten tvil Marie Curie. Jeg tiltrekkes av fysikere med kjemikunnskaper. Skulle jeg valgt om igjen, ville jeg blitt fysiker. Fysikken kan forklare det meste.

– Louis Pasteur – det må være helt fantastisk å oppdage noe som kan være så livsendrende for menneskeheten så langt fram i tid.

– Niels Henrik Abel fra Finnøy, deler av min slekt er derfra. Onkel Knut fortalte mye om ham under oppveksten. Jeg kunne nok selv endt opp som matematiker. Jeg har helt fra barneskolen av vært glad i matematikk. Mor og far inspirerte meg til å fordype meg i faget.

Faguttrykk du elsker?

IOR eller Improved Oil Recovery går ofte under begrepet «økt oljeutvinning» på norsk. Madland fortrekker å oversette det til «forbedret oljeutvinning». Og det er dette faguttrykket hun liker best. 

– Vi driver ikke med økt oljeutvinning uten å tenke på kost og miljø. IOR skal også være kostnadseffektivt, og utvinningen skal skje ved hjelp av miljøvennlige metoder. 

Faguttrykk du hater?

– Ingen, jeg hater ingenting. Hjemme hos oss prøver vi å unngå ordet «hate». Skulle jeg nevnt noe, må det være at innen mitt fagfelt er det ekstremt mange forkortelser. Du skal ikke bevege deg langt fra ditt eget felt før du ikke forstår noen ting. Bruk av forkortelser er ekstremt ekskluderende.

Nobelpris eller verdens beste mamma?

– Ingen av delene. Godt nok er ofte det beste.

Finnes det noe positivt å si om tellekantsystemet?

– Ja, det motiverer til å være synlig og å dele forskningen med andre, det er positivt. Men inndelingen med de ulike nivåene er jeg nødvendigvis ikke enig i. Det er på tide at vi tar et oppgjør med inndelingssystemet og kanskje diskuterer ordningen på nytt.

Hvilket paradigmeskifte eller vitenskapelig funn skulle du ønske at du hadde vært en del av?

– Jeg synes allerede at jeg gjennom Det Nasjonale IOR-senteret er på vei mot et slags paradigmeskifte. Det at vi har klart å skape et så godt og aktivt samarbeid på tvers av akademia, industri og myndigheter – både nasjonalt og internasjonalt, synes jeg er en stor seier. Det er ganske unikt innen vårt felt.

Kvalitativ eller kvantitativ metode?

– Definitivt kvantitativ innen min egen forskning. Men innenfor mange andre fagfelt vil man være avhengig av begge metodene for å oppnå en bedre forståelse.