Både høyt blodtrykk før svangerskapet, høyt blodtrykk i svangerskapet og svangerskapsforgiftning er assosiert med lavere risiko for å utvikle brystkreft, ifølge ny studie. (Illustrasjonsfoto: Brittany Riboldi / Shutterstock / NTB scanpix)
Tidlig fødsel koblet til økt fare for eggstokkreft
Samtidig er svangerskapsforgiftning koblet til lavere risiko for å få brystkreft. Forskere har sett nærmere på komplikasjoner under svangerskapet og kreftrisiko senere i livet.
– Svangerskap har betydning for kvinnens helse senere i livet, sier professor i epidemiologi Tone Bjørge.
Sammen med kolleger koordinerer hun et stort nordisk samarbeidsprosjekt, med data fra fødsler fra over 1,4 millioner kvinner i Danmark, Finland, Norge og Sverige.
De undersøker sammenhenger mellom antall barn man har og forhold ved svangerskapet, inklusive svangerskapskomplikasjoner, og risiko for å få ulike krefttyper senere i livet.
Forskerne har undersøkt data fra cirka 11 000 kvinner som har utviklet eggstokkreft og sammenlignet dette med en kontrollgruppe som var ti ganger så stor. De viste seg at det var en kobling mellom å føde for tidlig og å få eggstokkreft senere i livet.
Samtidig var høy alder ved første og siste fødsel og økende antall svangerskap, assosiert med mindre fare for å få denne krefttypen.
Kan bare spekulere i årsaker
Bjørge og hennes kolleger fra Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen driver med epidemiologisk forskning. Det vil si at de undersøker helse i et befolkningsperspektiv.
Konkret betyr det at de samler sammen helsedata og analyserer disse.
– I epidemiologisk forskning kan vi si noe om risiko for sykdom i befolkningsgrupper, og vi ser etter mulige årsakssammenhenger, forteller forskeren.
De spesifikke årsaksmekanismene som ligger bak koblingen mellom ulike forhold ved graviditet og senere kreftsykdommer, kan de imidlertid bare spekulere i.
Mindre fare for brystkreft hos de med høyt blodtrykk
I de nordiske landene har de samlet inn data om gravide i nasjonale fødselsregistre helt tilbake fra slutten av 1960-tallet og koblet disse opplysningene mot data fra nasjonale kreftregistre, noe som gir store datasett.
– Det er et fruktbart samarbeid, bekrefter Bjørge.
I tilfellet brystkreft analyserte de informasjon fra over 116 000 kvinner med sykdommen og sammenstilte den med informasjon om over en million friske kvinner.
Her fant de at både høyt blodtrykk før svangerskapet, høyt blodtrykk i svangerskapet og svangerskapsforgiftning, var assosiert med lavere risiko for å utvikle brystkreft.
Forskningsteamet har også undersøkt om det er en assosiasjon mellom hvor mange barn man har og risiko for å utvikle tarmkreft, uten å finne en sammenheng her.
Referanser:
Bjørge, T. m.fl: Reproductive history and risk of colorectal adenocarcinoma in parous women: a Nordic population-based case-control study. British Journal of Cancer. (2016) (Sammendrag) doi: 10.1038/bjc.2016.315
Troisi, R. m.fl: Pregnancy complications and subsequent breast cancer risk in the mother: a Nordic population-based case-control study. International journal of cancer. (2018) (Sammendrag) doi: 10.1002/ijc.31600.
Skjöld, C. m.fl: Preterm delivery is associated with an increased risk of epithelial ovarian cancer among parous women. International journal of cancer. (2018) (Sammendrag) doi: 10.1002/ijc.31581
Troisi, R. m.fl: The role of pregnancy, perinatal factors and hormones in maternal cancer risk: a review of the evidence. Journal of internal medicine. (2018) (Sammendrag) doi: 10.1111/joim.12747
