– Brystkreft er ikke bare brystkreft. Hver enkelt kreftsvulst er unik, og vi undersøker kreftens «fingeravtrykk». På denne måten får vi et bilde av hver enkelt svulst, og dette kan danne grunnlag for skreddersydd behandling tilpasset den konkrete pasient, sier forsker Lars A. Akslen. (Foto: Kim E. Andreassen / UiB)
– Brystkreft er ikke bare brystkreft. Hver enkelt kreftsvulst er unik, og vi undersøker kreftens «fingeravtrykk». På denne måten får vi et bilde av hver enkelt svulst, og dette kan danne grunnlag for skreddersydd behandling tilpasset den konkrete pasient, sier forsker Lars A. Akslen. (Foto: Kim E. Andreassen / UiB)

Kreftens unike fingeravtrykk kan være nøkkelen til bedre behandling

Hver enkelt kreftsvulst er unik. Det kan gi grunnlag for skreddersydd behandling til hver enkelt pasient.

Published

Lars A. Akslen leder et team med kreftforskere som undersøker hvordan de kan skreddersy kreftbehandling til den enkelte.

Han forklarer:

– Brystkreft er ikke bare brystkreft. Hver enkelt kreftsvulst er unik, og vi undersøker kreftens fingeravtrykk, det vil si proteinmønstre eller biomarkører, i et mikroskop. På denne måten får vi et bilde av hver enkelt svulst, og dette kan danne grunnlag for skreddersydd behandling tilpasset den konkrete pasient, forteller forskeren.

Det er dette som er det nye i kreftforskningen: persontilpasset diagnostikk og behandling.

Forskningen er fortsatt i startgropen, men brukes i behandling i dag. Forskerne jobber mye med å utvikle såkalte biologiske medisiner, som angriper bestemte signalveier i kreftsvulsten, slik at den blir hindret i å utvikle seg.

En annen innfallsvinkel er å undersøke om det er medisiner som i dag er i bruk i behandling av andre sykdommer, som kan hemme vekst og spredning av kreft.

Akslen sammenligner det med å bruke gamle hjul på en ny bil. På fagspråket heter det «repurposing medicine».

– Hvorfor finne opp hjulet på nytt? Dette er ytterst spennende forskning, sier Akslen, som nylig fortalte om forskningen sin på Litteraturhuset i Bergen.

Flere får kreft, men det er ikke flere som dør

Akslen anslår at om lag 32 000 nordmenn får kreft i året. På toppen er brystkreft for kvinner, og prostatakreft for menn. Deretter er de vanligste krefttypene lungekreft og kreft i tarmsystemet.

– Krefthyppigheten øker, sier forskeren, som holder til ved Center for Cancer Biomarkers (CCBIO), UiB.

En årsak er at vi blir stadig eldre. Risikoen for å få kreft øker med alderen, ifølge Kreftregisteret.

Samtidig er dødeligheten av kreft i befolkningen mer stabil. Akslen tror det skyldes en kombinasjon av flere forhold:

Screeningprogrammer gjør at man oppdager kreften på et tidligere stadium. For eksempel har rutinemessige celleprøver av livmorhalstappen til kvinner gjort at det oppdages mulige forløp til livmorhalskreft tidlig. Dette, kombinert med en mer målrettet behandling, kan gjøre at flere slipper unna en kreftdiagnose med livet i behold.

Kan føre til overbehandling

Forskeren utelukker heller ikke muligheten for at screeningprogrammer som dette kan føre til overbehandling. Det er ikke alle typer kreft som trenger like omfattende behandling. Overbehandling, ofte med mye bivirkninger, er et problem.

Det finnes dessuten kreftceller som gir mer risiko for tilbakefall av sykdommen, men hvilke?

Ved å identifisere kreftsvulstens unike fingeravtrykk håper forskerne i CCBIO at de i framtiden kommer nærmere et svar på hvilke svulster som krever hvilken type inngripen og oppfølging. Akslen kaller forskningsgruppen sin for spåmenn:

– Vi ønsker å bruke biomarkører til å spå om fremtiden, sier han.

Hva er kostnadseffektivt?

Forskningen har også en samfunnsøkonomisk slagside. På en side bruker man milliarder av kroner på medisiner som kanskje bare kan hjelpe noen få, som igjen blir så dyre at kun de rikeste har råd til den.

Samtidig kan mer målrettet forskning gjøre at færre blir får feil eller for mye behandling. Akslen og hans kolleger har en studie på gang som ser nærmere på helseøkonomien:

– I prosjektet forsøker vi å finne svar på spørsmål som: Hva er kostnadseffektivt? Hvordan kan vi bedre kostnadseffektiviteten for samfunnet og den enkelte pasient?

I vinden

Akslen ser at det nå satses enormt på utvikling av det de kaller biologisk medisin:

– Vi står ved begynnelsen av en enorm utvikling, og dette er noe det satses på av for eksempel farmasøytiske selskap.

Et eksempel på et selskap som har tatt tak i denne muligheten er BerGenBio. Selskapet jobber med å utvikle en medisin som hemmer en helt spesiell reseptor, eller protein, kalt AXL, som de har sett finnes på kreftceller.

Håpet er at reseptorhemmeren for AXL, som heter BGB324, skal kunne bli en medisin som hindrer kreften i å spre seg. Flere kliniske studier pågår nå for å belyse dette.

Selv om BerGenBio er knyttet til CCBIO, synes Akslen det er et godt eksempel på hvordan det nå jobbes i dette feltet:

– Proteinet AXL er en biomarkør, og reseptorhemmeren er en biologisk medisin, rettet mot å hindre kreften fra å utvikle seg, forteller Akslen

Leve med kreft?

– Primærmålsettingen er å redusere vekst og spredning av sykdommen, forteller Akslen.

For forskerne står imidlertid alltid hensynet til pasienten i høysetet. Det viktigste i praksis er som regel å gjøre pasientenes usikkerhet omkring en kreftdiagnose mindre. I noen tilfeller kan det være mulig å fjerne alle kreftceller hos pasientene, i andre situasjoner er det mer snakk om å holde sykdommen stabil:

– Det er ikke i alle tilfeller vi klarer å ta knekken på kreftcellene. Noen ganger kan vi holde kreften i sjakk med medikamenter slik at pasienten føler seg frisk, selv med en kreftdiagnose. Det viktigste er å sikre pasienten, og gi så gode svar som mulig, konkluderer forskeren.