Proteinet som trekker i tanntrådene

Donald Gullberg og kollegene hans har forsket på proteinet integrin alpha 11 i over 10 år. I en ny artikkel viser de at det har en viktig funksjon i tannutvikling hos mus. Nå vil forskerne se om det også kan ha en rolle i kreftutvikling hos mennesker.

Mus som ikke har genet til dette proteinet får nemlig problemer med tennene sine, og sliter derfor med å ta til seg næring.

- Selv om de unge musene har tenner, mangler de hos de eldre, forklarer Gullberg.

Forskerne har funnet ut at integrin alpha 11 har viktig betydning for tannerupsjonen - den prosessen som gjør at tenner vokser til. Proteinet drar bokstavelig talt prosessen i gang:

- Det får spesielle bindevevsceller til å trekke i kollagen-tråder, noe som får fortennene til å utvikle seg, forklarer han. Kollagen er et protein som kan danne lange, sterke fibre, og er det proteinet det er mest av i bindevev.

Oppregulert i kreftsvulster

Hva har så dette med kreft å gjøre? Jo, samtidig har nemlig en forskergruppe i Canada studert hva som skjer med genreguleringen rundt lungekreftsvulster.

Og der har de gjort en interessant observasjon: I bindevevet rundt svulsten, men ikke i svulsten selv, er genet for integrin alpha 11 oppregulert. De to gruppene har derfor innledet et samarbeid, for å se nærmere på hva som skjer i vevet rundt selve kreftsvulsten.

- Kreftforskning dreier seg ikke bare om å studere selve tumoren. Det foregår også et samspill mellom svulsten og vevet rundt, som mange forskere har sett nærmere på de siste årene.

- Svulster er for eksempel avhengige av angiogenese, tilvekst av nye blodkar, for å overleve. Det kan også tenkes at det er et samspill mellom svulstvevet og bindevevet som ligger rundt, der integriner kan spille en rolle, sier Gullberg.

Oppdaget nytt protein

Opprinnelig var Gullberg ute etter å studere gener som var involvert i muskelutvikling. Det var dette forskergruppen hans var på jakt etter da de oppdaget et nytt protein på nittitallet, som viste seg å være beslektet med integrinene.

"Professor Donald Gullberg. (Foto: Lars Holger Ursin)"
"Professor Donald Gullberg. (Foto: Lars Holger Ursin)"

- Dette var i den pre-genomiske æraen, før det menneskelige genomet var ferdig kartlagt. Da var det fortsatt mulig å oppdage enkeltgener - i dag har man oversikt over alle genene, men ikke funksjonene deres, sier Gullberg.

Funksjonen til proteinet forskergruppen hans oppdaget, som altså fikk navnet integrin alfa 11, var lenge et mysterium, selv etter at forskerne fikk slått ut genet hos mus - såkalte knockout-mus.

Døde etter ett år

- I begynnelsen så vi ikke noe uvanlig ved dem, de så ut til å fungere normalt. Men de var mer spede av vekst enn vanlige mus, og da de nådde ett års alder begynte de å dø, forteller Gullberg.

Forskerne tok musene med til en veterinær for å få forklaringen. Der fikk de raskt konstatert at musene var underernærte, og at tannutviklingen deres ikke var kommet skikkelg i gang.

Hos vanlige mus utvikler nemlig de to store gnagerfortennene seg gjennom hele livet - men hos musene uten integrin alfa 11 fungerte ikke mekanismen som drev utviklingen fremover.

Dermed måtte Gullberg og kollegene hans lete etter en mekanisme i et helt annet organ enn det de begynte å studere.

- Vi visste heller ikke mye om tenner. Det var jo muskelutvikling vi studerte, ler han.

Sammenheng med periodontitt?

Snart kom imidlertid forskerne på sporet av mekanismen. Den viste seg ikke å være knyttet til selve tannen, men til vevet rundt.

- Rundt tennene sitter det spesielle bindevevsceller som kalles fibroblaster. Det er disse som trekker i kollagen-trådene, forklarer Gullberg.

Han og kollegene har stått på for å få publisert dette i et bra tidsskrift - og slapp til slutt til, i Molecular and Cellular Biology. Nå vil de løfte blikket og jobbe videre.

Blant annet vil de forsøke å teste en teori om at proteinet - når det ikke fungerer optimalt - kan disponere pasienter for periodontitt. I tillegg har møtet med de canadiske kreftresultatene ledet dem inn på helt nye spor - og et nytt vitenskapelig samarbeid.

Komplekse årsakssammenhenger

- Vi ønsker å se på betydningen av slike bindevevsceller, fibroblastene, og om de har en stråmannfunksjon når forskjellige typer kreftsvulster vokser, på samme måte som de har det hos mus i tannutviklingen, sier Gullberg.

Han er samtidig raskt ute og tar forbehold:

- Vi tror det er mer komplekst enn at du kan slå ut ett protein, og dermed kvitte deg med svulsten. Blant annet er det nok også ulike typer fibroblaster som er involvert i ulike typer tumorer.

- Det er uansett slående, som forsker blir du raskt ydmyk i forhold til hvor komplekse årsakssammenhenger som er involvert, understreker Gullberg.

Powered by Labrador CMS