Alle dyr handler emosjonelt.

Med andre ord lar vi en impulsiv fysiologisk respons på noe vi ser eller opplever, styre handlingen vår istedenfor å la fornuften bestemme.

Man skulle kanskje tro dette ville svekke overlevelsesevnen, men det gjør det ikke – i alle fall ikke for fisk.

– Det gjør heller bestandene bedre rustet til å videreutvikle seg når miljøforholdene tilsier det, sier Jarl Giske, professor ved Institutt for biologi, UiB

Funnet ble publisert  i tidsskriftet Proceedings of the Royal Society of London series B, Biological Sciences.

Oppfatter frykt og sult på ulike måter

Studien ble gjort av et forskerteam ved Hjortsenteret for marin økosystemdynamikk i Bergen, bestående av forskere fra Universitetet i Bergen, Uni Research og University of California Santa Cruz.

Forskerne studerte laksesild som lever på 100 til 300 meters dyp i mange norske fjorder og i Norskehavet.

Ved hjelp av en matematisk modell for emosjonell atferd, fant de at det i en bestand av laksesild er  betydelig variasjon i fiskenes oppfatning av frykt og sult.

Dette fører også til at de handler på ulike måter i den samme situasjonen.

– Vi fant at noen fisker var svært redde for rovdyr og lys, mens andre nesten ikke hadde frykt, sier Giske. 

Fiskenes sult-nivå hadde også betydning for fryktfølelsen. De som var sultne, konsentrete seg om å skaffe mat, og tenkte ikke så mye på å være redde.

De som ikke var så sultne, var mye oftere redde.

Noen fisker ble sultne fordi de så mat, andre hovedsakelig fordi magen rumlet. Andre igjen var sultne rett og slett fordi de ikke var lettskremte.

– Vi oppdaget at de ulike veiene frem til samme emosjon, gjør at fiskebestandene utvikler mange ulike gener, sier Giske.

Emosjonene begrenser også fisken

Bestanden i sin helhet tjener altså på at fiskene handler emosjonelt.

For den individuelle fisk, kan emosjonene imidlertid være begrensende.

Det fant det samme forskerteamet ut i en studie publisert i «The American Naturalist» i desember 2013.

– Vi fant at fiskenes emosjonelle valg fører til at det utvikler seg arvelige personlighetsvariasjoner i bestandene, sier Giske. 

Blant annet var det en del einstøinger som ikke likte selskap av konkurrenter når de var sulte. Andre fisker igjen var sosiale og spiste gjerne i store grupper.

Selv om emosjoner stort sett hjelper dyr til å gjøre gode valg, fant forskerne at noen personlighetstrekk hindret dem fra dette.

– En fisk, som for eksempel er redd for den minste ting, eller en fisk som ikke liker å spise sammen med andre fisker, kan komme til å velge bort det beste stedet å finne mat, sier forskeren.

Ny modell for emosjonell atferd

Til bruk i de to studiene utviklet forskerne en ny matematisk modell som  beskriver emosjonell atferd.

Tidligere har all modellering av dyrs atferd vært basert på at dyrene tar rasjonelle valg, noe de i praksis aldri gjør, men som er mye lettere å regne ut. 

Den nye modellen kan også brukes for å modellere andre dyrs emosjonelle atferd.

Referanse: 

Jarl Giske m.fl.: The emotion system promotes diversity and evolvability. Proceedings of the Royal Society of London series B, Biological Sciences. August 2014.