Hvorfor synger noen med en flat og presset stemme, og andre med en rik og klangfull? Den aller viktigste årsaken er strupehodets plassering i halsen:

Høyt strupehode gir en presset intonasjon. Lavt strupehode gir større klangbunn og rikere lyd.

En klassisk sanger må altså bestrebe seg på å holde sitt strupehode lavt - i tillegg til at samspillet mellom stemmebånd, pust, muskulatur og mellomgulv bør klaffe.

Dette vet både sangere og sangpedagoger. Men hvordan vet de at det klaffer - eller at det ikke gjør det?

Fire fag

Man kommer langt med øyne og ører, intuisjon og erfaring. Men når en operasanger, en ultralydprofessor, en stemmeforsker og en musikkteknolog slår seg sammen, begynner det å bli vitenskap.

Kåre Bjørkøy er operasanger og professor ved Musikkonservatoriet på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), der han underviser i klassisk sang.

Ved NTNU arbeider også Frank Ekeberg som førsteamanuensis i musikkteknologi, og Hans Torp som ultralydprofessor ved Det medisinske fakultet. Viggo Pettersen er professor i sang og stemmeforskning ved Universitetet i Stavanger, og har en medisinsk doktorgrad fra NTNU.

Sammen har disse fire utarbeidet splitter nye metoder for å finne mer ut hva som skjer når vi tar en trall.

Helhetsbilde

Ved å trikse med ultralydteknologien har professor Hans Torp fått til en ny type bilder: Når han holder en ultralydprobe mot strupen på en som synger, får han opp bilder som viser hvordan stemmebånd og strupehode beveger seg.

Samtidig foregår andre målinger: Det er stemmeopptak som dissekerer lydene i sangerens stemme, og viser grafisk hvordan klangene i den dannes, og det er måling av muskelspenninger i nakke, bryst og mageregion.

Kombinasjonen gjør at stemmeforskerne stadig mer nærmer seg et helhetsbilde de tidligere har manglet.

Les mer om stemmeforskning og ultralyd i Gemini nr 5/2007