Kroppen i mørk utakt

Den mørke årstiden nærmer seg, og mange vil oppleve et rot i døgnrytmen. Men det kan være nok med en kort periode kraftig lys på en bestemt tid av dagen for å skape orden igjen. 

Publisert

Særlig i Nord-Norge er remedier for mørketidsproblemer et vanlig diskusjonstema i sene høstdager.

Noen sverger til lyslamper, andre mener at trening er tingen for å holde døgnrytmen i sjakk.

Professor Karl-Arne Stokkan ved Avdeling for arktisk biologi forteller at begge deler kan hjelpe.

- En lysperiode til riktig tid hver dag kan synkronisere døgnrytmen for enkelte organismer. Planter trenger ikke mer enn et kraftig blink på et tusendels sekund for å få sin rytme synkronisert.

- Hos mennesker kan en halvtime med lyslampen tidlig på morgenen være hjelpsomt. Det er ikke nødvendigvis mengden av lys som gis som er viktig, men når på dagen lyset kommer. Også en joggetur på en tidlig morgen kan hjelpe, sier Stokkan.

Samfunnsrytme

- Lyslamper fungerer fordi mennesker som art er aktiv i den lyse delen av døgnet. Jogging kan også hjelpe fordi både lyset og aktiviteten forteller kroppen at “nå begynner dagen”.

Stokkan påpeker at også faste måltider og arbeidsforpliktelser kan hjelpe med å holde døgnrytmen på en stødig kurs.

- Det at du liker jobben din og ser fram til den kan faktisk hjelpe til å synkronisere døgnrytmen din.

- Også forventningene samfunnet har til din deltagelse, er et rytmisk signal som er i fase med solrytmen, selv når sola er borte. Og ikke undervurder viktigheten av en vekkerklokke, sier han.

Styres av synssansen

Karl-Arne Stokkan er en av Norges fremste eksperter på chronobiologi - som kan oversettes med tidsbiologi, eller klokkebiologi. Han har blant annet forsket på de biologiske rytmene til arktiske dyr.

- Alle cellene i kroppen har et rytmisk potensial. Dette er genetisk betinget. Alle organer har derfor en egen klokke, men ‘leverklokken’ og ‘hjerteklokken’ tikker ikke alltid i takt.

- De må styres av en dirigent i hjernen som får orkesteret av kroppens organer til å spille i takt, sier Stokkan.

Den viktigste ytre påvirkningen av vår rytme er solen.

- Menneskekroppens rytme styres av synssansen. Lys og mørke formidles til hjernen via spesielle celler i øyet, forklarer Stokkan.

Nerver fra øynene fører signalene til en del av hjernen som kalles rytmesentret og videre til pinealkjertelen,

Her produseres hormonet melatonin, og sammen med andre signaler fra rytmesentret sendes melatonin ut i kroppen for å synkronisere klokkene i de forskjellige organene.

En viktig mottaker for denne informasjonen er det området i hjernen som styrer søvnrytmen.

Hvorfor plages vi i mørketiden?

En del av døgnrytmen gjør at kroppstemperaturen begynner å stige om morgenen, to-tre timer før vi vanligvis våkner. Denne oppvarmingen av kroppen er en del av vår oppvåkningsprosess.

Når sola blir borte og kroppen ikke får sin vante synkronisering utenfra kan man få en tilstand hvor de indre rytmene spiller i hver sin takt. Da kan man for eksempel våkne om natta varm og svett fordi kroppstemperaturen rett og slett er i utakt med søvnrytmen.

- Man får såkalt frittløpende rytmer når de er frikoblet fra synkronisering utenfra. Organene kan da miste noe av sin kommunikasjon med hverandre.

- Dette er ikke en særlig behagelig situasjon, men oppleves sjelden fordi det finnes så mange andre signaler som kan synkronisere våre indre rytmer, sier Stokkan.

Mørketidshormonet

Melatonin produseres bare når det er mørkt. Og da er det nærliggende å anta at det produseres mer melatonin i mørketiden. Men er dette noe som i sin tur fører til at vi er trøttere om morgenen i de mørke novemberdager?

- Selv om melatonin kan ha en trøtthetseffekt på noen, er det ikke noen god sovemedisin: både nattaktive og dagaktive dyr produserer melatonin om natta.

- Man kan heller si at det styrer en søvnklokke som endrer kroppsfunksjoner og setter deg i en nattilstand, forteller Stokkan.

- Lyslamper kan sette melatoninproduksjonen på rett spor, men det finnes nok ingen enkle løsninger på døgnvillhet i den mørke tiden. Mest fordi vi mennesker er kompliserte vesener.

Men kanskje skal man ikke klage for mye: Svalbardreinen mister døgrytmen sin helt i den mørke og lyse tiden på året, noe dyret utnytter til sin fordel.

Mer effektive kreftmedisiner

Lenge trodde man at alle levende organismer søkte å oppnå stabilitet, såkalt homeostase, på en slik måte at alt er helt konstant. Nå vet man at kroppen er et rytmisk system og at rytmene bidrar til stabilitet i forhold til ytre påvirkninger.

Mange leger har fortsatt vansker med å akseptere at menneskekroppen er rytmisk. Imidlertid er mange viktige medisinske behandlinger basert på kunnskap om chronobiologi, ifølge forskeren.

- Professor Ole Didrik Lærum og hans gruppe ved Universitetet i Bergen bruker biologiske rytmer for å optimalisere medisineringen av kreftpasienter. Egenskapene for cellegift endrer seg gjennom døgnet.

Karl-Arne Stokkan. (Foto: Aase Wynn)
Karl-Arne Stokkan. (Foto: Aase Wynn)

- Det er rett og slett tider på døgnet da cellegift er mer giftig for kreftceller enn for resten av kroppen, sier Stokkan.

Også chronotypi er en godt kjent gren av chronobiologi. Det er den man bruker for å skille mellom morgenfugler og nattugler, A- og B-mennesker.

- En tysk forskningsgruppe har vist at vi er født som A-mennesker. Utover i tenårene blir vi mer B-mennesker før vi i 18-19-års-alderen igjen blir mer A-typer.

- Det er derfor blitt hevdet at det er lite lurt å ha 17-åringer på skolebenken klokka 8 om morgenen. Som B-mennesker er de lite motivert for lærdom på den tiden av døgnet, avslutter Stokkan.