Nesten tre av fire norske 18-åringer har hull eller har blitt behandlet for hull i tennene.
De aller fleste har fått hull i tyggeflatene av jekslene. Det er fordi det er vanskelig å holde dem rene. Tyggeflatene har groper og furer, eller fissurer, hvor bakterier og sukker kan bli liggende – den perfekte oppskriften på hull.
Tannleger kan forebygge slike hull på to måter. Den ene metoden er relativt enkel, men må gjentas flere ganger. Den andre er mer komplisert, men trenger bare å gjøres én gang.
Helsemyndighetene anbefaler i sine nye retningslinjer at tannleger og tannpleiere skal benytte seg mer av den sistnevnte metoden.
Men en ny undersøkelse viser nå at mange behandlere synes metoden er komplisert.
Hvorfor er det slik?
Undersøkelse ga svar
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst gjennomførte i 2017 en spørreundersøkelse blant tannleger og tannpleiere i fylkene Hedmark, Oppland og Østfold. Totalt 189 behandlere ble spurt om rutiner og holdninger til det som kalles fissurforsegling og fluorlakkering. Dette er to av metodene som benyttes for å forebygge hull i tyggeflatene.
Fluorlakkering er den enkleste metoden av de to. Her rengjør behandleren tannen og pensler den med fluorlakk. Lakken har en høy konsentrasjon av fluor.
Dette kan stanse utviklingen av begynnende hull og må gjentas flere ganger.
Fissurforsegling er hakket mer komplisert. Her må behandleren rengjøre gropene og furene i tannen, før den tørkes helt. Så legger tannlegen eller tannpleieren et tynt plastmateriale som stivner og fungerer som et permanent lokk over ujevnhetene.
Dette stopper også utviklingen av begynnende hull, og behandlingen må bare gjøres en gang. Så lenge forseglingen er intakt, kan den beskytte tannen i flere år.
Til gjengjeld tar det lengre tid og det er dyrere å gjennomføre enn fluorlakkering.
Begge behandlingene benyttes først og fremst på tyggeflaten på de permanente jekslene dersom det er vanskelig å holde flaten ren, eller tennene har begynnende hull. Både tannleger og tannpleiere kan utføre behandlingene.
- Dette er to velkjente metoder som benyttes for å forebygge hull i tennene, både nasjonalt og internasjonalt, forteller Rasa Skudutyte-Rysstad ved TkØ, en av forskerne i spørreundersøkelsen.
Fissurforsegling oppfattes som vanskelig
Ifølge undersøkelsen er både tannlegene og tannpleierne positive til fissurforsegling, og litt over halvparten svarte at de ville foretrekke denne behandlingen fremfor fluorlakk for å forebygge hull på tyggeflater.
Samtidig svarte 61 prosent at fissurforsegling er en teknisk krevende prosedyre og 71 prosent at det er vanskelig å utføre på barn.
– Det var flere tannpleiere enn tannleger som syntes det kan være utfordrende å legge fissurforsegling, og spesielt hos små barn. Dette kan kanskje forklares ved at tannleger kan få assistanse av tannhelsesekretær og har mer erfaring enn tannpleierne i tekniske prosedyrer, og er dermed mer trygge på fissurforseglinger, forklarer Skudutyte-Rysstad.
– Behandlere med mer enn ti års erfaring hadde mindre positive holdninger til fissurforsegling sammenliknet med dem som var yngre. Dette kan kanskje forklares med at det har vært økt fokus på metoden i utdanningen de senere år, sier Skudutyte-Rysstad.
Stor forskjell mellom fylkene
Spørreundersøkelsen ble gjennomført i Hedmark, Oppland og Østfold, og det viste seg å være store forskjeller i bruk av metode mellom fylkene. Det var langt flere i Oppland og Hedmark som foretrakk fissurforsegling enn i Østfold.
– Dette var overraskende og vi trenger mer forskning for å kunne gi forklaring på denne variasjonen i bruk av metodene, men det kan tenkes at intern kultur eller lokale retningslinjer er årsaker til at Østfold foretrekker fluorlakk fremfor fissurforsegling, mener Skudutyte-Rysstad.
Ifølge fylkestannlegen i Østfold, Per David Søhoel, så har det ikke vært noe sentrale føringer fra tannhelsetjenesten i Østfold på bruk av fissurforsegling, før de nye nasjonale retningslinjene for tannbehandling av barn og unge ble innført i 2018. Dette har dermed vært opp til den enkelte klinikk og ansatt.
Hva skyldes de regionale forskjellene?
– Jeg hadde praksisperioden min som tannlege i Hedmark, og allerede for ti år siden var det mye fokus der på fissurforsegling på barn. Det var veldig innarbeidet på alle klinikkene fikk jeg inntrykk av, og dette fokuset på fissurforsegling har det ikke vært i Østfold, sier klinikksjefen i Halden, Svetlana Kobets.
– Og når du gjør en behandling ofte, blir du tryggere og flinkere til det. Gjør du det sjeldent, blir du mer utrygg og velger en enklere behandling, som i dette tilfellet fluorlakk, fortsetter Kobets.
Tannpleier Zohra Zakhi på Moss tannklinikk er også enig i dette.
– Vi jobber alene som tannpleiere, og da er det enklere å legge fluorlakk enn å fissurforsegle, som både er mer tidkrevende og mer teknisk utfordrende. Men vi legger fissurforsegling på alle risikopasienter, og det er det viktigste, sier Zakhi.
Nye retningslinjer for forebyggende behandling
Ifølge Helsedirektoratet benyttes fissurforsegling mer i Sverige, Finland og Danmark enn i Norge.
I oktober 2018 kom den nye nasjonale faglige retningslinjen Tannhelsetjenester til barn og unge «Tannbarn», hvor Helsedirektoratet har en sterk anbefaling om at behandlere bruker fissurforsegling hos barn og unge med høy eller moderat risiko for å utvikle hull.
Direktoratet foreslår at tannhelsetjenesten skal iverksette denne retningslinjen over fire år, noe som vil innebære ekstra behov for tannleger og tannpleiere, i tillegg til økte utgifter til materialer.
– Hva tenker Helsedirektoratet om at tannhelsepersonell synes det er vanskelig å fissurforsegle?
– Det er fullt forståelig at de som ikke er vant til å fissurforsegle opplever det som vanskelig. Men dette representerer en barriere mot å utføre anbefalingen, og det synes å være behov for opplæring og veiledning. Det er fylkeskommunens ansvar å sørge for at anbefalingene etterleves, sier Ragnhild Nordengen, seniorrådgiver i Helsedirektoratet og prosjektansvarlig for «TannBarn».
Hun oppfordrer både ledelse og ansatte om å ta kontakt med henne dersom de trenger tips til hvordan de skal innføre metoden.
Best dokumentert
– Anbefalingene om fissurforsegling er av de anbefalingene som er best dokumentert i forskningen, både når det gjelder forebyggende effekt over tid og kostnadseffektivitet. Men fullstendig tørrlegging er nødvendig for å få et godt resultat, og derfor bør både tannleger og tannpleier ha assistanse under prosedyren. Erfarne behandlere kan nok i noen tilfeller klare seg uten assistanse, forteller Nordengen.
Hun er videre ikke overrasket over at det store forskjeller mellom fylkene på holdningene og rutinene for bruk av fissurforsegling. Og det er nettopp disse forskjellene Helsedirektoratet ønsker å jevne ut med den nasjonale faglige retningslinjen «TannBarn»», det skal være lik behandling uavhengig hvor i landet barnet befinner seg.
Våre nasjonale helsemyndigheter understreker likevel at en av de beste måtene å forebygge hull i tennene på, er å pusse tennene med fluortannkrem to ganger om dagen.
Referanse:
Uhlen, MM, Wang, NJ, Skudutyte-Rysstad R.: Fissure sealants or fluoride varnish? Routines and attitudes among dental health personnel in Norway. Eur Arch Paediatr Dent. (2019) (Sammendrag) doi: 10.1007/s40368-019-00440-w
